Redigerer Wehrmacht (avsnitt)

== Organisasjon ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H12262, Nürnberg, Reichsparteitag, Tag der Wehrmacht.jpg|thumb|Representanter for Wehrmacht på «Dagen for de væpnede styrker» under de tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Rikspartidag Stor-Tyskland|rikspartidag]] [[1938]]: Fra venstre general [[Erhard Milch]], general [[Wilhelm Keitel]], generaloberst [[Walther von Brauchitsch]], genraladmiral [[Erich Raeder]] og kommanderende general for det 13. armekorps friherre [[Maximilian von Weichs]]  {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Wehrmacht besto av [[Heer]] (hæren), [[Kriegsmarine]] (sjøforsvaret) og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] (flyvåpenet). [[Waffen-SS]] (den militære delen av [[Schutzstaffel]]) var formelt direkte underlagt ''[[Reichsführer-SS]]'', noe som gav en viss selvstendighet i forhold til overkommandoen for Wehrmacht, men utover krigen ble Waffen SS knyttet nærmere [[Oberkommando der Wehrmacht|OKW]], [[Oberkommando des Heeres|OKH]] etter som behovet for bedre operativ koordinering ble sterkere da krigen gikk dårligere for Tyskland. I tillegg var etterretningstjenesten [[Abwehr]] underlagt Wehrmacht inntil den ble oppløst etter [[20. juli-attentatet]] mot [[Adolf Hitler]] i [[1944]].

Hver av forsvarsgrenene hadde sin egen ''Oberkommando'' (overkommando). Etter planen skulle Wehrmachts egen overkommando, [[Oberkommando der Wehrmacht]] (OKW), fungere som en overordnet enhet, til samordningen av våpengrenenes operasjoner, slik den gjorde under [Operasjon Weserübung, men OKW endte i praksis opp som en konkurrerende avdeling til hærens overkommando. Hærens overkommando fikk ansvaret for operasjonene på østfronten, mens OKW hadde ansvaret med å styre hærens oppdrag ved andre krigsskueplasser.

På slutten av [[andre verdenskrig]], særlig etter 20. juli-attentatet som hadde utspring i Wehrmachts offiserskorps, ble Hitler mer og mer paranoid og stolte ikke på OKW, men mer på sin egen dømmekraft og militære innsikt som i stor grad var basert på hans personlige opplevelser i [[skyttergrav]]en under [[første verdenskrig]]. Han tok derfor mer eller mindre over rollen til OKW.

Wehrmacht var den eneste institusjonen med styrke nok til å kunne velte det nasjonalsosialistiske regimet, og da krigslykken snudde, skjerpet SS disiplinen og slo hardt ned på misnøye. Det totale antall tyske soldater som ble henrettet for angivelige disiplinærbrudd, anslås til nærmere 15 000.<ref>Omer Bartov: ''Hitler's Army'', Oxford University Press, New York 1991, ISBN 0-19-506879-3</ref> professor Sönke Neitzel anslår at om lag 20 tusen dødsdommer ble fullbyrdet, til sammenligning henrettet amerikanerne 146 soldater, mens det er anslått at Den røde armé henrettet rundt 150 tusen soldater.<ref>Neitzel 2012, s. 258</ref>