Redigerer
Watergate-skandalen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == [[Fil:Nixon leaving whitehouse.jpg|thumb|Nixon forlater Det hvite hus etter å ha gått av som president, 9. august 1974.]] Det var to reportere som viste spesiell interesse, [[Bob Woodward]] og [[Carl Bernstein]] fra avisen ''[[The Washington Post]]''. I løpet av perioden 1972–1974 jobbet de med å oppklare Watergate-saken mens [[USA]] og resten av verden fulgte med. De hadde et stort nettverk av kilder på lag, og de fikk også hjelp av den mystiske kilden [[Deep Throat (Watergate)|Deep Throat]], som ikke avslørte identiteten sin før [[31. mai]] [[2005]], da tidligere FBI-agent [[Mark Felt|W. Mark Felt]] stod frem. Dette ble etterpå bekreftet av Bob Woodward. Til slutt pekte alle bevis mot [[Det hvite hus]], mot Richard Nixon og hans stab.<ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/samfunn/nord-og-soeramerikansk-historie/watergate-skandalen-to-journalister-feller-richard-nixon|tittel=Watergate-skandalen: To journalister feller Richard Nixon|besøksdato=2019-01-01|dato=2015-07-16|språk=nb|verk=Historie no}}</ref> Det ble kjent at Nixon hadde tatt opp alle samtaler om Watergate-saken på bånd og ble presset av høyesterett til å overlevere disse båndene til etterforskning. Nixon overleverte en del av båndene, men noen nektet han å gi fra seg. Det hele endte i at Richard Nixon erklærte [[8. august]] at han kom til å gå av, som han gjorde neste dag. Ved å gjøre dette slapp han å bli stilt for [[Riksrett (USA)|riksrett]] og kunne kjempe for å beholde båndene som privatperson. Visepresident [[Gerald Ford]] tok over som president og han benådet Nixon og sørget derfor for at han slapp all tiltale. Richard Nixon var den 37. presidenten i USA, men den første som noensinne har gått av som president midt i en termin. Ved at selve presidenten hadde blitt nærmest sparket ut av [[Det hvite hus]], ble det bevist at selv ikke han står over loven. Mange mener dette har fungert positivt med tanke på at det etterpå har vært vanskeligere å drive med korrupsjon og bruke ulovlige hjelpemidler som president. På den andre siden skapte Watergate tanker og ideer om at det amerikanske presidentskapet var fullt av korrupsjon og kriminelle. Richard Nixon kommer mest sannsynlig til å bli husket mest for Watergate-skandalen. I sin avskjedstale sa han følgende: «Only if you have been in the deepest valley, can you ever know how magnificent it is to be on the highest mountain».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/40-ar-siden-richard-nixon-gikk-av-1.11870970|tittel=40 år siden Richard Nixon gikk av|besøksdato=2019-01-01|dato=2014-08-09|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://edition.cnn.com/ALLPOLITICS/1997/gen/resources/watergate/nixon.farewell.html|tittel=AllPolitics - President Richard Nixon's Final Remarks At The White House|besøksdato=2019-01-01|verk=edition.cnn.com}}</ref> Woodward og Bernstein fortalte sin historie i boken ''[[Alle presidentens menn]]'' fra [[1974]]. Denne ble filmet og lansert to år senere med [[Alle presidentens menn (film)|samme tittel]] og hadde [[Robert Redford]] (Woodward) og [[Dustin Hoffman]] (Bernstein) i hovedrollene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/article910391.ece|tittel=Alle presidentens menn - 1976|besøksdato=2019-01-01|språk=no|verk=Filmweb.no}}</ref> Fords benådning av Nixon spilte en betydelig rolle i hans nederlag i [[Presidentvalget i USA 1976|presidentvalget mot Jimmy Carter]] i 1976.<ref>Shane, Scott (29. desember 2006): «For Ford, Pardon Decision Was Always Clear-Cut», ''The New York Times''. s. A1.</ref> I 1977 aksepterte Nixon å bli intervjuet av den britiske journalisten [[David Frost]] i håpet om at det vil bedre hans ettermæle. Basert på et tidligere intervju i 1968,<ref> [http://content.time.com/time/subscriber/article/0,33009,947901-2,00.html «The Nation: David Can Be a Goliath»], ''Time''. 9. mai 1977. [https://web.archive.org/web/20210114215209/http://content.time.com/time/subscriber/article/0,33009,947901-2,00.html Arkivert] fra originalen den 14. januar 2021</ref> mente han at Frost ville være en enkel intervjuer å forholde seg til, men ble forbløffet av Frosts skarpe spørsmål. Intervjuet avslørte hele skandalen for det amerikanske folket og Nixon måtte formelt unnskylde seg, men hans ettermæle forble tilflekket.<ref>Stelter, Brian (1. september 2013): [https://www.nytimes.com/2013/09/02/world/europe/david-frost-known-for-nixon-interview-dead-at-74.html «David Frost, Interviewer Who Got Nixon to Apologize for Watergate, Dies at 74»], ''The New York Times''</ref> En dokumentarisk spillefilm, ''[[Frost/Nixon]]'' fra 2008, er en skildring av dette dramatiske møtet. I kjølvannet av Watergate har frasen «follow the money», på norsk «følg pengesporet», blitt en kjent del av både amerikansk som på andre språk fraser. Det er antatt at det ble fremmet av [[Mark Felt]], spesialagent i FBI, til [[Bob Woodward|Woodward]] og [[Carl Bernstein|Bernstein]]. Denne frasen ble dog aldri benyttet i boken ''[[Alle presidentens menn]]'' fra 1974 og ble ikke assosiert med den før i filmen av samme som ble utgitt i 1976.<ref> «Follow The Money: On The Trail Of Watergate Lore», ''NPR'', 16. juni 2012</ref> I filmen ''Mark Felt: The Man Who Brought Down the White House'' fra 2017 er om Felts rolle i Watergate-skandalen og hans identitet som kilden [[Deep Throat (Watergate)|«Deep Throat»]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon