Redigerer Warszawa (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Royal castle.jpg|miniatyr|venstre|[[Kongeslottet i Warszawa]].]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-695-0423-13, Warschauer Aufstand, flüchtende Zivilisten.jpg|miniatyr|venstre|Befolkning fordrevet av tyske soldater under [[Warszawaoppstanden]] i 1944.]]

Navnet Warszawa kommer fra eiendomsformen til navnet ''Warsz'' (kortformen til navnet ''Warcisław''), altså ''Warszowa'' eller ''Warszewa''. Folkeetymologi avleder derimot navnet fra fiskeren ''Wars'' og [[Wisła]]-sirenen ''Sawa'', kjent fra en populær legende.

Warszawa gjør seg gjeldende blant Europas hovedsteder ikke for sin størrelse, alder eller skjønnhet, men snarere for sin uforgjengelighet. Byen sammenlignes ofte med en [[føniks]] som gang på gang har gjenoppstått fra askene. Etter å ha lidd enorm skade under krigene med Sverige og [[Preussen]] 1655–1656, ble den igjen overfalt i 1794, da den russiske armeen massakrerte bydelen Pragas befolkning. Warszawas mest bemerkelsesverdige overlevelse var allikevel gjenoppstandelsen etter nærmest fullstendig ødeleggelse under [[andre verdenskrig]].

Byen fikk byrettigheter (Magdeburg-rettigheter) i 1334. Den ble sete for hertugen av [[Masovia]], og i 1596 ble den hovedstad for det [[Sverige|svenske]] [[Huset Vasa|Vasa]]-dynastiet som hersket over [[Polen-Litauen]]. Byen har gjennom historien vært okkupert av mange naboland, deriblant [[Sverige]], [[Tyskland]] og [[Russland]].

Under [[andre verdenskrig]] var Warszawa skueplass for [[Warszawaoppstanden]] i 1944 som varte i 63 dager, der den polske undergrunnshæren kjempet for å befri hovedstaden fra de tyske okkupantene. Den første uken gikk det hardest ut over forstedene [[Wola]] og [[Ochota]] på vestsiden av byen, enda de var uten militær betydning og bestod av boligkvarterer med innslag av fabrikker, offentlige bygg og sykehus. Under fremrykningen til [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|SS-brigade «Dirlewanger»]] og [[Kaminski]] mot sentrum, gikk disse løs på sivilbefolkningen i stedet for på hjemmestyrkene som faktisk beskjøt dem. I 5–6 dager ble sivile i et antall av minst {{formatnum:40000}} drept – noen slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasientene ble drept i sengene sine; gravide kvinner buksprettet og partert; barna hakket i småbiter. Husene ble deretter brent ned.<ref>Norman Davies: ''Europe at War'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, {{ISBN|978-82-05-37623-6}}</ref>

Etter massiv gjengjeldelse fra tyskerne og deres allierte tropper, mistet over {{formatnum:250000}} mennesker livet (mer enn ved bombingen av Hiroshima og Nagasaki tilsammen), hvoretter byen ble systematisk ødelagt. Den sovjetisk Røde armé unnlot med hensikt å unnsette byen, historikeren [[Norman Davies]] beskriver det som «i bunn og grunn var den et sent eksempel på et de facto samarbeid mellom nazister og sovjetere». Den gjenlevende polske befolkning ble internert i tyske leirer frem til en ny okkupasjon i [[Den røde armé]]s regi.<ref>Davies, 2008, s. 330–331</ref><ref>Davies, 2008, s. 336–337</ref> Mange av de historiske gatene, bygningene og kirkene er siden blitt gjenoppbygd.