Redigerer Wang Zheng (mandarin) (avsnitt)

==Liv og virke==
I 1594 tok han den høye embedsmannseksamen som gav ham graden ''[[juren]]'', og (etter ni mislykkede forsøk) i 1622 tok han den aller høyeste graden, ''[[Jinshi (mandarin)|jinshi]]'', og ble stormandarin.{{Tr}} Han ble døpt av pater [[Diego de Pantoja]] i [[Beijing]] ca. 1616. Etiske overveielser synes å ha spilt en stor rolle for hans beslutning om å bli kristen.{{Tr}}

Wang Zheng samarbeidet med de utenlandske [[jesuitt]]misjonærene blant annet for at de skulle få utformet og utgitt sine verker på høyverdig språk, og forberedte og organiserte deres ankomst og misjonsarbeid i hans hjemprovins [[Shaanxi]]. Han var også aktivt engasjert i karitative organisasjoner  ''(fangshenghui)''; blant annet grunnla han i [[Xi'an]] ''Den karitative forening'' ca. 1634 som han i skriftet ''Renhui yue'' gav grundige og detaljerte anvisninger ut fra kristen lære og dyd.{{Tr}}

Hans personlige religiøse forfatterskap er betydningsfullt. Han var også en oppfinner som utviklet eller tilpasset maskineri særlig til nytte for landbruket.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800'', [[Brill]], Leiden 2001, s. 779</ref> Nevnes kan en møllemaskin ''(zixingmo)'' og en selvdrevet vogn ''(zixingche)''.  Som han fremholdt om den selvdrevne møllemaskinen: Selv kvinner og barn kunne håndtere dem.<ref>''Zhuqi tushuo'', folie 10a-10b</ref> Hans nyttige tekniske oppfinnelser ble faktisk med på å øke interessen for kristendommen.

I 1623 ble han prefekturaldommer ''(tuiguan)'' i [[Guangping]] i provinsen [[Nanzhili]]. Han måtte frasi seg embedet etter kort tid fordi hans stemor døde og han måtte reise hjem. Så ble han i 1627 prefekturaldommer i [[Yangzhou]] i Nanzhili, men så døde hans far året etter og han sluttet igjen. I 1631 ble han assisterende oppsynskommisjonær ''(ancha qianshi)'' i provinsen [[Shandong]] med ansvar for Liaohaihærenes krets, men trakk seg tilbake et år etter fordi han ikke hadde maktet å forhindre oppstand.{{Tr}}

Wang Zheng er også kjent som en av de kristne mandariner som ikke helt klarte monogamiet.{{Tr}} Først hadde han vært svært standhaftig. Selv om han ikke hadde noen sønn nektet han å ta seg noen [[konkubine]]. Men senere ombestemte han seg, og ble da prompte [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] fra den katolske kirke. Men flere år etter, i 1637, angret han seg og lovde å anbringe sin konkubine i et separat kammer, i håp om å kunne bli tilgitt av Gud og Himmelen, som han skrev.{{Tr}} Det førte til at han ble gjenopptatt i det kirkelige fellesskap.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 661</ref>

Da [[Li Zicheng]]s styrker nærmet seg nektet han å ta til seg mat, og etter syv dager døde han.