Redigerer
Walther von Brauchitsch
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== === Bakgrunn === Brauchitsch nedstammet fra den [[Schlesien|schlesiske]] adelsslekten med samme navn. Han var det sjette av syv barn av den senere prøyssiske kavalerigeneral og direktør for [[Det prøyssiske krigsakademiet|det prøyssiske militærakademi]] [[Bernhard von Brauchitsch]] (1833–1910) og hans hustru Charlotte Sophie Auguste Bertha, født Gordon (1844–1906).<ref>Kurt von Priesdorff: ''Soldatisches Führertum.'' Band 8, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, o. O. [Hamburg], o. J. [1941], s. 384, Nr. 2658.</ref> Han var onkel til racerbilsjåføren [[Manfred von Brauchitsch]]. Han var svoger til [[Hans von Haeften]], far til [[Hans Bernd von Haeften]] og [[Werner von Haeften]], som begge deltok under [[Attentatet mot Hitler 20. juli 1944|attentatet mot Hitler i 1944]].<ref>Barbara von Haeften: ''Nichts Schriftliches von Politik – Hans Bernd von Haeften''. Ein Lebensbericht, München 1997, ISBN 3-406-42614-X.</ref> Hans søster Hedwig var forstander for det protestantiske diakonissemoderhus i [[Ząbkowice Śląskie|Frankenstein]]. Hans bror var generalmajor [[Adolf von Brauchitsch]] (1875–1935). Han gikk på [[Französisches Gymnasium Berlin|Französisches Gymnasium]] i Berlin. I 1895 gikk han inn i [[kadettkorps]]et i Berlin og tjenestegjorde som [[livpasje]] for [[Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg|keiserinne Auguste Viktoria]]. Han giftet seg i 1910 med Elizabeth von Karstedt,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> en rik arving til 120.000 ha jord i [[Pommern]].{{Trenger referanse}} Paret fikk to sønner og en datter.<ref name=":0" /> ===Den prøyssiske garde og Reichswehr=== Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den prøyssiske garde i 1900. Han ble ansett som en dyktig fagmann. I 1912 ble han utnevnt til en stilling i generalstaben, og tjente under [[første verdenskrig]] i ulike enheter som generalstabsoffiser.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> I 1921 ble han utnevnt som major i [[Reichswehr]], der han fikk kommandoposter som stabsoffiser og dessuten deltok i utdanningen av troppene. Han ble i 1927 stabssjef i ''[[Wehrkreis]] VI,'' en forvaltningsenhet i hæren og som hadde hovedkvarter i [[Münster]]. I 1928 ble han utnevnt som oberst.<ref name=":0" /> I 1931 reiste han i Sovjetunionen for å bedre samarbeidet mellom Reichswehr og Den røde arme.<ref name=":0" /> === Wehrmacht === Etter Hitlers maktovertakelse ble Brauchitsch utnevnt til leder av ''Wehrkreis I, [[Königsberg]]'' (som besto av [[Øst-Preussen]] og provinsen Bialystok) som etterfølger til [[Werner von Blomberg]]. Han ble i 1936 utnevnt som general og overtok i 1937 ansvaret for alle motoriserte stridskrefter i Wehrmacht.<ref name=":0" /> Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.{{tr}} I 1938 skilte han seg fra sin hustru Elizabeth og giftet seg seg med Charlotte Rüffer. Det nye ekteskapet kunne inngås etter at Hitler hadde forstrukket ham med midler slik at han kunne sikre sin tidligere hustru økonomisk.<ref name=":0" /> Brauchitsch ble samme år utnevnt til øverstkommanderende for hæren etter general [[Werner von Fritsch]], som var blitt avskjediget etter falske anklager om [[homofili]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/innenpolitik/fritschblom|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Brauchitsch var utilfreds med [[SS]]' stigende makt, og mente at de forsøkte å overta hærens oppgaver som landets væpnede styrker.{{tr}} Han kom i konflikt med [[Erich Koch]], (Gauleiter) i [[Østpreussen]], og Adolf Hitler måtte løse konflikten mellom dem. I krisen om [[Sudetenland]] i 1938 delte han general [[Ludwig Beck]]<nowiki/>s motstand mot Hitlers planer, men tok likevel ikke uttrykkelig avstand fra dem.<ref name=":0" /> Han var også motstander av Hitlers annektering av Østerrike ([[Anschluss]]){{tr}} selv om han ikke gikk imot planene. Han gjorde intet, idet Beck ba ham om å overtale hele generalstaben til å tre tilbake hvis Hitler fortsatte med sin invasjon av Tsjekkoslovakia.{{Trenger referanse}} I september [[1938]] begynte en gruppe offiserer å konspirere mot Hitler og forsøkte gjentatte ganger å overtale Brauchitsch til, som hærens øverstkommanderende, å lede det forventede kupp, men det eneste tilsagn han gav dem var: «Jeg vil ikke foreta meg noe, men jeg vil ikke stoppe andre fra å handle».{{tr}} Etter at kupplanene i 1938 brøt sammen, ignorerte Brauchitsch alle senere appeller fra Beck og de andre konspiratorerne om å bruke hæren til å avsette Hitler, før Tyskland ble kastet ut i en verdenskrig. ===Andre verdenskrig=== Under andre verdenskrig ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i Polen, Sovjetunionen og Frankrike. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. Brauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/walther-von-brauchitsch.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Etter at Frankrike var beseiret, ble invasjonen av Storbritannia, kalt [[operation Seelöwe]] planlagt. Hitlers plan var å gi Brauchitsch kommando over okkupasjonen.<ref>History Channels udsendelse ''Hitler's Britain''</ref> Luftwaffe kunne imidlertid ikke etablere det nødvendige luftherredømme, og planen ble oppgitt. I 1941 la Hitler ansvaret på Brauchitsch for det mislykkede felttoget i Sovjetunionen og avskjediget ham fra stillingen som sjef for hæren. Hitler tok deretter selv ledelsen av hæren.<ref name=":1" /> Brauchitsch fordømte i 1944 i en artikkel i [[Völkischer Beobachter]], [[20. juli-attentatet|attentatet mot Hitler]]. Han talte imidlertid enkelte av de arrestertes sak overfor Hitler.<ref name=":1" /> I tillegg til å ha avveket fra Hitlers mening om rett prioritering av angrepsmål i øst, hadde Brauchitsch markert seg som motstander av den tyske hærs brutale fremferd på Østfronten.{{tr}} Av en krigsdomstol var en major Salah blitt dømt til døden for å ha drept fem polske kvinner, og Brauchitsch hadde forlangt dommen fullbyrdet. Hitler motsatte seg dette, og fikk personlig omgjort dommen til fengselsstraff. Brauchitsch hadde innsett hvilken undergravende virkning dette hadde på Wehrmacht-soldatenes moral, og hadde nektet å skrive forordet til bildeboken ''Med Hitler i Polen''.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 108), forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref> Brauchitsch tilbrakte de siste tre år av krigen i Tři Trubky-jakthytten i Brdy-fjellene sørvest for [[Praha]].<gallery> Fil:Pozdrav.Z.Padrte.Lovecky.Zamek.3.Trubky.jpg|Jaktslottet i 1948. Fil:Lovecký zámeček Tři Trubky.JPG|Foto 2014. Fil:Walther.Von.Brauchitsch.3.Trubky.gif|Brauchitsch på jaktslottet, før 1946. </gallery> ===Etter krigen=== Brauchitsch ble internert i august 1945 av britiske styrker.<ref name="su1947">[https://web.archive.org/web/20150402144326/http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_04/1051_1052-0026.jpg Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947]</ref> og ble innkalt som vitne ved [[Nürnbergprosessen]] 1945–1946. Domstolen besluttet i juni 1947 at han skulle utleveres til Polen som krigsforbryter.<ref name="su1947"/>{{Bedre kilde}}Innen det ble klart for en slik utlevering og rettslig prosess, døde han i britisk krigsfangenskap i Hamburg.<ref name=":0" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon