Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== Forhistoriske Wales ==
{{Britisk historie}}
De tidligste kjente menneskelige levninger som er blitt avdekket i dagens Wales er en kjeve av en neandertaler som ble funnet ved det [[Paleolitikum|paleolittiske]] (steinalder; fra [[gresk]] ''paleos'' = gammel, ''lithos'' = stein) funnstedet [[Bontnewydd]] i dalen til elven [[Elwy]] i nordlige Wales. Eieren av dette kjevebeinet levde for rundt 230 000 år siden i [[paleolitikum|tidlig paleolitikum]].<ref name="jewels 1">[http://www.gtj.org.uk/en/small/item/GTJ27306/ «Gathering the Jewels»] {{Wayback|url=http://www.gtj.org.uk/en/small/item/GTJ27306/ |date=20110605011851 }}. Early Neanderthal jaw fragment, c. 230,000 years old. ''Culturenet Cymru''. 2008</ref><ref name=Davies3>Davies, J ''A History of Wales'', s. 3.</ref> «Den røde frue av Paviland», et menneskeskjelett farget i rød [[oker]], ble oppdaget i [[1823]] i en av kalksteinshulene i Paviland på [[Gowerhalvøya]] ved [[Swansea]] i sørlige Wales. Til tross for navnet var skjelettet av en ung mann som levde for rundt 29 000 år siden ved slutten av perioden [[paleolitikum|sen-paleolitikum]].<ref>[http://www.channel4.com/news/articles/science_technology/red+lady+skeleton+29000+years+old/979762 ''Red Lady skeleton 29,000 years old''] {{Wayback|url=http://www.channel4.com/news/articles/science_technology/red+lady+skeleton+29000+years+old/979762 |date=20091219161548 }} www.channel4.com</ref><ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 4</ref> Han er betraktet som den eldste kjente seremonielt begravde i Vest-Europa. Skjelettet ble funnet sammen smykkesteiner gjort av elfenbein og sjøskjell og et [[mammut]]kranium.

[[Image:BrynCelliDdu3.jpg|thumb|left|Bryn Celli Ddu, en sen neolittisk kammergrav på [[Anglesey]]]]
Etter den siste istiden fikk Wales grovt sett den form som landet har i dag ved rundt 8000 f.Kr. og ble befolket av [[Mesolitikum|mesolittiske]] [[jegere og samlere]]. Det er antatt at de tidligste jordbrukssamfunnene oppsto rundt 4000 f.Kr., og markerte begynnelsen på den neolittiske tid. Denne tiden så konstruksjonen av mange [[Megalittisk monument|kammergraver]], særlig [[dysse]]r eller [[dommerring]]er (steinsettinger). Blant de meste kjente eksemplene av megalittiske graver finnes [[Bryn Celli Ddu]] og [[Barclodiad y Gawres]] på [[Anglesey]],<ref>Lynch, F.: ''Prehistoric Anglesey'', ss.34-42, 58</ref> [[Pentre Ifan]] i [[Pembrokeshire]], og [[Gravkammeret i Tinkinswood]] i [[Vale of Glamorgan]].<ref>[http://www.valeofglamorgan.gov.uk/enjoying/visit_the_vale/attractions/historic/tinkinswood.aspx «Tinkinswood»] {{Wayback|url=http://www.valeofglamorgan.gov.uk/enjoying/visit_the_vale/attractions/historic/tinkinswood.aspx |date=20180915155231 }}. www.valeofglamorgan.gov.uk.</ref>

Redskaper av metall var i bruk i Wales en gang rundt 2500 f.Kr., innledningsvis av [[kobber]] og deretter av [[bronse]]. Klimaet i den tidlige bronsealder (ca. 2500-1400 f.Kr.) er antatt å ha vært varmere enn det er i dag da det er mange levninger fra denne perioden som er funnet i landskap som i dag er nakent, forblåst oppland. Sen bronsealder (ca. 1400-750 f.Kr.) utviklet mer avanserte utstyr av bronse. Mye av kobberet som ble benyttet i produksjonen av bronse kom sannsynligvis fra kobbergruven i [[Pen y Gogarth]] (''Great Orme''), en kalksteinsodde på nordkysten av Wales, i nærheten av Llandudno i [[Conwy]], hvor forhistorisk utvinning av metall ble gjort i stor stil fra midterste bronsealder.<ref>Lynch, F.: ''Gwynedd'', ss. 39-40</ref>

De tidligste jernredskaper som er funnet i Wales er et sverd fra Llyn Fawr ved hodet av dalen og elven Rhondda. Det er antatt at sverdet kan dateres til rundt 600 f.Kr.<ref>Davies, J. A.: History of Wales, s. 19</ref> I den britiske jernalderen ble det bygget bygdeborger og oppmurte borganlegg og disse er særlig tallrike i Wales, eksempelvis [[Pen Dinas]] i nærheten av [[Aberystwyth]] og [[Tre'r Ceiri]] på halvøya [[Lleyn]] (Llŷn). Et særlig betydningsfullt funn fra denne perioden ble gjort i [[1943]] ved [[Llyn Cerrig Bach]] på [[Anglesey]] da [[Royal Air Force|det britiske flyvåpenet]] begynte å grave i bakken for å bygge et forsvarsanlegg. Det skjulte depotet besto av våpen, skjold, stridsvogner sammen med tøyler og seletøy, og slavelenker og redskaper. Mange av disse hadde med hensikt blitt brutt i stykker og det synes som det hadde vært en form for [[votivgave]].<ref>Lynch, F.: ''Prehistoric Anglesey'', ss.249-277</ref>

Tradisjonelt har historikerne ment at de påfølgende bølgene av nye innvandrende eller invaderende folkegrupper førte med seg nye og forskjellige kulturer til området og hovedsakelig erstattet den tidligere befolkningen, og hvor den siste bølgen var keltisktalende folk. Imidlertid har en del [[forskning]] på [[genetikk]] i befolkningen gitt inntrykk av dette ikke er riktig. I to nyere bøker har [[Bryan Sykes]] og [[Stephen Oppenheimer]] argumentert for at hoveddelen av dagens moderne walisiske befolkning (og den britiske befolkningen som helhet) nedstammer fra innvandrere fra [[Den iberiske halvøy]] i løpet av den meolittiske tidsalderen og, om enn i mindre grad, i de neolittiske tidsaldrene.<ref>Special report: [http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?search_term=oppenheimer&id=7817 «Myths of British ancestry»] {{Wayback|url=http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?search_term=oppenheimer&id=7817 |date=20200912063300 }} av Stephen Oppenheimer, ''Prospect Magazine'', oktober 2006 utg. 127</ref> Introduksjonen av keltiske språk i bronsealderen må derfor ha vært resultatet av innvandring av mindre skala, og at keltisk fikk sin utbredelse av andre årsaker, eksempelvis som det universelle handelsspråk man nødvendigvis måtte kunne.<ref>Det er mulig at [[Keltiske språk|keltisk]] var et felles handelsspråk, et ''lingua franca'', som etterhvert blandet seg med innfødte språk, skapte dialekter og nye språk. Hvilket språk de førhistoriske beboerne i de ulike regioner i Storbritannia snakket er ukjent, men var antagelig preget av keltisk innflytelse, Armit: ''Celtic Scotland''. Side 23-24.</ref>