Redigerer Vitenskapelig metode (avsnitt)

==Metoder==
Vitenskapelig metode er en kontinuerlig prosess og begynner med observasjon av verden. Den nysgjerrige vil da stille spørsmål om årsaker og sammenhenger og lage hypoteser om hvorfor ting er som de er. De beste hypotesene vil føre til at man kan gjøre forutsigelser som kan testes. Nøyaktig utførte eksperimenter kan så gi empiriske data som viser om forutsigelsen basert på hypotesen stemte. Avhengig av hvor godt dataene fra flere tester stemmer med forutsigelsen kan hypotesen forbedres, forandres eller forkastes.<ref name="Garland2015">{{cite web | url =http://idea.ucr.edu/documents/flash/scientific_method/story.htm | title =The Scientific Method as an Ongoing Process | date =20.03.2015 | last =Garland, Jr. | first =Theodore | publisher =U C Riverside | url-status=dead | archiveurl =https://web.archive.org/web/20160819164005/http://idea.ucr.edu/documents/flash/scientific_method/story.htm | archivedate =2016-08-19 }}</ref>

===Hypotetisk deduktiv-metode===
[[Hypotetisk-deduktiv metode]] (HDM) regnes av mange som den grunnleggende metode i moderne naturvitenskap. 
<ref>https://snl.no/hypotetisk-deduktiv_metode</ref> Den tar utgangspunkt i en hypotese, og ved deduksjon finner man forutsigbar effekt som man så forsøker å observere. Hypotesen er normalt framsatt på bakgrunn av induksjon, men trenger ikke å være basert på observasjoner. Det avgjørende er at den må være falsifiserbar; det må altså være mulig å bevise at hypotesen er feilaktig dersom den ikke stemmer med forsøksresultatene.  [[Karl Poppers filosofi#Vitenskapsteori|Karl Popper]] argumenterte for at denne metoden bringer oss stadig «nærmere sannheten», men ikke kan bevise hypotesene.

===Induktiv metode===
[[Induksjon (filosofi)|Induktiv metode]] trekker slutninger basert på sterke bevis og erfaringer. Metoden gir stor grad av troverdighet, men konklusjonen kan være feil selv om alle premissene logisk sett er korrekte. Hvis alle observerte eksemplarer av X er i gruppen Y, og alle observerte Z er X, vil man konkludere at alle Z er Y. Det trengs imidlertid bare ett tilfelle av Z som ikke er Y, for at konklusjonen skal være feil.

===Aksiomatisk-deduktivt system===
Innen et [[aksiomatisk-deduktivt system]], for eksempel matematikk eller teologi, kan man få ny kunnskap ved deduksjon uten å måtte gjøre observasjoner. Dersom man logisk kan resonnere seg fram til et resultat basert på grunnleggende sannheter, kalt aksiomer, må resultatet være sant. Hvis alle X er Y og alle Z er X, må alle Z være Y. Aksiomatiske systemer er konsistente så lenge de ikke er selvmotsigende, og da kan man utlede både beviser og falsifikasjoner fra aksiomene.

===Holisme===
[[Holisme]] er en gammel, gresk vitenskapsteoretisk retning der man anser helheten som mer enn summen av delene. Holistisk metode er en tilnærming der delene av et system må ses i sammenheng, i kontrast til [[reduksjonisme]] der delene plukkes fra hverandre og analyseres hver for seg. Vitenskapelig holisme er basert på at oppførselen til et system ikke kan være perfekt spådd uansett hvor mye data som er tilgjengelig.<ref>http://environment-ecology.com/holistic-view/111-what-is-holism.html</ref> Holistisk vitenskap er ofte opptatt av at vitenskap ikke er en upartisk observatør, men at observasjoner og eksperimenter påvirker helheten.

===Abduksjon===
Filosofen [[Charles Sanders Peirce]] hadde en pragmatisk tilnærming og mente at [[abduksjon]] (det å dra logiske slutninger på premisser som bare er sannsynlige) var en akseptabel metode for å gjøre seg opp en mening. Hva som er den grunnleggende «første årsak» man bruker ved deduksjon, kan bestrides, men Pierce mente at jo mindre man betvilte denne, desto mer tilfreds var man. Når verden er overbevist om noe, er det nytteløst å bestride det. Pierce hevdet at hver enkelt burde holde fast ved sin metode i praktiske saker, hva enten det gjaldt å stole på autoriteter, følge folkemeningen eller tro på falsifiserbare teorier.<ref>https://en.wikisource.org/wiki/The_Fixation_of_Belief</ref>