Redigerer Vitenskap (avsnitt)

==Historie==
I førhistorisk tid ble kunnskap delt man [[muntlig tradisjon]] mellom generasjonene. Utviklingen av skrivekunsten åpnet for at kunnskap kunne lagres og mer nøyaktig formidles. Mange tidlige kulturer, særlig i [[Egypt]] og [[Mesopotamia]], gjorde nøyaktige astronomiske observasjoner og gjorde fremskritt innen medisin og matematikk. Årets lengde og månens bevegelse ble beskrevet med stor nøyaktighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/Babylonian-calendar|tittel=Babylonian calendar {{!}} chronology|besøksdato=2020-10-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

[[Fil:Thales.jpg|thumb|right|Tales regnes ofte som den første vitenskapsmann]]
Grekeren [[Tales fra Milet]] (640–546 f.Kr.) var den første til å forklare naturlige fenomener med naturlige krefter, for eksempel at land flyter på vann, og jordskjelv skyldes at vannet under endrer seg, ikke guden Poseidon.<ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/thales/|tittel=Thales of Miletus {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US}}</ref> [[Pytagoras]] utforsket matematikken og postulerte at jorda var rund. <ref>{{Kilde www|url=http://www.aps.org/publications/apsnews/200606/history.cfm|tittel=This Month in Physics History|besøksdato=2020-10-26|språk=en|verk=www.aps.org}}</ref> [[Platon]] og [[Aristoteles]] hadde systemer for å diskutere naturfilosofien, og Aristoteles idé om å observere naturen og ut fra det å trekke generelle konklusjoner via [[induksjon (filosofi)|induksjon]] fikk stor betydning for ettertiden.<ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/aristotl/|tittel=Aristotle {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US}}</ref> Aristoteles undersøkte og klassifiserte over 500 fugler, dyr og fisk, og studerte anatomien til over hundre dyr, mange ved [[dissekere|disseksjon]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aristotle’s scientific contributions to the classification, nomenclature and distribution of marine organisms|publikasjon=Mediterranean Marine Science|doi=10.12681/mms.13874|url=https://ejournals.epublishing.ekt.gr/index.php/hcmr-med-mar-sc/article/view/13874|dato=2017|fornavn=Eleni|etternavn=Voultsiadou|etternavn2=Gerovasileiou|fornavn2=Vasilis|etternavn3=Vandepitte|fornavn3=Leen|etternavn4=Ganias|fornavn4=Kostas|etternavn5=Arvanitidis|fornavn5=Christos|serie=3|språk=en|bind=18|sider=468–478|issn=1791-6763|besøksdato=2020-10-26}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/aris-bio/|tittel=Aristotle: Biology {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US}}</ref> [[Hippokrates]] beskrev en rekke sykdommer og medisinske tilstander, og formulerte etiske retningslinjer for medisinen med [[den hippokratiske ed]]en. Grekerne [[Euklid]] og [[Arkimedes]] bidro med å utvikle matematisk metodikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matematikk.org/biografi.html?tid=62616|tittel=Arkimedes av Syracuse|besøksdato=2020-10-26|verk=www.matematikk.org}}</ref>

I India var lingvistikk et tema i oldtiden,<ref>{{Kilde www|url=https://www.sas.upenn.edu/~haroldfs/540/handouts/indiapol/node5.html|tittel=Language in Ancient India|besøksdato=2020-10-26|verk=www.sas.upenn.edu}}</ref>og [[Pāṇini]] (ca 520–460 f.Kr) formulerte {{formatnum:4000}} grammatiske regler for [[Sanskrit]] og hadde en analytisk tilnærming til språket. En tid etter introduserte astronomen og matematikeren [[Aryabhata]] (476–550) funksjoner som sinus og cosinus. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE BHASKARA-ARYABHATA APPROXIMATION TO THE SINE FUNCTION|publikasjon=https://www.researchgate.net/|url=https://www.researchgate.net/publication/233644718_The_Bhaskara-Aryabhata_Approximation_to_the_Sine_Function|dato=|forfattere=SHAILESH A SHIRALI|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> [[Brahmagupta]] og forklarte hvorfor tallet 0 var viktig i et tallsystem med desimaltall,<ref>{{Kilde www|url=https://www.storyofmathematics.com/indian_brahmagupta.html|tittel=Brahmagupta: Mathematician and Astronomer|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US|verk=The Story of Mathematics - A History of Mathematical Thought from Ancient Times to the Modern Day}}</ref> og det hindu-arabiske tallsystemet spredte seg siden til hele verden.

Kina var tidlig ute med observasjoner av solflekker, supernovaer og forutsigelser av solformørkelser,<ref>{{Kilde www|url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEhistory/SEhistory.html|tittel=NASA - olar Eclipses of History|besøksdato=2020-10-26|dato=2008-03-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-06-30|arkiv-url=https://archive.today/20120630095752/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEhistory/SEhistory.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.atlasobscura.com/articles/history-supernova-stellar-death-zombie-star|tittel=A Short History of the Supernova, From Ancient China to the New 'Zombie Star'|besøksdato=2020-10-26|dato=2017-11-10|fornavn=Vittoria|etternavn=Traverso|språk=en|verk=Atlas Obscura}}</ref> men kunnskapen gikk tapt under Ming-dynastiet. Fra det første århundret regnet kineserne med negative tall <ref>{{Kilde www|url=https://nrich.maths.org/5961|tittel=The History of Negative Numbers|besøksdato=2020-10-26|verk=nrich.maths.org}}</ref>, og fra 1200-tallet løste de ligninger med grad mer enn tre.<ref>{{Kilde www|url=https://mitpress.mit.edu/books/chinese-mathematics-thirteenth-century|tittel=Chinese Mathematics in the Thirteenth Century {{!}} The MIT Press|besøksdato=2020-10-26|fornavn=The MIT|etternavn=Press|språk=en|verk=mitpress.mit.edu}}</ref> Shen Kuo (1031–1095) beskrev hvordan magnetisme kunne brukes til navigasjon,<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Shen-Kuo|tittel=Shen Kuo {{!}} Chinese astronomer, mathematician and official|besøksdato=2020-10-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> og bidro til anvendt vitenskap med å beskrive hvordan en tørrdokk kunne bygges. I opplysningstiden sendte misjonærer meldinger tilbake til Europa om kinesisk vitenskap og bidro slik til at kinesisk teknologi fant veien til europeiske universiteter.<ref>{{Kilde www|url=https://strangenotions.com/how-catholic-missionaries-brought-science-to-china/|tittel=How Catholic Missionaries Brought Science to China|besøksdato=2020-10-26|dato=2014-07-23|språk=en|verk=Strange Notions}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordhandbooks.com/view/10.1093/oxfordhb/9780199935420.001.0001/oxfordhb-9780199935420-e-53|tittel=Jesuits and China|besøksdato=2020-10-26|dato=2015-04-07|fornavn=Benoît Vermander|etternavn=Sj|språk=en|verk=Oxford Handbooks Online|doi=10.1093/oxfordhb/9780199935420.001.0001/oxfordhb-9780199935420-e-53}}</ref>

I [[middelalderen]] utviklet vitenskapelig metode seg i den muslimske verden. Ibn al-Haytham redegjorde i sin «Optikk» (كتاب المناظر) for bruk av eksperimentelle data som grunnlag for vitenskapelige argumenter.<ref name="brit"/>  Algoritme fikk navn etter Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi, som selv kom med termen algebra.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=algoritme|url=http://snl.no/algoritme|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-05-18|besøksdato=2020-10-26|språk=nb|fornavn=Kjell-Olav|etternavn=Hovde}}</ref> Astronomer bevarte gammel gresk kunnskap, og revisjoner av det geosentriske [[verdensbilde]]t hadde likheter med [[Nikolaus Kopernikus]]' heliosentriske modell.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nicolaus Copernicus|url=https://stanford.library.sydney.edu.au/entries/copernicus/index.html|dato=2004-11-30|fornavn=Sheila|etternavn=Rabin|besøksdato=2020-10-26}}</ref>

Medisinere og [[alkymi]]ster la fundamentet for moderne kjemi, og Jābir ibn Hayyān (Geber) introduserte termen «alkali» og regnes av mange som grunnlegger av kjemi som fagfelt.<ref>[http://journals.iucr.org/a/issues/2008/01/00/sc5012/index.html On wine, chirality and crystallography],Zygmunt S. Derewendaa </ref>

De første universitetene i Europa oppstod på 1100-tallet,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=universitet|url=http://snl.no/universitet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-12-09|besøksdato=2020-10-26|språk=nb}}</ref> og kontakt med den muslimske verden via Spania og Sicilia gjorde at gamle greske filosofer, og arabiske tenkere, kunne oversettes til latin og studeres. Innen hundre år fantes nesten alle viktige vitenskapelige verk på latin, og ble spredt via universiteter og klostre. I 1210, 1270 og 1277 fordømte universitetet i Paris, etter undersøkelser foretatt av biskopen, en rekke «hedenske» skrifter, deriblant mange teologiske skrifter og Aristoteles «Fysikk» (Φυσικὴ ἀκρόασις).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Four Condemnations Philosophy and Religion in Conflict, Lecture Notes|publikasjon=yale.edu| url=https://cpb-us-w2.wpmucdn.com/campuspress.yale.edu/dist/8/1250/files/2017/09/Four-Condemnations-1qypp7l.pdf| dato=2015|forfatter=Karsten Harries}}</ref> Dette åpnet for en kritikk av Aristotelisk tenking, og mens for eksempel [[vakuum]] ble avfeid som umulig innen aristotelisk tenking, ble dette utforsket av senere naturfilosofer.<ref name="stanford">https://plato.stanford.edu/entries/religion-science/</ref>

[[Svartedauden]] satte i 1348 en stopper for den raske vitenskapelige utviklingen i Europa.

[[Fil:Frontpage_of_Dialogo_di_Galileo_Galilei_Linceo.png|thumb|right|[[Galileo Galilei]]s bok ''Dialog'' som ble forbudt etter at Galilei i 1633 ble dømt til husarrest.]]
På 1600-tallet tok stadig flere i bruk vitenskapelig metode. Nikolaus Kopernikus og [[Galileo Galilei]] (1564–1642) var i utgangspunktet støttet av kirken, men Galileo ble satt i husarrest og hans verk ''Dialog'' ble forbudt. Troen på at jorden gikk rundt solen ble ansett som vranglære. [[Tycho Brahe]] kunne i 1572 ikke se noen [[parallakse]] på supernovaer, og konkluderte at universet ikke var uforanderlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasa.gov/audience/forstudents/postsecondary/features/F_Tycho_Nova.html|tittel=NASA - Tycho's Nova|besøksdato=2020-10-26|fornavn=Jennifer|etternavn=Wall:MSFC|språk=en|verk=www.nasa.gov|arkiv-dato=2021-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211019131913/https://www.nasa.gov/audience/forstudents/postsecondary/features/F_Tycho_Nova.html|url-status=yes}}</ref> Mangelen på en parallakse ble i samtiden ansett som bevis på at solen gikk rundt jorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/collections/finding-our-place-in-the-cosmos-with-carl-sagan/articles-and-essays/modeling-the-cosmos/whose-revolution-copernicus-brahe-and-kepler|tittel=Whose Revolution? Copernicus, Brahe & Kepler {{!}} Modeling the Cosmos {{!}} Articles and Essays {{!}} Finding Our Place in the Cosmos: From Galileo to Sagan and Beyond {{!}} Digital Collections {{!}} Library of Congress|besøksdato=2020-10-26|verk=Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA}}</ref>

[[Isaac Newton]] (1642-1727) forklarte hvordan usynlige krefter styrte planetenes bevegelse,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Newton’s Philosophy|url=https://plato.stanford.edu/archives/win2019/entries/newton-philosophy/|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|dato=2019|besøksdato=2020-10-26|fornavn=Andrew|etternavn=Janiak|redaktørfornavn=Edward N.|redaktøretternavn=Zalta}}</ref> og hans teorier og metodikk ble raskt akseptert og førte til en kraftig vekst i vitenskapelige publikasjoner i Europa. Hans bevegelseslover førte til at klassisk mekanikk vokste frem som fagfelt.

På 1900-tallet lanserte fysikere som [[Niels Bohr]], [[Max Planck]] og [[Albert Einstein]], [[kvantefysikk]]en. Den endret forståelsen av mekaniske lover i liten skala, og rokket hele forståelsen av tid og rom. [[Werner Heisenberg]] og [[Erwin Schrödinger]] formulerte [[kvantemekanikk]]en i 1925, og [[Edwin Hubble]]s observasjoner av galaksenes hastighet la grunnlaget for at presten [[Georges Lemaître]] formulerte det som av motstandere ble kalt [[Big Bang]]-teorien. En moderne vitenskap, der også «sikre observasjoner» må tolkes i lys av de gjeldende teoriene vokste frem.

Kjemiske egenskaper ble kartlagt av blant annet [[Antoine Lavoisier]] og [[John Dalton]], og i 1869 beskrev [[Dmitrij Mendelejev]] det periodiske system.

[[Fil:Charles Darwin by Julia Margaret Cameron, c. 1868.jpg|thumb|right|[[Charles Darwin]] revolusjonerte biologien med sitt verk ''[[Artenes opprinnelse]]'' ]]

Biologi, medisin og genetikk ble forandret da [[Ignác Fülöp Semmelweis]], [[Joseph Lister]] og [[Louis Pasteur]] viste at mikroorganismer kunne skape sykdom og at [[antiseptisk|antiseptika]] kunne forebygge dem. [[Charles Darwin]] revolusjonerte biologien ved sin [[evolusjonsteori]], og munken [[Gregor Mendel]]s studier av arv la grunnlaget for genetikk. Beskrivelsen av [[DNA]]-strukturen i 1953 åpnet nye muligheter innen vitenskap og industri.

Samfunnsvitenskap ble et begrep på 1800-tallet. Selv om moralfilosofi, politisk filosofi og historie har røtter eldre enn Platon og Aristoteles, er felt som ideologi, internasjonale studier, geopolitikk, politisk økonomi, offentlig administrasjon og fredsforskning, alle fagfelt fra 1900-tallet.

Psykologi, sosiologi og antropologi kom også som et resultat av den moderne vitenskapen. Studier fra 1800-tallet var ofte sterkt preget av kolonialistisk tenking og la grunnlag for en «[[Rasebiologi|vitenskapelig rasisme]]».