Redigerer Vitamin D (avsnitt)

== Definisjon ==
Vitamin D har flere former eller [[metabolitt]]er. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et [[hormon]] eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.<ref>{{Kilde www|url=https://relis.no/sporsmal_og_svar/relisdb/4-4440|tittel=Vitamin D2 og Vitamin D3|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=|språk=no|verk=relis.no|forlag=RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell|sitat=}}</ref>

D<sub>2</sub> (ergokalsiferol) fra planter og D<sub>3</sub> (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D<sub>3</sub>, er metabolitten som dannes i leveren fra D<sub>3</sub>, kolekalsiferol, eller D<sub>2</sub>. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.

Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D<sub>3</sub>, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hormone.org/your-health-and-hormones/glands-and-hormones-a-to-z/hormones/vitamin-d|tittel=Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.|besøksdato=2021-04-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html|tittel=Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.|besøksdato=2021-04-20}}</ref>

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).

Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D<sub>3</sub>), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nature.com/articles/s41598-020-78288-0.pdf?origin=ppub|tittel=Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood|besøksdato=2021-04-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1874939917301360?via%3Dihub|tittel=Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor|besøksdato=2021-04-20}}</ref>  

Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. <ref>{{Kilde www|url=http://www.vivo.colostate.edu/hbooks/pathphys/endocrine/otherendo/vitamind.html|tittel=VIVO Pathophysiology  Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)|besøksdato=20.04.2021|arkiv-dato=2019-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190428224559/http://www.vivo.colostate.edu/hbooks/pathphys/endocrine/otherendo/vitamind.html|url-status=yes}}</ref>

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et biologisk ståsted.<ref>{{kilde www| url=http://biochemistry.ucr.edu/faculty/norman.html|tittel=Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus|besøksdato=2009-02-12| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090303142417/http://biochemistry.ucr.edu/faculty/norman.html|arkivdato=2009-03-03| forfattere=Department of Biochemistry, University of California, Riverside| url-status=død}}</ref>

D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i [[urin]]. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen.<ref>{{Kilde www| url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27542960/| tittel=Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women| besøksdato=2021-04-20}}</ref>