Redigerer Vin (avsnitt)

== Historie ==

=== Førhistorisk tid ===
[[Fil:Wine grapes03.jpg|thumb|Vindruer]]De første vinene tror man ble laget av druer som ble plukket fra viltvoksende vinstokker av arten Vitis sylvestris. Man spiste nok druene som de var, men vis de ble plassert i en beholder og noen gikk i stykker og beholdere fikk stå en stund kunne det nok bli dannet en form for vin.

De eldste sporene som indikerer vinproduksjon er funnet i [[Kaukasus|Kaukasisk]] [[Georgia]] og er fra rundt 6000 [[f.Kr.]] Det er også funnet spor etter vinproduksjon i det nordvestlige [[Persia]], disse funnene er fra rundt 5400 f.Kr. Nøyaktig når mennesket gikk over fra å samle viltvoksende druer til å dyrke vinplanter er ikke kjent.<ref>{{Kilde www|url=http://en.vinoge.com/history/history-georgian-wine|tittel=THE HISTORY OF GEORGIAN WINE {{!}} Marani|besøksdato=2023-09-29|dato=2020-08-03|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2020-08-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200803144235/http://en.vinoge.com/history/history-georgian-wine|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.csiro.au/files/files/pd5o.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2023-09-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927201738/http://www.csiro.au/files/files/pd5o.pdf|url-status=unfit}}</ref>

I 2023 ble det funnet vin fra 3000 f.Kr. i graven til [[Meret-Neith]], i oldtidsbyen [[Abydos (Egypt)|Abydos]] i [[Egypt]]. Vinen var ikke lenger flytende men det ble funnet rester etter vinen og druefrø i krukkene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/fant-5000-ar-gammel-vin-i-egyptisk-grav/80351968|tittel=Fant 5000 år gammel vin i egyptisk grav|besøksdato=2023-10-17|dato=2023-10-16|fornavn=Karima Elisabeth|etternavn=Magnussen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Antikken ===
Fra [[antikken]] og utover finnes det i tillegg til de [[Arkeologi|arkeologiske]] funnene også skriftlige kilder som beskriver både vindyrkingen og selve vinene. Fra disse kildene vet vi at allerede for minst 2500 år siden ble forskjellige druesorter skilt, viner fra forskjellige regioner ble ansett for å være av ulik kvalitet, og svoveltilsetningsstoffer ble brukt i vinproduksjon. De eldste tegnene på vindyrking i [[Europa]] stammer fra [[Hellas]]. Arkeologiske funn i [[Mykene]] viser profesjonell vindyrking på 1500-tallet f.Kr., og i [[Homer]] skrifter fra 700-tallet f.Kr. vin er heltenes husdrikk. [[Botanikk|Botanikeren]] og disippelen til [[Aristoteles]] (384 f.Kr.-322 f.Kr.) [[Theofrastos|Theophrastus]] (ca. 370-285 f.Kr.) beskrev i sine skrifter hvordan druesort, klima og jordsmonn må stemme overens, og anbefalte at vinstokker skulle formeres blant annet ved [[Stikling|stiklinger]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.wein-plus.eu/de/Antike+Weine_3.0.3264.html|tittel=Antike Weine {{!}} Glossar {{!}} Wein-Plus|besøksdato=2023-09-29|dato=2017-01-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170106011050/http://www.wein-plus.eu/de/Antike+Weine_3.0.3264.html|url-status=unfit}}</ref>

I det persiske [[Akamenidedynastiet]] (550–330 f.Kr.) var vin et luksusprodukt og en viktig handelsvare for økonomien. Greske forfattere som [[Herodot]] (ca. 484 f.Kr.–425 f.Kr.) og [[Ctesias]] gir detaljerte beretninger om vinens fremtredende rolle i [[Iran]] og den sosiale etiketten som omga dens drikking. Takket være imperiets enorme geografiske størrelse kunne den iranske overklassen ha viner hentet fra fjerne steder, som [[Sogdia]], [[Trakia|Thrakia]] og [[Armenia]], og nyte dem på fester. Disse persiske kosmopolittene var sannsynligvis verdens første mengde vinkjennere.

Vinindustriens største problem i antikken var vinenes holdbarhet. Gamle viner ble fraktet i [[Amfora|amforaer]], som ble forseglet med [[bek]] eller [[harpiks]]. (Da vinen fikk smaken av harpiks på denne måten, oppsto den harpiks smakstilsatte greske vinen [[retsina]], som fortsatt produseres). For å forbedre holdbarheten kunne vinen belegges med et lag [[olivenolje]] på overflaten av vinen, og i tillegg diverse [[krydder]] og [[svovel]]. Mange av de gamle vinene var mer eller mindre søte. De beste vinene i [[antikkens Hellas]] ble ansett for å komme fra øyene i [[Egeerhavet]], og vinhandel over [[Første verdenskrig til sjøs|Middelhavet]] var av stor betydning for mange av datidens bystater. Da grekerne koloniserte andre middelhavsland i perioden 1000 f.Kr. til 600 f.Kr de tok med sine egne druesorter og sine egne metoder for vinfremstilling. Deler av dagens [[Italia]], fremfor alt [[Campania]], ble navngitt av grekerne som Oinoitra (på latin Enotria), som vanligvis tolkes som "vinland", selv om andre betydninger ser ut til å være mulige.<ref>{{Kilde www|url=https://sewiki.info/Lexikon/Vin|tittel=SeWiki > Vin|besøksdato=2023-09-29|språk=sv|verk=SeWiki}}</ref>

De tre mest kjente vinene under [[Romerriket|Romerrikets]] storhetstid ble kalt Caecubum, Falernum og Surrentinum, alle kom fra Campania, og er nevnt både av [[Plinius den eldre]] (23 e.Kr.–79 e.Kr.), og av den greske legen [[Galenos]] rundt hundre år senere. Falernum ble i flere hundre år sett på som "keiserens vin", og var tilgjengelig i både rød og hvit utgave, sistnevnte laget av druesorten Aminea. Fra beskrivelsene av Falernum på den tiden – rav til brun, veldig søt og sterk – ser det ut til å ha vært en vin som minner om søt [[sherry]]. Årets Falernum 121 f.Kr. er den eldste kjente omtalen av en vin fra en bestemt årgang som usedvanlig god og uvanlig langlivet, og denne vinen fikk egennavnet Opimianum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.wein-plus.eu/de/Falerner_3.0.432.html|tittel=Falerner {{!}} Glossar {{!}} Wein-Plus|besøksdato=2023-09-29|dato=2017-01-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170106102329/http://www.wein-plus.eu/de/Falerner_3.0.432.html|url-status=unfit}}</ref>

=== Middelalderen ===
Romerrikets fall førte til en økonomisk nedgang i Europa, og både markeder og transportmuligheter for bedre viner forsvant. Svært lite er kjent om vindyrking i Europa fra 400-tallet til 1000-tallet. Under [[Karl den store|Karl den Stores]] (742 - 814) tid ble det etablert vindyrking i erobrede områder, i stor grad eid av kirken. Både i [[Burgund]] og langs [[Rhinen]] spilte [[cistercienserordenen]] en stor rolle i utviklingen av vinindustrien. Fra Kloster Eberbach i [[Rheingau]] drev cistercienserne middelalderens største vin distribuering.<ref>{{Kilde www|url=https://veientilvin.no/burgund/|tittel=Burgund: En fullverdig reiseguide til vinparadiset|besøksdato=2023-09-29|dato=2023-06-23|fornavn=Esten|etternavn=Hoffmann|språk=nb-NO|verk=Veien til vin}}</ref>

Siden viner ble fraktet i tunge [[Tønne|tretønner]], var handel over større avstander kun mulig via [[Vannvei|vannveier]] - [[Elv|elver]] og [[hav]]. Viner fra områder som ikke hadde tilgang til slike vassdrag kunne i prinsippet kun konsumeres lokalt. Vanligvis ble ikke viner lagret på denne tiden, men ble drukket året etter [[Høsting|innhøsting]].

=== 1500- til 1700-tallet ===
De første vingårdene i [[Sør-Amerika]] ble etablert av europeere fra midten av 1500-tallet. De første vingårdene kom til [[Chile]] i 1548 og til [[Argentina]] i 1551. Produksjonen fra disse vingårdene var rettet mot å slukke tørsten til de europeiske [[conquistadorene]] som flyttet til disse "nye" landene.<ref>{{Kilde www|url=https://worldlyadventurer.com/chile-wine-regions/|tittel=Chile Wine Regions: A Guide to the Country's Best Vineyards|besøksdato=2023-09-29|dato=2023-05-18|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thisdayinwinehistory.com/luigi-bosca-wine-how-the-arizu-family-created-a-top-argentinean-winery/|tittel=Luigi Bosca Wine: How the Arizu Family Created a Top Argentinean Winery|besøksdato=2023-09-29|dato=2023-06-22|fornavn=Ken|etternavn=Wytsma|språk=en-US|verk=This Day in Wine History}}</ref>

Den [[Nederland|nederlandske]]  [[Lege|skipslege]] og kolonialadministrator [[Jan van Riebeeck]] (1619–1677), etablert vingårder nær [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika]] i 1665 med formålet å produsere viner som skulle bunkres av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] (nederlandsk: Verenigde Oost-Indische Compagnie, forkortet VOC) på rutene mellom Europa og [[India]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Jan-van-Riebeeck|tittel=Jan van Riebeeck {{!}} Explorer, Settler, Cape Town Founder {{!}} Britannica|besøksdato=2023-09-29|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Etter at [[Destillasjon|destillasjonskunsten]] begynte å spre seg, ble det laget en rekke sterke viner som tålte lang transport uten å bli ødelagt. Blant annet ble [[sherry]], [[portvin]] og [[Madeira (vin)|madeira]] utviklet ikke minst med tanke på det engelske markedet og for å drikkes om bord på engelske skip.

På denne tiden begynte også [[flaske]]- og flaskelagrede viner å bli vanlig. [[Glass (materiale)|Glassflasker]] kunne vært produsert tidligere, men det som gjorde at glassvinflasker begynte å bli brukt til transport og oppbevaring av vin var oppdagelsen av en god måte å forsegle flaskene - [[Kork|korken]]. Etter hvert som flaskeviner ble vanlig, ble effekten som aldring og modning kunne ha på viner oppdaget. Med denne oppdagelsen begynte viner å bli laget i en stil beregnet på aldring. Dette gjelder spesielt [[Bordeaux (vin)|Bordeaux]], som tidligere produserte lette rødviner (Clairet), men som fra slutten av 1700-tallet begynte å produsere sterkere, aldrende rødviner beregnet ikke minst på det engelske markedet.

Blant [[Adel|adelen]] i [[Frankrike]] på denne tiden var vinene fra [[Burgund]] og [[Champagne-Ardenne|Champagne]]-vinene de som ble mest verdsatte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitfrenchwine.com/en/expert-advice/basic-guide-burgundy-wine|tittel=A Basic Guide to Burgundy Wine by Leah|besøksdato=2023-09-29|dato=2017-10-26|språk=en|verk=The greatest destinations in the vineyards of France – France’s official wine tourism portal}}</ref>

=== 1800-tallet ===
I løpet av begynnelsen av 1800-tallet utviklet [[Champagne]] seg fra en for det meste blek rød stille vin til en verdsatt [[musserende vin]]. Tidligere hadde gjæringen i de kalde vinkjellerne i Champagne-regionen noen ganger stoppet opp om vinteren. Når vinen ble tappet til tross for dette, hendte det at gjæringen tok til igjen på flasken om våren, som regel med det resultat at flasken sprakk. Det hendte imidlertid at Champagne-viner med en viss mengde kullsyre og bobler overlevde frem til servering, og viner med denne «defekten» viste seg å bli verdsatt i flere tilfeller. Etter hvert som engelske glassprodusenter begynte å produsere mer holdbare flasker med tykkere glass og høyere kvalitet, ble det mulig å tappe viner med trykk i flasken uten at for mange flasker gikk i stykker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.champagne.fr/en/about-champagne/champagne-and-its-history|tittel=Champagne and its history {{!}} Le site officiel du Champagne|besøksdato=2023-09-29|verk=www.champagne.fr}}</ref>

Utvidelsen av [[Jernbane|jernbanen]] i løpet av 1800-tallet ga nye muligheter til å frakte viner også fra områder hvor det ikke fantes praktiske vannveier.

Den europeiske koloniseringen av andre kontinenter førte til at flere land fikk vingårder i løpet av 1800-tallet. I [[Australia]] ble det foretatt et mislykkede forsøk på vindyrking i 1788, men i 1825 startet skotten [[James Busby]] (1802–1871) den australske vinindustrien.<ref>{{Kilde www|url=https://teara.govt.nz/en/document/18329/james-busbys-viticulture-and-wine-manual|tittel=James Busby’s viticulture and wine manual}}</ref>

I løpet av 1800-tallet ble den europeiske vinindustrien rammet av flere forskjellige nye [[Skadedyr|skadedyrangrep]] og [[Parasittisme|parasitter]] som hadde amerikansk opphav, og som forårsaket store skader. Etter en lang periode med [[co-evolusjon]] med disse parasittene, var de amerikanske vinrankene i hovedsak motstandsdyktige mot disse angrepene, men den europeiske vinranken var ikke det.

Det første angrepet kom fra pulveraktig [[Muggsopp|mugg]], som slo til for første gang i 1847, men dette kunne bekjempes med [[Bordeaux-væske]]. Atskillig mer alvorlig viste [[Vinlus|vinlusen]] seg å være, et insekt som nå heter Daktulosphaira vitifoliae, men tidligere kalt Phylloxera vastatrix, og som derfor fortsatt er mer kjent som Phylloxera i vinkretser. De første tegnene på phylloxera-angrep i en europeisk vingård ble notert i [[Arles]] i den sørlige [[Rhône-Alpes|Rhône]] i 1863, og ble tydelig ved at vinstokkene først så ut til å være syke og gav mindre, og deretter døde helt. Først i 1868 ble det forstått at sykdommen var forårsaket av at vinbladlusen spiste saft fra vinstokkens [[Rot|røtter]] med den videre konsekvensen at vinstokkene led av soppinfeksjoner som til slutt tok livet av røttene. I de neste tiårene spredte vinlusen seg over Europa, med start i Frankrike, og en stor pessimisme spredte seg i vinindustrien. Man prøvde med å plante amerikanske vinstokker i stedet, og å bruke [[Hybrid|hybrider]] mellom europeiske og amerikanske vinstokker, men vinene fra disse vinstokkene ble funnet å være middelmåtig. Løsningen på problemet ble til slutt å [[Poding|pode]] europeiske vinstokker på røttene til amerikanske vinstokker, eller på røttene til hybrider. Det viste seg nemlig at druene fra en slik podet vinranke hovedsakelig fikk karakter fra delen over bakken, ikke fra røttene. Det måtte imidlertid mye utviklingsarbeid til for å finne egnet rotmateriale, slik at de kunne takle det [[Kalk|kalkholdige]] jordsmonnene som finnes i mange av Frankrikes beste vingårder.<ref>{{Kilde www|url=https://planthealthportal.defra.gov.uk/assets/factsheets/Pest-alert-Grape-Phylloxera.pdf|tittel=Pest Alert: Grape phylloxera (Daktulosphaira vitifoliae)}}</ref>

Vinlusens herjinger fikk store konsekvenser. Da vinmarkene ble omplantet, endret druesammensetningen seg i mange tilfeller, og noen gamle druesorter forsvant. I noen tilfeller hadde vinbøndene ingen økonomiske ressurser til å plante på nytt, og vingårder eller hele regioner ble fullstendig utslettet. Blant annet var det i løpet av 1800-tallet omfattende vingårder i det sentrale/nordlige Frankrike (hovedsakelig nord for [[Loiredalen|Loire]] og [[Chablis]]) som tidligere hadde hatt en fordel av å være like ved [[Paris]]. Konkurransen fra Sør-Frankrike hadde allerede brakt vinindustrien på kne i disse regionene, og vinlusen var det siste dødsstøtet. Mange franske vinbønder ga også opp og flyttet til andre land hvor vinlusen ennå ikke var kommet. [[Spania|Spanske]] [[Rioja]] fikk blant annet et løft på slutten av 1800-tallet som følge av [[Innvandring|immigrasjon]] av vinbønder fra Bordeaux som tok med seg kunnskapen sin.<ref>{{Kilde www|url=https://daily.jstor.org/the-great-grape-graft-that-saved-the-wine-industry/|tittel=The Great Grape Graft That Saved the Wine Industry|besøksdato=2023-09-29|dato=2020-06-23|fornavn=Matthew|etternavn=Wills|språk=en-US|verk=JSTOR Daily}}</ref>

I kjølvannet av vinlusens herjinger ble det også mer vanlig med ulike former for forfalskede viner, hvor importerte viner ble solgt som franske, eller hvor rene vinerstatninger bestående av [[Fermentering|fermentert]] [[sukker]] eller fermenterte [[Rosin|importrosiner]] i vann, blandet med fargestoffer. Dette førte til stor forargelse blant seriøse vinbønder og forbrukere, og var utgangspunktet for den omfattende franske vinlovgivningen som kulminerte med innføringen av AOC-regelverket på 1930-tallet og som senere dannet grunnlaget for [[Den europeiske union|EU]]<nowiki/>s felles regelverk.

I løpet av andre halvdel av 1800-tallet begynte vitenskapelig kunnskap om vinproduksjon å utvikle seg, og mange teknologiske nyvinninger begynte å bli tatt i bruk, både for å bekjempe skadedyrangrep og til andre formål. Den franske [[Kjemiker|kjemikeren]] [[Louis Pasteur]] (1822–1895) som jobber med å forbedre franske viner, forstod at den [[Alkoholer|alkoholiske]] [[Fermentering|gjæringen]] i vinproduksjon skyldes virkningen av gjærceller (som også ble utgangspunktet for [[mikrobiologi]] som [[vitenskap]]). Franskmannen [[Jean-Antoine Chaptal]] (1756–1832) introduserte oppfinnelsen med å tilsette sukker til druemosten før eller under gjæring, for å øke alkoholstyrken til vinene, som blant annet hadde som mål å jevne ut årgangsvariasjonene i viner fra de kjøligere områdene i Frankrike. Denne behandlingen ble senere kalt [[chaptalisering]].

=== 1900-tallet ===
[[Fil:A bottle of Cococciola wine.jpg|miniatyr|En flaske hvitvin]]I løpet av 1900-tallet kom mange tekniske nyvinninger inn i vinproduksjonen, først med sikte på å øke produksjonsvolumet, men senere med sikte på å skape viner med en viss stil. Den tradisjonelle [[Kork|naturkorken]] fikk også konkurranse fra nye lukkinger i form av for eksempel skrukorker.

Vinproduksjonen ble også påvirket av globaliseringen. Utenfor Europa økte kvaliteten på vinene og de begynte å sette søkelys på eksport, inkludert til Europa. Dette førte til tøffere konkurranse for vinprodusentene. Internasjonale [[Skribent|vinskribenter]] fikk også økt innflytelse på hvilke viner som anses som gode, og vinsmaken ble globalisert.

I dag er det en utbredt vinkultur ikke bare i Europa, men også i for eksempel Australia, Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika. Vin begynner også å bli verdsatt i Asia, spesielt [[Japan]] og [[Kina]]. Det arrangeres ulike typer vinkonkurranser rundt om i verden, og [[vinsmaking]] er et populært fenomen blant interesserte.