Redigerer Vilhelm Andreas Wexelsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han var sønn av presten [[Frederik Wexelsen]] og far til blant andre revykunstneren [[Per Kvist]] og Anna Beate Evang. Han var bestefar til [[Karl Evang]] og [[Wilhelm Evang]].

Wexelsen ble [[cand.theol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1872. Han var [[sokneprest]] i [[Kolvereid]] fra 1877 til 1884, og i [[Overhalla]] fra 1884 til [[1891]]. Han var [[Liste over ordførere i Kolvereid|ordfører i Kolvereid]] fra 1878 til 1884, og [[Liste over ordførere i Overhalla|ordfører i Overhalla]] 1889 til 1891. 

Han var [[stortingsrepresentant]] i fem perioder 1882-91 og 1894-1899; først for [[Nord-Trøndelag]] (Nordre Trondhjems amt), deretter for kjøpstedene [[Trondhjem og Levanger]]. Wexelsen ble regnet som [[Grundtvigianerne|grundtvigianer]]. I 1884 framsatte han sammen med [[Lars Oftedal]] og fire andre stortingsmenn et forslag som blant annet gikk ut på at lekfolk skulle få tale i kirkene. Forlaget ble vedtatt av Stortinget, men ikke sanksjonert av departementet.<ref>[[Einar Molland]]. ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind I'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979. ISBN 82-05-10919-2. Side 262</ref>

Han var kirkeminister fra 1891 til 1893, og fra 1898 til 1903. Wexelsen var også [[skoledirektør]] i Trondhjems stift fra 1896 til 1898, og formann for fattiglovkommisjonen av 1896.

I 1905 ble han [[Nidaros bispedømme|biskop i Trondheim]], som biskop foresto han kroningen av [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[dronning Maud]] i 1906.

=== Wexelsen-plakaten === 
{{utdypende|Fornorskning av samer}}
I 1898 sendte han ut "''Instruks angaaende brugen af [[Nordsamisk|lappisk]] og [[Kvensk|kvænsk]] som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen, hvor dette af kirkedepartementet er tilladt i henhold til landsskolelovens § 73, 2 led.''" Ifølge denne instruksen skulle samiske og kvenske elever bare undervises på norsk. Samisk og kvensk skulle "''ikke Bruges i videre udstrækning, end forholdene gjør uomgjængelig fornødent.''"<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/instruks98-tn.htm|tittel=Fornorskingsinstruksen av 1898|besøksdato=2017-05-25|forfattere=|dato=1898-04-18|verk=skuvla.info|forlag=Samisk skolehistorie|sitat=}}</ref> Denne fornorskingsinstruksen var gjeldende til 1963, og ble etter ministeren kalt "Wexelsen-plakaten".<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1554-fornorskingspolitikken-overfor-samar-og-kvenar.html|tittel=Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar - Norgeshistorie|besøksdato=2017-02-14|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>