Redigerer Viktoriatiden (avsnitt)

== Terminologi og periodisering ==
[[Fil:Naughty boy.jpg|thumb|Framstilling fra 1885 av en mor som irettesetter sin sønn for å ha vært slem mot sin søster.]]
I strengeste forstand dekker viktoriansk tid varigheten av Victorias regjeringstid som dronning av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]], fra hennes tiltredelse 20. juni 1837 – etter onkelens død, [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] – til hennes død 22. januar 1901, hvoretter hun ble etterfulgt av sin eldste sønn, [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]. Hennes regjeringstid varte i 63 år og syv måneder, en lengre periode enn noen av hennes forgjengere. Begrepet «viktoriansk» var i bruk i samtiden for å beskrive epoken.<ref name="Plunkett"> Plunkett, John; et al., red. (2012): ''Victorian Literature: A Sourcebook''. Houndmills, Basingstoke: Palgrave Macmillan; s. 2.</ref> Tiden har også blitt forstått i en mer omfattende forstand som en periode som hadde sensibiliteter og preg forskjellig fra periodene ved siden av den, i hvilket tilfelle den noen ganger dateres til å begynne før Victorias tiltredelse – typisk ved [[Reformakten (1832)|Reformloven]] av [[1832]], som innførte en omfattende endring av [[valgsystem]]et i [[England]] og [[Wales]].<ref name="Hewitt"> Hewitt, Martin (Våren 2006): [https://muse.jhu.edu/article/204106 «Why the Notion of Victorian Britain Does Make Sense»], ''Victorian Studies''. '''48''' (3): 395–438. doi:[https://doi.org/10.2979%2FVIC.2006.48.3.395 10.2979/VIC.2006.48.3.395]</ref>

''Encyclopædia Britannica'' bruker en bredere definisjon som beskriver viktoriansk tid som «perioden mellom ca. 1820 og 1914 ... preget av et klassebasert samfunn, et økende antall mennesker som kan stemme, en voksende stat og økonomi, og Storbritannias status som mektigste imperium i verden.»<ref> [https://www.britannica.com/event/Victorian-era Victorian era | History, Society, & Culture], ''Britannica''</ref> Definisjoner som hevder at det var en særskilt sensibilitet eller politikk til denne epoken har også skapt skepsis til verdien av merkelappen «viktoriansk», selv om det også har vært forsvar for det.<ref name="Hewitt"/>

Forfatteren Michael Sadleir insisterte på at «i sannhet er den viktorianske perioden tre perioder, og ikke én».<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 17.</ref> Han skilte mellom en tidlig viktorianisme – den sosialt og politisk ustabile perioden fra 1837 til 1850<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 18–19.</ref> – og en sen viktorianisme (fra 1880 og utover), med dens nye bølger av estetisme og imperialisme,<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 13 og 32.</ref> fra den viktorianske storhetstiden: midten av viktoriansk tid fra 1851 til 1879. Han så sistnevnte periode som preget av en særegen blanding av velstand, hjemlig snerperi og selvtilfredshet<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 25–30.</ref> – det historikeren [[George Macaulay Trevelyan]] på samme måte kalte «midten av viktorianske tiår med stille politikk og brølende velstand».<ref>Trevelyan, George Macaulay (1926): ''History of England''. Longmans, Green and Co. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/433219629 433219629]; s. 650.</ref>