Redigerer Viker kirke (avsnitt)

== Kirkebygget ==
=== Eksteriøret ===
Viker kirke er en trekirke i lafteverk fra 1697, trolig innviet først i 1702. Den er kledd utvendig med tjærebredd tømmermannspanel. Den nye kirken overtok etter en tidligere liten og nedslitt stavkirke, som sto i umiddelbar nærhet av dagens kirke. Den gamle skal imidlertid ha blitt revet samme år som den nye ble reist.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> I et dokument fra 1697 står det nemlig følgende å lese; «...Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen...».

Viker kirke er en langkirke, som opprinnelig har hatt et rektangulært [[kirkeskip|skip]] og et smalere og kortere [[kor]]. Skipet måler {{nowrap|10 x 8,5 [[meter]]}}, mens koret måler {{nowrap|6 x 6,5 meter}}.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Koret, skipet og vesttårnet (som trolig ikke er opprinnelig) er cirka {{nowrap|25 cm}} bredere i raften enn ved svillen.

Et [[sakristi]] i bindingsverk ble oppført inntil korets østgavl i [[1901]]. Det er delt i to like store rom, et for presten i sør og et for dåpsbarn i nord. Det er inngang fra nord og gjennomgang med dør til sør. Begge rommene har dør til koret og vindu.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Både sakristi, kor og skip har [[saltak]].<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

=== Vesttårnet og klokkene ===
[[Vesttårn]]et er ikke opprinnelig og kan ha blitt satt opp i to omganger, for i [[1725]] ble det reist et nytt [[våpenhus]] inntil vestgavlen på skipet. Våpenhuset kan derfor ha dannet fundament for det senere tårnet eller ha blitt revet da nytt tårn ble reist. Det finnes nemlig en referanse til at kirken, under en besiktigelse i [[1739]], bare hadde en [[støpul]] med ei stor og vakker [[kirkeklokke|klokke]] i.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> I besiktigelsen heter det ''«... Paa Kircken findes intet Taarn, men i dend Sted er af almuen self udj Aadahlen bekostet et Stupul, som Stor ved dend Store Kircke Dør, og hvorudi henger En Stor og Skiøn Klocke, som Ligeledes af samme almue er Bekostet, og findes paa Klocken aarstallet 1721 — samme Klocke berettede almuen at have Kostet den tilligemed Jern beslaget og dends ophængelsze omtrent 90 Rd ...»''.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Tårnet må derfor ha blitt fullført senere, kanskje så sent som i [[1820-årene]]. Årstallet 1823 og initialene ''A.M.'' står nemlig på fløystangen.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Kirkeregnskapene fra [[1825]] har også referanser til reparasjoner i 1820-årene.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Vesttårnet er reist av lafteverk over tre etasjer og er, som resten av kirkebygget, kledd utvendig med [[tjære]]bredd tømmermannspanel.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Det har pyramidetak og kun et kort spir.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Tømmerveggene hviler på en grunnmur av naturstein som er pusset utvendig. Dette er 6 meter langt og 5,5 meter bredt.

[[Klokkestua]] har to ganske store [[lydglugg]]er i hver himmelretning og er utrustet med to [[Klokke (for å lage lyd)|klokker]], hvorav den ene (dia. 55 cm, h. 50 cm med krone/43 cm uten) ble støpt av [[Jan Albert de Grave]] i [[Amsterdam]] i [[1721]]<ref name="Christie (1993/302)"/> og nok er synonym med den «store og vakre» klokka som nevnes i 1739. Den andre er større (dia. 70,5 cm, h. 70 cm med krone) og ble støpt hos [[Nils Knudsen Dahl]] i [[Ramnes]] ved [[Tønsberg]] den [[14. oktober]] [[1842]].<ref name="Christie & Christie (2012)"/> I 1739 nevnes det imidlertid også tre klokker, hvorav to «ganske små». Disse kan ha hatt sitt opphav fra den gamle stavkirken, men de brukes ikke lenger.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>
{{tre}}
* '''Klokken fra 1721 har følgende inskripsjoner:'''
** «Me fecit Jan Albert de Grave Amstelodami Anno Domini 1721»
** «Denne klocke tilhører Wigger kircke Dawárende sognepræst Herr Daniel Ramus Anno 1721»
{{tre}}
* '''Klokken fra 1842 har følgende inskripsjoner:'''
** «Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg»
** «Enken Marit Simens datter Nesmoen har givet 100 spd. til klokken og resten er betalt af almuen»
** «Lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fiøsvigen har for almuen i Aadalen kiøbt denne klokke som er støbt den 14 octr. 1842 til Viger kirke»

=== Interiøret ===
I 1698 skal kirkerommet ha fått tilført to [[pulpitur]]er for ungdom, men under besiktigelsen i 1739 omtales kun ett pulpitur langs vestveggen og fram på nordveggen. De to må derfor ha blitt slått sammen. Senere ble det også oppført et [[galleri]] langs sørveggen i skipet. Sørgalleriet strakk seg opprinnelig helt fram til østveggen i skipet, men lengden har blitt redusert, slik at kirken i dag kun har et kort sørgalleri med benk langs veggen. Adkomst går via vesttårnet. Vestgalleriet er i dag utrustet med orgelet fra 1985 og har kun benk langs veggen, men det bærer spor i sørveggen etter to tidligere benkerader der. Nordgalleriet var opprinnelig smalere enn i dag, men det ble utvidet og har i dag to benkerader.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Skipet er utstyrt med 13 benker langs nordsiden og 15 på sørsiden. Disse har skrånende ryggstø med fyllinger i uprofilert rammeverk. Merker i veggene viser imidlertid at ryggene har vært rette tidligere. Under besiktigelsen i 1739 nevnes det 9 benker langs nordsiden og 11 på sørsiden.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Kirken har innvendige åpen himling og tømmervegger som er oljet. Langs nord og vestveggen i skipet har kirken galleri. [[Alter]]et er fra 1600-årene og ble overført fra den gamle kirken. [[Altertavle]]n er fra [[1720-årene]] og viser «Jesus på korset». [[Prekestol]]en har 5 fag med to fyllinger hver og er et grovt sammensatt snekkerarbeid, trolig fra 1600-tallet. Prekestolen henger sør i åpningen mellom skipet og koret. Over prekestolen er det opphengt en renessansepreget baldakin, av lignende type som over døpefonten. [[Døpefont]]en er fra 1728 og har oktogon topp og bunn. [[Dåpsfat]]et er fra samme året og ble gitt i gave av ''Anders Christensen'' og ''Anna Clausdatter''.<ref name="Christie (1993/282)"/> Fatet er tolvkantet med buler i hjørnene, men det mangler mesterstempel.<ref name="Christie (1993/282)"/> 

Det første orglet i Viker kirke var et skapformet orgel bygget av [[Walcker Orgelbau|E. F. Walcker & Cie.]] i [[Ludwigsburg]] i [[Baden-Württemberg]], [[Tyskland]], i 1876. Det hadde fasade med spissbuet felt, flankert av fyllingsfelter med arkade- og masverkmotiv.<ref name="Christie (1993/157)"/> Etter at Viker kirke fikk nytt orgel ble det gamle etter hvert overført til [[Fiskum gamle kirke]],<ref name="Christie (1993/157)"/> men hva foranledningen var for å flytte det dit vites ikke. Det nye orgelet i Viker kirke er et [[sløyfeladeorgel]] med 11 stemmer fordelt på 2 manualer. Det ble bygget ved [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i [[Snertingdal]] i [[1985]] og står montert på vestgalleriet.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>