Redigerer Viken i sagalitteraturen (avsnitt)

== Viken i ''Heimskringla'' ==
I [[Snorre Sturlason|Snorres]] ''Heimskringla'' omtales Viken første gang i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' når Snorre forteller om Haralds erobringer av nye områder. Her brukes uttrykket «øst i Viken».<ref>Snorre, ''Harald Hårfagres saga'': 62-63 (kapittel 12-13)</ref> Det må formodentlig forstås som øst for resten av Norge, ettersom Harald kom vestfra og la til i [[Tønsberg]] (som er vest i Viken). Områdene som omtales i forbindelse med Viken her, er – foruten Tønsberg – [[Romerike]] og [[Vestfold]] helt til [[Grenmar]], samt [[Vingulmork]] helt til [[Svinesund]], hvor sveakongens rike begynte.<ref>Snorre, ''Harald Hårfagres saga'': 63 (kapittel 13)</ref> Her dannes altså et bilde av et Viken som ikke bare omfatter kystlandet fra Grenmar til Svinesund, men også store deler av innlandet.

Snorre forteller i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' at danekongen [[Harald Blåtann]] la Viken under seg etter den norske kongen [[Harald Gråfell]]s død i ca. 970. Harald Blåtann skal da ha gitt [[Harald Grenske]] («den [[grenland]]ske»), [[Olav Haraldsson]]s far, Viken i [[len]]. Det Viken som det fortelles om her, er «Vingulmork, Vestfold og [[Agder]] til Lindesnes».<ref>Snorre, Olav Tryggvasons saga: 138 (kapittel 15)</ref> Etter [[Olav Tryggvason]]s fall ved [[Svolder]] i ca år 1000, fikk den danske kongen Svein styringen over Viken. Området Svein skulle styre, ble da oppgitt å være Svinesund til Lindesnes,<ref name="ReferenceA">Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'': 210 (kapittel 113)</ref> altså omtrent det samme området som Harald Grenske fikk noen år tidligere.

Flere beskrivelser av Vikens utstrekning kan leses i ''[[Olav den helliges saga]]''. Da Olav Haraldsson dro og holdt [[ting]] med bøndene i Viken, skal alt folket der ha gått over fra danekongen til Olav, helt frem til Svinesund, der sveakongens område begynte.  Det kan altså se ut til at Svinesund fortsatt var østgrensen for Viken på Olav Haraldssons tid, slik som noen år tidligere ved [[Olav Tryggvason]]s fall. Snorre beretter også Olav Haraldsson dro til [[Ranrike]] og holdt ting med folket der. En bonde ved navn [[Brynjolv Ulvalde]] stod opp på tinget og sa at Göta elv fra gammel tid var grensen mellom rikene til den norske, svenske og danske kongen, selv om svearne lenge hadde hatt makten helt til Svinesund. Brynjolv mente ranrikingene helst ville tjene den norske kongen.<ref>Snorre, Olav den helliges saga: 251 (kapittel 61)</ref>

Olav Haraldssons forsøk på å legge Ranrike under seg ble dermed også et forsøk på å utvide Viken østover. Bonden Brynjolvs tale kan tyde på at det fantes en forestilling om at Göta elv var den «rette» grensen mellom de nordiske kongenes riker, og at Viken dermed kan ha strukket seg helt til Göta elv. Man skilte tydelig mellom [[Vikværsk|vikværinger]] og göter, og det senere møtet mellom Olav Haraldsson og [[Ragnvald jarl]] ved elven,<ref>Snorre, ''Olav den helliges saga'': 255 (kapittel 67)</ref> kan tyde på at det var Göta elv som var regnet som grensen mellom disse to folkene.

Senere i ''Olav den helliges saga'', fortelles det om den dansk-engelske kongen [[Knut den Mektige|Knut den mektiges]] tilegnelse av Norge i 1028. Knut skal ha holdt ting med bøndene og blitt tatt til konge over hele landet. På denne ferden inngikk Knut [[Vennskap (norrønt)|vennskap]] med den sørvestlandske høvdingen [[Erling Skjalgsson]], og de avtalte at Erling skulle få styringen over landet mellom [[Stad]] og [[Rygjarbit]].<ref>Snorre, ''Olav den helliges saga'': 394 (kapittel 170)</ref> Det kan tyde på at Rygjarbit ble regnet som Vikens grense på denne tiden, siden Erling skulle få alt land vest for denne grensen.

Neste gang vi får høre om beskrivelser av Vikens utstrekning i ''Heimskringa'', er i ''[[Magnus Erlingssons saga]]''. [[Magnus Erlingsson|Magnus]]’ far, [[Erling Skakke]], reiste til Danmark for å få støtte av den danske kong [[Valdemar av Danmark|Valdemar]]. Avtalen deres gikk ut på at Valdemar skulle hjelpe Magnus å legge Norge under seg, mot at Valdemar skulle ha «Viken nord til Rygjarbit», siden dette var riket Valdemars forfedre hadde hatt.<ref>Snorre, ''Magnus Erlingssons saga'': 654 (kapittel 2)</ref> Avtalen nevnes også noen kapitler senere, og da beskrives Valdemars krav som «Viken fra øst og til Rygjarbit».<ref>''Magnus Erlingssons saga'': 668 (kapittel 23)</ref>.