Redigerer Vikar Haraldsson (avsnitt)

== Fra ''Gautreks saga'' ==
I ''Gautreks saga'' var Vikar sønn av en konge i Agder ved navn Harald Egdekonge (''Haraldr inn egðski'', det vil si Harald Agderkonge). Hans [[ætt]] blir ikke oppgitt. Etter at Starkads far Storverk, som var av [[jotne]]ætt, ble brent inne, vokste Starkad opp hos Harald Egdekonge sammen med Vikar. Hertjof, kongen over Hordaland, kom senere om natten og drepte Harald og tok Vikar som [[gissel]]. Hertjof var sønn av Huntjof som igjen var sønn av Fritjof den djerve og Ingebjørg den fagre, hovedpersonene i ''[[Fridtjof den frøkne]]s saga'' (''Friðþjófs saga hins frœkna''), eller bare kalt for ''Fridtjofs saga''.<ref>Ikke til å forveksles med [[Esaias Tegnér]]s [[Romantikken|romantiske]] diktsyklus ''[[Frithiofs saga]]'' ([[1825]]) som bygger på denne sagaen.</ref>

Etter noen år samlet Vikar noen krigere, også Starkad, og angrep og drepte Hertjof. Dermed ble han selv konge over Agder. Sagaen forteller videre at Vikar vant et slag ved innsjøen Vænir (dagens [[Vänern]] i [[Sverige]]) mot en kong Sisar fra Kænugard (norrønt for [[Kijev]]). Deretter overvant han Geirtjof fra [[Uppland]], bror av avdøde Hertjof, og deretter Geirtjofs bror Frithjof ved hjelp av Olav den klarsynte, småkonge i Nerike ([[Närke]] i Sverige). Frithjof skal ha inngått [[fredsavtale]] mot at landet hans ble overdratt til Vikar. I disse kampene var Starkad, som er sagaens egentlige hovedperson, Vikars største kriger.

''Gautreks saga'' forteller at kong Vikar seilte fra Agder til [[Hordaland]] da det blåste opp så de ikke kom av stedet. Mennene rådspurte gudene på vanlig måte, ved å kaste [[blot]]-spån som røpet at [[Odin]] ville ha et [[menneskeofring|menneskeoffer]]; de skulle velge en mann ved loddkasting og henge ham. Loddet falt på kongen selv, noe som forskrekket alle. De besluttet å sove på det, men samme natt kom Grane og vekket sin fostersønn [[Starkad]], som også var kong Vikars fosterbror og hadde vært hans hirdmann i mange år. Sammen rodde de over til en annen øy der folk hadde samlet seg til tingstevne i en rydning midt i skogen. 11 menn satt på hver sin stol, og på den tolvte stolen satte Grane seg. Alle hilste ham da som Odin. De andre var de 11 [[æsene]] som nå skulle avgjøre Starkads skjebne, men dermed også Vikars. Odin i Granes skikkelse og Starkad rodde tilbake til holmen. Der sa Odin at Starkad fikk lønne ham for hjelpen og sende ham Vikar; det skulle han hjelpe ham med. Odin ga ham et [[spyd]] som så ut som en stikling. Dagen etter handlet Starkad etter Odins instruks, steg opp på en stubbe og bøyde en tynn [[furu]]kvist. Kvisten festet han med tarmer fra en nyslaktet kalv. Denne [[galge]]n så ufarlig ut, og Vikar steg derfor opp på stubben, og lot fosterbroren legge løkken om halsen på ham. Starkad steg ned, stakk stiklingen i kongen og slapp kvisten med ordene: «''Nå gir jeg deg til Odin.''» Da ble stiklingen forvandlet til et spyd som gikk gjennom kongen, stubben falt, og tarmene ble til et sterkt tau, så kvisten slo i været med kongen som ble hengt; og «''siden har det her hett Vikarsholm''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Gautreks_saga ''Gautreks saga'': «7. Starkad drepte kong Vikar»]</ref> Starkad måtte da rømme Hordaland for folkets vrede.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Norr%C3%B8ne_gude-_og_heltesagn_-_Heltesagnene «Heltesagnene: Starkad den gamle»]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/67868483fb07a70a58ad1cff8ec8c677?page=185#185] P.A. Munch: ''Norrøne gude- og heltesagn'', Universitetsforlaget</ref>

[[Saxo Grammaticus]] i ''[[Gesta Danorum]]'' (bok 6) ga en mer rasjonell forklaring på hvordan Starkad knyttet [[vidje]]n så stramt at Vikar knapt fikk puste før han drepte ham med et [[sverd]].
I begge versjoner er dette det første av Starkads tre [[niding]]sverk.