Redigerer Vidkunn Hveding (avsnitt)

== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Han var sønn av [[lektor]] Johan Kristian Lind Hveding (1879–1965) og lærer Ida Marie Sognlid (1894–1941). Vidkunn Hveding var gift tre ganger. I 1948 giftet han seg med Marie Palmstrøm (1926–1986), men ekteskapet ble oppløst i 1963. I 1963 giftet han seg på nytt med Tone Barth (1924–1980), datter av geolog [[Thomas Barth]]. Som enkemann giftet han seg med Grete Blydt Qvisler (1932–) i 1986.

Han ble født i Orkdal i [[Sør-Trøndelag]] i 1921, men vokste opp i [[Tromsø]], hvor han tidlig kom med i [[Speiderbevegelsen]], først som patruljefører og senere som troppsassistent i 2. tropp.<ref name="Nekrolog N" /> Allerede i ungdomstiden viste Hveding store språklige evner, og lærte seg [[nederlandsk]] på en speidertur til [[Nederland]] i 1938. I 1939 ble [[Finland|finske]] flyktninger fra [[vinterkrigen]] innkvartert i Tromsø. Speiderne ble satt inn for å hjelpe flyktningene, og Hveding lærte seg [[finsk]] på noen uker.<ref name="Nekrolog N" /> Han tok [[examen artium]] med en svært god [[norsk]]stil i 1940, og behersket med tiden ti fremmedspråk flytende, deriblant [[arabisk]] og en rekke [[Europa|europeiske]] språk.<ref name="Nekrolog N" /><ref name="Nekrolog AP" />

Han avla eksamen som [[sivilingeniør]] ved bygningslinjen ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i 1946, og deltok i gjenreisingen av [[Nord-Norge]] etter [[andre verdenskrig]] gjennom sitt virke som assisterende ingeniør og avdelingsingeniør i Troms Kraftforsyning 1946–1948 og direktør i Bardufoss Kraftlag 1948–1954. Han var bestyrer av et ledig [[professor]]at i vassbygging ved NTH 1954–1956, og kom forøvrig tilbake som professor 1958–1961. I mellomtiden var han engasjert i utlandet som rådgiver ved Ethiopian Electric Light and Power Authority 1956–1957 og prosjektleder i Noreno Brasil i [[São Paulo]] 1957–1958.

I Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) var han administrerende direktør 1961–1963 og generaldirektør 1968–1975. Som generaldirektør måtte han blant annet håndtere den økende motstanden mot utbygging av både [[vannkraft]] og [[atomkraft]]. Uenigheter i energipolitikken blant landets folkevalgte gjorde at NVE manglet klare instrukser, hvilket bidro til Hvedings avskjedssøknad i 1975.<ref name="NBL" />

Hveding var rådgiver ved Kuwait Fund for Arab Economic Development 1963–1965, hvor han jobbet med infrastrukturprosjekter og industriplanlegging. Han jobbet da mye med økonomiske problemstillinger, og han oppfattet seg etterhvert, etter sigende, mer som økonom enn som ingeniør.<ref name="NBL" /> Denne kompetansen var viktig i utformingen av ''Utredning vedrørende Norges energiforsyning'' fra 1969, hvor Hveding foreslo langtids grensekostnad som basis for prissettingen av elektrisk kraft. Han var kritisk overfor [[Arbeiderpartiet]]s industripolitikk, og da spesielt subsidiering av statlige energileveranser til [[kraftkrevende industri]].<ref name="NBL" /> Bruk av langtids grensekostnad ved prissettingen ville ramme denne industrien hardt. Hveding var konstituert [[departementsråd]] i [[Industridepartementet]] 1967–1968 og rådgiver ved Industrial Bank of Kuwait 1975–1977.

Han beskjeftiget seg med teknisk-økonomisk rådgivning, foredrags- og komitévirksomhet fra 1977 og frem mot tiden som [[statsråd]]. Fra 1983 var han  rådgiver innen institusjonsoppbygging og lovgivning vedrørende vann og elektrisitet i utviklingsland, etablering av samarbeidsorganer innen energiområdet i sørlige [[Afrika]] og [[Mellom-Amerika]] med mer. Han innehadde et utall styreverv i private og statlige selskaper og var medlem av en rekke offentlige utvalg.