Redigerer Victor Borge (avsnitt)

== Liv og virke==
[[File:Victor Borge in concert 1957.JPG|thumb|Victor Borge, 1957]]
=== Bakgrunn ===
Børge Rosenbaum vokste opp i et jødisk hjem på [[Østerbro (København)|Østerbro]] i København. Det musikalske talent hadde han fra hjemmet; faren, fiolinist og kongelig kapelmusikus [[Bernhard Rosenbaum]], og moren, pianisten [[Frederikke Rosenbaum]] (født ''Lichtinger''). 

=== Karriere i Europa===
Han opptrådte første gang offentlig i [[1926]] i [[Odd Fellow-paleet]]. Han ble utdannet ved Musikkonservatoriet i København og fikk undervisning av Victor Schiøler, av [[Franz Liszt|Liszt]]-eleven Frederic Lamond<ref>[https://www.nwpb.org/2021/05/10/passing-the-baton-a-century-of-keyboardists-from-salieri-to-borge/ Skotten Lamond,] elev av [[Franz Liszt]] i [[Weimar]]</ref> og [[Ferruccio Busoni|Busoni]]-eleven Egon Petri.<ref>[https://books.google.no/books?id=URenBAAAQBAJ&pg=PT27&lpg=PT27&dq=egon+petri+borge&source=bl&ots=nN_AuZ93r_&sig=ACfU3U1rnjlfoq-8S1SpZLTsc8vKZWE4yw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjWgOnuw_P4AhURQfEDHQ5YCakQ6AF6BAgcEAM#v=onepage&q=egon%20petri%20borge&f=false Jacob Wendt Jensen: ''Victor Borge: Mennesket bag smilet]</ref> I [[1927]] debuterte han i [[Tivoli (København)|Tivoli]]. 

Etter noen få år som klassisk konsertpianist begynte han med sine senere så berømte ''[[stand up]]''-forestillinger, med en blanding av pianomusikk og vitser. Han giftet seg med amerikanske Elsie Chilton i 1933, det året han gikk over til sine revyforestillinger.<ref name="Jensen1966">{{cite book
|author=Bernhardt Jensen
|title=Som Århus morede sig: Folkelige forlystelser fra 1890'erne til 2. verdenskrig
|url=https://books.google.com/books?id=eOwNAQAAIAAJ
|accessdate=2. oktober 2010
|year=1966
|publisher=Universitetsforlaget
|language=dansk
|page=128}}</ref> På [[1930-årene|1930-tallet]] medvirket han i en rekke danske filmer og revyer. Han begynte også med en utstrakt turnevirsomhet i Europa, der han begynte å ta med anti-nazistiske vitser.

Da tyske militære styrker okkuperte Danmark den [[9. april 1940]], var Borge i [[Sverige]] og holdt konsert, og derfra tok han seg over til [[Finland]]. Med hans jødiske bakgrunn og kjente antinazisme var ikke hjemreise til København noe alternativ.<ref name="Sears1986">{{cite book
|author=Richard S. Sears
|title=V-discs: first supplement
|url=https://books.google.com/books?id=0ZJHAAAAMAAJ
|accessdate=2. oktober 2010
|date=3. desember 1986
|publisher=Greenwood Press
|isbn=978-0-313-25421-5
|page=23}}</ref> Han seilte til USA på det amerikanske transportskipet «SS American Legion», det siste skipet fra et nøytralt land som klarte å seile ut fra [[Petsamo]], den havnen som Finland fortsatt hadde mot [[Barentshavet]],<ref>{{cite book
|title=Information
|url=https://books.google.com/books?id=lWgvAAAAMAAJ
|accessdate=2. oktober 2010
|year=1977
|publisher=R.Levin
|language=dansk
|page=26}}</ref><ref>{{cite book |last=Charles |first=Roland W. |title=Troopships of World War II |year=1947 |location=Washington |publisher=The Army Transportation Association |isbn= |lccn=47004779 |page=7 |url=http://www.history.army.mil/documents/WWII/wwii_Troopships.pdf |accessdate=9. august 2015 |archive-date=2020-10-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201030021032/https://history.army.mil/documents/WWII/wwii_Troopships.pdf }}</ref> og ankom den 28. august 1940, med bare 20 dollar, hvorav tre dollar måtte betales i [[toll]] ved grensepassering. Forkledt som sjømann kom Borge seg til Danmark og hjem for å besøke sin døende mor.<ref>{{cite book
|author=National Geographic Society (US)
|title=The National geographic
|url=https://books.google.com/books?id=RflKAAAAYAAJ
|accessdate=3. oktober 2010
|date=1. juli 1998
|publisher=National Geographic Society
|page=59}}</ref>

Om bord på «American Legion» var også [[Florence Jaffray Harriman]] og [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]] og hennes barn, inkludert [[Harald V|Harald]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Møller, Arvid  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Jørgine Boomer: husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf-Astoria i New York | isbn = 8202111854 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100305058 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Victor Borge: Mennesket bak smilet|etternavn=Jensen|fornavn=Jacob Wendt|utgiver=People's press|år=2014|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Karriere i USA===
Selv om han ikke snakket engelsk, klarte han raskt å «oversette»  sin humor, og han opptrådte i [[Bing Crosby]]s radioprogram ''Kraft Music Hall'' i [[1941]]. Allerede året etter ble han omtalt som ''the best new radio performer of the year'' av den amerikanske pressen, og fra da av gikk det bare oppover

Han ble amerikansk statsborger i [[1947]]. Her lærte han seg ifølge eget utsagn [[engelsk]] ved å gå på kino.

På [[1950-årene|1950-tallet]] slo han gjennom som radioartist. Han ble særlig kjent for sitt One-man-show ''Comedy in Music'' i Golden Theatre i New York City i perioden 1953-56. Han opptrådte også på scener i [[Las Vegas]]. Han opptrådte så lenge han levde, og turnerte over hele verden.

Et typisk Victor Borge-show var alltid sentrert rundt et [[flygel]]. Showene hans var i stor grad improvisert, ispedd Borges finurlige understatement-monolog og karakteristiske faste «stunts» (for eksempel det å falle av pianokrakken). Selv om han var meget dyktig som musiker, spilte han sjelden et musikkstykke ferdig eller korrekt. Et typisk nummer kunne starte med at han begynte å spille et klassisk musikkverk, som så gradvis gled over i en populærmelodi, for eksempel «Happy Birthday». Deretter unnskyldte Borge seg med å ha fått utdelt feil noteark.

Victor Borge spilte ikke bare klaver, men opptrådte også som [[dirigent]], blant annet ved [[opera]]oppføringer.

=== Litteratur ===
* ''Musikalske unoder. En anderledes guide til klassisk musik'' (en samling av hans to første bøker, ''Noder og unoder'' og ''Musikkomik'')
* ''Smilet er den korteste afstand ... : Erindringer fortalt til Niels-Jørgen Kaiser'' / Victor Borge. Gyldendal, 1997. ISBN 87-00-28746-6.
* ''Musikomik'' (med Robert Sherman), 1981. ISBN 87-00-04722-8
* ''Noder og unoder'' (med Robert Sherman), 1972.