Redigerer Viborg (avsnitt)

==Historie==
===Ca. år 900–1750===
Det er arkeologisk belegg for at den første bydannelsen i Viborg fant sted på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. Dette har foregått ved at én eller flere store vikinggårder ble stykket ut i mindre parseller langs en gate. 
[[Fil:Viborg Segl.jpg|thumb|Viborgs statssegl fra 1421]]
Viborg er også nevnt i en litterær kilde, [[Gisle Surssons saga]], hvor man kan lese at Gisle og to av hans venner fra [[Island]] ''rejste sydpå til Danmark og kom til købstaden Viborg, hvor de blev vinteren over hos en mann ved navn Sigurhaddur''. Dette skal ha foregått i [[961]], men da sagaen ble skrevet flere hundre år senere, er teksten ikke noe sikkert vitnesbyrd om Viborgs alder. Rundt [[1060]] ble [[Jylland]] delt inn i [[bispedømme]]r og Viborg ble bispestad. I begynnelsen av 1100-tallet begynte oppføringen av domkirken. På midten av 1100-tallet ble byen i forbindelse med stridighetene mellom kongsemnene [[Svein Grathe]], Knud og [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] befestet med en vold og en grav. Inngang til byen var deretter gjennom en av 5 [[byport]]er ved Skt. Mathias Gade, Skt. Mikkels Gade, Skt. Hans Gade, Skt. Mogens Gade og Skt. Ibs Gade.

På begynnelsen av 1300-tallet bygget kong [[Erik Menved]] en befestning på en høyde ved Viborgsøerne. Befestningen ble ikke bygget til beskyttelse av byen og dens borgere, men var en såkalt ''tvangsborg'' som skulle sikre kongens innflytelse på [[Viborg landsting]]. Borgen ble revet ned igjen allerede i forbindelse med det neste kongeskiftet i 1319, da Erik Mendveds bror, [[Kristoffer II av Danmark|Kristoffer II]] ble konge. Høyden hvor befestningen lå er nå en del av parkanlegget Borgvold. På toppen av bakken står et monument over kong [[Erik Eiegod]].

I [[middelalder]]en hadde Viborg fem klostre og tolv sognekirker. Med unntak av en del av [[Fransiskanerordenen|Gråbrødre kloster]] og [[Dominikanerordenen|Sortebrødre kloster]] hørende kirke, ble alle klostrene samt de tolv sognekirkene revet ned i forbindelse med [[reformasjonen]]. Den luthersk-evangeliske reformasjonen av det egentlige Danmark startet i Viborg i forbindelse med [[Hans Tausen]]s opphold i byen i årene [[1525]]–[[1529]]. I [[1836]] ble det reist en minnesten for «Reformationen» utført av bildehuggeren [[Hermann Ernst Freund|H.E. Freund]].

Byen har vært utsatt for flere store branner, blant annet i [[1501]] og i [[1567]]. Den helt store katastrofen inntraff den 25. juni [[1726]], da det oppsto en brann som i løpet av de følgende dagene ødela hele den østlige delen av byen, inklusive domkirken, Sortebrødre Kirke og rådhuset. Det tok meget lang tid før Viborg kom på fote igjen. Byen hadde i middelalderen hatt {{formatnum:4000}} – {{formatnum:5000}} innbyggere og hadde i midten av 1700-tallet under {{formatnum:2000}} innbyggere.

===Begynnelsen av 1800–tallet til i dag===
[[Fil:-Viborg 1900.jpg|thumb|Viborg rundt 1900]]
Viborg begynte å ta seg opp igjen i 1830-årene, blant annet i forbindelse med, at [[Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark)|Stenderforsamlingen]] for Nørrejylland fikk sete i Viborg. Siden kom andre institusjoner til byen, blant annet garnisonen, Danmarks første [[kredittforening]] og [[Hedeselskabet]]. 

I [[1864]] ble jernbanestrekningen fra  [[Langå-Viborg-Skive-Struer Jernbane|Langå over Viborg]] til [[Skive (by)|Skive]] åpnet. Den første  [[Viborg Station|jernbanestasjonen]] var plassert ved  [[Søndersø (Viborg)|Søndersø]], men i [[1896]] la man banen sydvest rundt byen og den nye stasjonsbygningen ble oppført samme år på sin nåværende plassering. To andre jernbanelinjer, som gikk fra Viborg over Karup til Herning og fra Viborg over [[Mariager-Faarup-Viborg Jernbane|Pårup til Mariager]], har blitt nedlagt.

Fra [[1865]] til [[2001]] hadde Viborg en garnison, [[Prinsens Livregiment]] i byen. Da regimentet forlot byen ble kasernen overtatt av Viborg kommune. 

I byen er [[Landsarkiv]]et for Nørrejylland. Hovedbygningen som sto ferdig i [[1891]] ble oppført av arkitekt [[Hack Kampmann]].