Redigerer Vestfold-bunader (avsnitt)

==Bunadskulturen==
Tradisjonelle «bondedrakter» i norske bygder kunne være både praktiske hverdagsklær og festlige høytidsantrekk. Draktskikken var imidlertid verken lokalt original eller særnorsk, men påvirka av [[drakthistorie|europeisk bymote]] og impulser og plagg fra naboområder.

Ordet «bunad» ble tatt i bruk av  [[Hulda Garborg]] (1864–1932) i 1903.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/bunad Oppslagsordet «bunad» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Fra da av begynte en å rekonstruere og komponere klart definerte «folkedrakter» for steder og regioner i Norge, antrekk med ensarta utforming og samme broderimønstre på flere plagg. Framveksten av bunader var del av et politisk og [[nasjonalromantisk]]  nasjonsbyggingsprosjekt knytta til «[[norskdomsrørsla]]». Interessen for særnorske drakter var særlig levende i [[folkedans]]miljøer, med Hulda Garborg og [[Klara Semb]] (1884–1970) som pådrivere for utviklinga.<ref>Noss, Aagot. (2018, 25. april). bunad. I Store norske leksikon. Hentet 14. mai 2019 fra https://snl.no/bunad</ref> Skikken har siden blitt holdt i hevd for å verne om [[kulturarv]]en og videreføre gamle håndverkstradisjoner.

Fra slutten av 1900-tallet har bunader gradvis blitt vanligere, og i dag har 2/3 av norske kvinner bunad.{{tr}} Antrekkene er likevel fortsatt et kostbart [[statussymbol]] og en [[samfunnsklasse|klassemarkør]] som mange ikke har råd til. Draktene brukes særlig når en feirer [[grunnlovsdagen 17. mai]], i [[barnedåp]] og [[konfirmasjon]]er og ved andre høytidelige anledninger.

[[Bunad- og folkedraktrådet]] gir råd om rekonstruksjoner av folkedrakter og bruk av bunader.