Redigerer Vestflamsk (avsnitt)

== Historikk ==
Vestflamsk har mange trekk fra [[pikardisk]], en fransk dialekt. Dette stammer fra [[middelalderen]], da handelen med [[Artois]] blomstret og [[Arras]] først var en del av [[grevskapet Flandern]], for senere å falle under de [[Lave landene|Nederlandene]]. De første bidragene til standardisering av middelnederlandsk kom fra den vestflamske dialekten, og da spesielt dialekten i den viktige handelsbyen [[Brugge]]. De flamske ordene ''weggevaagd'' (feiet bort) og ''waagschaal'' (vekt) utviklet seg for eksempel til ''weggeveegd'' og ''weegschaal'', som begge er en del av det nederlandske standardspråket. Denne dialekten er den av de nederlandske som har beholdt de fleste kjennetegnene fra middelnederlandsk.

Selv om vestflamsk stort sett er [[nederfrankisk]], har det også flere kystgermanske trekk. Tidligere lå disse til grunn for spekulasjoner om at et [[frisisk]] [[Substrat (lingvistikk)|substratumspråk]] hadde eksistert. Dette ville også ha besvart det vanskelige spørsmålet om hvorfor flamsk er delt i vest- og østflamsk. Man har ikke kunne finne en geografisk eller politisk årsak til denne inndelingen. Av enkelte blir det at vestflamsk ikke er rent nederfrankisk sett som en god nok grunn til å si at dette er et eget språk. Generelt avvises denne ideen, siden det finnes et [[dialektkontinuum]] med [[østflamsk]]. Dessuten er [[hollandsk (dialekt)|hollandsk]], som sammen med [[brabantsk]] utgjør basis for det nederlandske standardspråket, heller ikke rent nederfrankisk. Siden dialekten utviklet seg i en annen retning enn hollandsk og brabantsk etter den sene middelalderen, mener enkelte at de avvikende lydene i dialekten gjør den til et eget språk.

Dette synet var spesielt vanlig på slutten av det 19. århundre innen en bevegelse kalt ''taalparticularisten''. Bevegelsen motsatte seg at det nederlandske standardspråket som de kalte ''half joodsch, half heidensch Hoog-Hollandsch'' (halvt jødisk, halvt hedensk høy-hollandsk) skulle innføres. De ville beholde ''Flanderns Flamsk'' og forhindre at nederlandsken i Belgia ble standardisert. [[Katolisisme|Katolikkene]] i kretsen rundt dialektologen [[Leonard Lodewijk De Bo|De Bo]] og dikteren [[Guido Gezelle]] var redd at [[protestantismen]] skulle trenge inn via et nederlandsk standardspråk.

Standardiseringen av det nederlandske språket fortsatte, og dialektenes posisjon ble på slutten av det 20. århundre prekær. Vestflamsk ble i motsetning til flere andre dialekter bedre bevart, takket være at området der dialekten hørte hjemme lå i utkanten av området der nederlandsk ble snakket og dessuten hadde en agrarisk karakter. En spørreundersøkelse rundt studenters dialektkunnskaper som ble foretatt av ''Institut für Deutsche und Niederländische Philologie'' ved det Freie Universität i Berlin i 1993 påviste at 88&nbsp;% av vestflamske studenter snakket dialekt i motsetning til 62&nbsp;% av studenter fra [[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] og 40&nbsp;% av de limburgske.