Redigerer Vest-Berlin (avsnitt)

==Samfunnsliv==
[[Fil:JFK speech Ich bin ein berliner 1.jpg|thumb|President [[John F. Kennedy]] holder sin ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale i Vest-Berlin i 1963]]
[[Fil:President Reagan giving a speech at the Berlin Wall, Brandenburg Gate, Federal Republic of Germany. June 12, 1987.jpg|thumb|President [[Ronald Reagan]] holder sin ''[[Tear down this wall]]''-tale i Vest-Berlin i 1987]]

Vest-Berlin var den klart største byen i Tyskland som helhet og hadde en storbykarakter og kosmopolitisk atmosfære som andre tyske byer manglet. Byen var særlig et sentrum for utdanning, forskning og kultur. Vest-Berlin ble sterkt subsidiert av Vest-Tyskland, som dekket halvparten av byens budsjett.<ref name=":0" /> Dette skjedde ut fra en tanke om at Vest-Berlin skulle være et utstillingsvindu for vesten, og bidro til at Vest-Berlin ble en velstående by, til tross for at den økonomiske gjenoppbyggingen i Vest-Berlin egentlig gikk langt tregere enn i Vest-Tyskland, ikke minst på grunn av begrensningene som delingen av byen medførte. Vest-Berlin hadde også fritak for verneplikt, noe som gjorde at byen tiltrakk seg mange unge, og ingen annen tysk by hadde så mange unge innbyggere som Vest-Berlin. Disse omstendighetene bidro til Vest-Berlins liberale atmosfære.

Samtidig var Vest-Berlin sterkt preget av å være en "frontby" under den kalde krigen<ref>Jarausch, Konrad H. / Ostermann, Christian / Etges, Andreas: ''The Cold War: Historiography, Memory, Representation'', s. 299, De Gruyter, 2017</ref> og av å være det viktigste stedet for konfrontasjon mot østblokken fra vesttysk og alliert side; en sterk og følelsesladet antikommunisme var en konsensusholdning og grunnverdi både blant alle de regjerende partiene og i brede lag av befolkningen, i mye større grad og mye lengre enn ellers i Vest-Tyskland. Særlig de første tiårene av den kalde krigen var antikommunismen langt mer militant, og fikk sterk støtte av USA; [[CIA]] konsentrerte fra begynnelsen av 1950-årene store deler av sine europeiske operasjoner i Vest-Berlin. Den kalde krigen ble i Berlin utkjempet lokalt, meter for meter, en situasjon som var unik for Berlin.<ref name="Schwane">Daniel Schwane, "West-Berlin als 'Frontstadt' und Ort gesamtdeutscher Begegnung", i ''Wider den Zeitgeist? Konflikt und Deeskalation in West-Berlin 1949 bis 1965'', s. 41ff., ibidem-Verlag, 2012</ref> Vest-Berlin fremstod ikke minst i 1950- og 60-årene som "episenteret for den kalde krigen, stedet for supermaktenes konfrontasjon, 'nervekrigen', Amerikas ''finest hour''."<ref>David E. Barclay, "A 'Complicated Contrivance': West Berlin behind the Wall, 1971-1989", i Janet Ward, Marc Silberman, Karen E. Till (red.): ''Walls, Borders, Boundaries: Spatial and Cultural Practices in Europe'', kapittel 6</ref> Den kalde krigens mest symboltunge markeringer fant sted i byen, blant disse [[John F. Kennedy]]s ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale i 1963 og [[Ronald Reagan]]s ''[[Tear down this wall]]''-tale i 1987. Internasjonalt var Berlin og da særlig Vest-Berlin også kjent som verdens fremste "spionhovedstad"; ingen by i verden hadde så mange etterretningstjenester og agenter i virksomhet.<ref>Rodney Carlisle, ''Encyclopedia of Intelligence and Counterintelligence'', s. 65-69</ref>

Timothy Brown peker på denne dobbeltheten ved Vest-Berlin:
:"Som en kapitalistisk øy i et kommunistisk hav var Vest-Berlin samtidig en frontlinjeby i den større kalde krigen og et utstillingsvindu for velstanden og friheten i vesten. Dens status som "frontby" under alliert militær okkupasjon gjorde den til hjem, på den ene siden, for en brennende antikommunistisk befolkning som i stor grad var takknemlig for den amerikanske beskyttelsen, og på den andre siden for militærnektere som søkte fritak fra verneplikt og radikale agitatorer som søkte etter en ideell scene for å latterliggjøre respekten for den kalde krigens antikommunisme. [...] Vest-Berlin var både lukket og åpen, et sted for agitasjon og eksperimenter pakket inn i den mest begrensede boksen tenkelig under den kalde krigen."<ref>Timothy Brown: "A Tale of Two Communes: The Private and the Political in Divided Berlin". I Martin Klimke, ‎Jacco Pekelder, ‎Joachim Scharloth (red.): ''Between Prague Spring and French May: Opposition and Revolt in Europe, 1960-1980'', s. 132ff, Berghahn Books, 2011</ref>