Redigerer
Vest-Berlin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Samfunnsliv== [[Fil:JFK speech Ich bin ein berliner 1.jpg|thumb|President [[John F. Kennedy]] holder sin ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale i Vest-Berlin i 1963]] [[Fil:President Reagan giving a speech at the Berlin Wall, Brandenburg Gate, Federal Republic of Germany. June 12, 1987.jpg|thumb|President [[Ronald Reagan]] holder sin ''[[Tear down this wall]]''-tale i Vest-Berlin i 1987]] Vest-Berlin var den klart største byen i Tyskland som helhet og hadde en storbykarakter og kosmopolitisk atmosfære som andre tyske byer manglet. Byen var særlig et sentrum for utdanning, forskning og kultur. Vest-Berlin ble sterkt subsidiert av Vest-Tyskland, som dekket halvparten av byens budsjett.<ref name=":0" /> Dette skjedde ut fra en tanke om at Vest-Berlin skulle være et utstillingsvindu for vesten, og bidro til at Vest-Berlin ble en velstående by, til tross for at den økonomiske gjenoppbyggingen i Vest-Berlin egentlig gikk langt tregere enn i Vest-Tyskland, ikke minst på grunn av begrensningene som delingen av byen medførte. Vest-Berlin hadde også fritak for verneplikt, noe som gjorde at byen tiltrakk seg mange unge, og ingen annen tysk by hadde så mange unge innbyggere som Vest-Berlin. Disse omstendighetene bidro til Vest-Berlins liberale atmosfære. Samtidig var Vest-Berlin sterkt preget av å være en "frontby" under den kalde krigen<ref>Jarausch, Konrad H. / Ostermann, Christian / Etges, Andreas: ''The Cold War: Historiography, Memory, Representation'', s. 299, De Gruyter, 2017</ref> og av å være det viktigste stedet for konfrontasjon mot østblokken fra vesttysk og alliert side; en sterk og følelsesladet antikommunisme var en konsensusholdning og grunnverdi både blant alle de regjerende partiene og i brede lag av befolkningen, i mye større grad og mye lengre enn ellers i Vest-Tyskland. Særlig de første tiårene av den kalde krigen var antikommunismen langt mer militant, og fikk sterk støtte av USA; [[CIA]] konsentrerte fra begynnelsen av 1950-årene store deler av sine europeiske operasjoner i Vest-Berlin. Den kalde krigen ble i Berlin utkjempet lokalt, meter for meter, en situasjon som var unik for Berlin.<ref name="Schwane">Daniel Schwane, "West-Berlin als 'Frontstadt' und Ort gesamtdeutscher Begegnung", i ''Wider den Zeitgeist? Konflikt und Deeskalation in West-Berlin 1949 bis 1965'', s. 41ff., ibidem-Verlag, 2012</ref> Vest-Berlin fremstod ikke minst i 1950- og 60-årene som "episenteret for den kalde krigen, stedet for supermaktenes konfrontasjon, 'nervekrigen', Amerikas ''finest hour''."<ref>David E. Barclay, "A 'Complicated Contrivance': West Berlin behind the Wall, 1971-1989", i Janet Ward, Marc Silberman, Karen E. Till (red.): ''Walls, Borders, Boundaries: Spatial and Cultural Practices in Europe'', kapittel 6</ref> Den kalde krigens mest symboltunge markeringer fant sted i byen, blant disse [[John F. Kennedy]]s ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale i 1963 og [[Ronald Reagan]]s ''[[Tear down this wall]]''-tale i 1987. Internasjonalt var Berlin og da særlig Vest-Berlin også kjent som verdens fremste "spionhovedstad"; ingen by i verden hadde så mange etterretningstjenester og agenter i virksomhet.<ref>Rodney Carlisle, ''Encyclopedia of Intelligence and Counterintelligence'', s. 65-69</ref> Timothy Brown peker på denne dobbeltheten ved Vest-Berlin: :"Som en kapitalistisk øy i et kommunistisk hav var Vest-Berlin samtidig en frontlinjeby i den større kalde krigen og et utstillingsvindu for velstanden og friheten i vesten. Dens status som "frontby" under alliert militær okkupasjon gjorde den til hjem, på den ene siden, for en brennende antikommunistisk befolkning som i stor grad var takknemlig for den amerikanske beskyttelsen, og på den andre siden for militærnektere som søkte fritak fra verneplikt og radikale agitatorer som søkte etter en ideell scene for å latterliggjøre respekten for den kalde krigens antikommunisme. [...] Vest-Berlin var både lukket og åpen, et sted for agitasjon og eksperimenter pakket inn i den mest begrensede boksen tenkelig under den kalde krigen."<ref>Timothy Brown: "A Tale of Two Communes: The Private and the Political in Divided Berlin". I Martin Klimke, Jacco Pekelder, Joachim Scharloth (red.): ''Between Prague Spring and French May: Opposition and Revolt in Europe, 1960-1980'', s. 132ff, Berghahn Books, 2011</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon