Redigerer Verneplikt (avsnitt)

== Historie ==
Verneplikt (innført 23. august 1793, formalisert ved lov i 1798) gjorde det mulig for [[Frankrike|den franske republikk]] å opprette [[Grande Armée]] (den store arméen), hadde stor suksess mot Europas profesjonelle hærer.<ref>Hobson 2015, s. 137, 151</ref> Ifølge professor [[Rolf Hobson]] var dette et vendepunkt, «den viktigste militære revolusjonen før oppfinnelsen av atombomben».<ref>Hobson 2015, s. 26</ref>

Verneplikt der vernepliktige soldater blir sendt til å krige i utlandet, og dermed ikke direkte påvirker forsvaret av landet, har historisk sett vært et politisk omstridt tema i vestlige demokratier. For eksempel, i løpet av [[første verdenskrig]], utbrøt det bitre politiske krangler i [[Canada]] (jmf. Vernepliktskrisen i 1917), [[Newfoundland]], [[Australia]] og [[New Zealand]]. Lignende problemer oppstod også i mange land under [[Vietnamkrigen]]. Verneplikt regnes etter Vietnamkrigen som svært kontroversielt og upopulært i mange land, spesielt i USA.

I store industrialiserte land har det store fokus på teknologiske militære nyvinninger, bedre trente og motiverte soldater, mindre sannsynlighet for krig og erfaring fra blant annet Vietnamkrigen ført til at verneplikt i stor skala er lite sannsynlig i overskuelig fremtid. Fra et militærfaglig synspunkt oppfattes verneplikt i den industrialiserte verden som en foreldet og lite effektiv form for krigføring og forsvarsorganisering i dagens situasjon. Dagens avanserte våpenteknologi både overflødiggjør store vernepliktbaserte forsvar, samtidig som forsvaret i større grad har bruk for profesjonelle soldater med flere års utdannelse eller trening. I de fleste vestlige land har fokus for forsvaret etter den kalde krigens avslutning i økende grad vært på internasjonale operasjoner, eksempelvis [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]], mens tradisjonelt terrorialforsvar av landets egne grenser anses som mindre aktuelt i dagens verden.

[[Russland]] og flere mindre stater holder fortsatt på verneplikten.