Redigerer Verftets Kompani (avsnitt)

==Historie==
Man kjenner til tre korps som har marsjert i området.

===Det første korpset===
Det første ble stiftet i [[1871]] med navnet ''Verftets Compani'', disse var godt organiserte og var flinke til å få effekter på banen. Samlingene besto av gymnastikk, sang og marsjering akkompagnert av en hornblåser og en trommeslager.

===Det andre korpset===
På grunn av at flere av korpsets menige måtte begynne i arbeid, ble Companiet avløst av ''Verftets Kårdekorps'' i [[1873]]. De overtok imidlertid flere av effektene, dog under tvil fra de forrige offiserene, en tvil som skulle vise seg å være berettiget. Fanen ble solgt til en kjøpmann for en billig penge og to år senere da sjefen, som bodde på Damsgård og tok vare på effektene, kom roende til Verftets, hadde ingen møtt opp. Sjefen reiste resolutt hjem og man så aldri noe mer til verken korps eller effekter.

===Det tredje korpset===
Det ble også gjort et tredje forsøk, denne gang med ''Verftets Kompani II''. Buekorpset talte på det meste 25-30 gutter og hadde på en landtur til Isdalen 5 slagere, som var mye på denne tiden. En malemester i Marken skulle lage fane til korpset, men da fanen skulle hentes hadde konen i huset sydd skjorter og bleier av faneduken. Dette resulterte i en pipekonsert utenfor malemesterens hus og brannmesteren i Bergen måtte komme til unnsetning.

===1894===
20 år seinere, [[16. mars]] [[1896|1894]] valgte 4 gutter og starte opp igjen sitt lokale buekorps, og av dem var det Anders Kvamme som fikk være Værftets Companis første sjef. En fane, med motivet kårde og sverd ble anskaffet, og det ble bestemt at man skulle ha en hvit stripe i både lue og på buksebenet. 40 gutter på linje og landtur til Laksevåg var fasiten etter korpsets første år, og det skaper optimisme for fremtiden for et korps på Verftet. To år senere teller korpset 85 gutter og får ny fane med to løver og kongekrone i midten som motiv. Noe som siden har vært det samme.

Utover på [[1900-tallet]] var Verftets  et av byens ledende søndagskorps og innledet i [[1929]] et samarbeid med [[Skansens Bataljon]] som innbefattet fellesutmarsj på Møhlenpris lekeplass. Året etter var også [[Sandvikens Bataljon]] med og dermed var ''SVS-alliansen'' et faktum. Samme år ble Verftets det første søndagskorps med rifler og like uniformer for soldater.

I 1930-årene skjedde det altså mye for Verftets. Ikke bare fikk de sitt første medlemsblad, «Vervegutten» i 1933. De fikk også sitt eget lokale i Verftsgaten nr. 2 a og senere i nr. 7.

Verveguttene var å ikke bare dyktige på marsjering. «Drotts-pokal» ble fra 1932 gitt til beste søndagskorps i idrett. Verftets Kompani vant pokalen til odel og eie 2 ganger etter seire i 1932-34 og 1935-37.

Oppslutningen rundt korpset var stor også på sidelinjen. Et massivt folkehav møtte frem på 40-årsjubileumet i [[1934]] og jubileumet 5 år senere, og ble vitner til et flott korps og flotte gaver og taler.

===Etter andre verdenskrig===
Som alle andre korps, lå Verftets nede i krigsårene, men var raskt på beina etter krigen med stor tilslutning. Sammen med sine alliansevenner reiste i [[1947]]  Verftets på landtur til Oslo og viste seg frem fra sin beste side. Men på 50-tallet begynte man å merke nedgangen på Verftet, riktignok blir den bedre mot slutten på tiåret, men enkelte år måtte Verftets melde pass til fellesoppvisningen. I [[1959]] feiret Verftets Kompani sitt 65-årsjubileum med de fleste korps til stede som gratulanter i strålende vær, og stilte året etter også på fellesoppvisningen med SVS-alliansen. Fra [[1960]] har det vært stille på Verftet, men heldigvis holder gamlekargjengen, «Vervegarden» fremdeles sammen. Senest i [[2008]] stilte de på [[Nordnæs Bataillon]]s 150-årsjubileum og i [[2007]], på ''SSS-alliansens'' 30-årsjubileum på Ricks.