Redigerer Verdensarven i Norge (avsnitt)

== Verdensarvsteder ==
Følgende steder i Norge står på verdensarvlista. Årstalla viser til når stedene ble ført opp på lista av UNESCO.
{| class="wikitable sortable"
|-
! År !! Navn !! class="unsortable" | Beskrivelse !! [[Verdensarven#Kriterier|Kriterier]] !! class="unsortable" | Kommuner !! class="unsortable" | Bilde
|-
| 1979 || [[Bryggen i Bergen]] || Bryggen er en av de eldste handelshavnene i Nord-Europa og har en godt bevart trebebyggelse fra perioden da Bergen var en del av [[Hansaforbundet]]. Bygningene er et eksempel på en nesten 900 år gammel arkitektur.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bryggen-i-Bergen Riksantikvaren – Bryggen i Bergen]</ref> Bryggen består i dag av 62 bygninger oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/59 UNESCOs verdensarvsenter – Bryggen]</ref> || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|III}} || [[Bergen]] || [[Fil:Bergen - Bryggen.jpg|150px|Bryggen i Bergen]]
|-
| 1979 || [[Urnes stavkirke]] || Kirken stammer fra rundt 1140 og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles fins i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|I, II, III}} || [[Luster]] || [[Fil:Urnesstavkirke.jpg|150px|Urnes stavkirke]]
|-
| 1980 || [[Røros bergstad og Circumferensen]] || [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på 1600-tallet. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i 2010, da oppføringa ble utvida. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta samt [[Femundshytta]], ei av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.today/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|III, IV, V}} || [[Røros]], [[Holtålen]], [[Tolga]], [[Os (Hedmark)|Os]], [[Engerdal]] || [[Fil:RorosViewFromSlagHeaps.jpg|150px|Røros]]
|-
| 1985 || [[Bergkunsten i Alta]] || Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier lagd av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|III}} || [[Alta]] || [[Fil:RockCarvings in Alta.jpg|150px|Bergkunsten i Alta]]
|-
| 2004 || [[Vega]]øyene || Vegaøyene er ei øygruppe like sør for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Den utgjør et kulturlandskap på 1073 km², hvorav 69 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og ærfugldrift i et ugjestmildt landskap.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1143 UNESCOs verdensarvsenter – Vegaøyene]</ref> Sanking av egg og [[edderdun]], som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, var en viktig næringsvei på øyene, en tradisjon som fremdeles holdes i hevd.<ref name="RA Vegaøyene">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Vegaoeyan Riksantikvaren – Vegaøyene]</ref> Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.<ref name="RA Vegaøyene" /> || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|V}} || [[Vega]] || [[Fil:Vegaoyan.jpg|150px|Vegaøyene]]
|-
| 2005 || [[Struves meridianbue]] || Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2&nbsp;820&nbsp;km, fra Hammerfest til [[Svartehavet]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1187 UNESCOs verdensarvsenter – Struves meridianbue]</ref> Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålinga i Europa, som fant sted fra 1816 til 1852 og ble leda av [[Friedrich Georg Wilhelm Struve]].<ref name="RA Struve">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Struves-meridianbue Riksantikvaren – Struves meridianbue]</ref> Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i [[Finnmark]], og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på [[Fuglenes]] i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på [[Lille-Raipas]] i Alta kommune, og på [[Luvddiidčohkka]] og [[Bealjášvárri]] i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringa på verdensarvlista som deles av mer enn to land.<ref name="RA Struve" /> || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|II, III, VI}} || [[Hammerfest]], [[Alta]], [[Kautokeino]] || [[Fil:Hammerfest Meridianstein.jpg|150px|Struves meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest]]
|-
| 2005 || [[Vestnorsk fjordlandskap]]: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden || Dette er Norges eneste naturoppføring på verdensarvlista og omfatter to av de mest spektakulære områdene i det [[Vestlandet|vestnorske]] [[fjord]]landskapet, [[Geirangerfjorden]] og [[Nærøyfjorden]]. De to fjordene ligger 120&nbsp;km fra hverandre, og viser utviklinga av landskapet fra [[siste istid]] fram til i dag. De er fremdeles aktive [[isbre]]landskap.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Vestnorsk-fjordlandskap Riksantikvaren – Vestnorsk fjordlandskap]</ref> Fjellsidene strekker seg opp til 1&nbsp;400 meter over [[Norskehavet]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1195 UNESCOs verdensarvsenter – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden]</ref> || Natur: {{Skrift|Times New Roman|VI, VII}} || [[Stranda]], [[Norddal]], [[Aurland]], [[Vik]], [[Lærdal]] og [[Voss]] || [[Fil:Geirangerfjord from Flydalsjuvet.jpg|150px|Geirangerfjorden]]
|-
| 2015 || [[Rjukan–Notodden industriarv]] ||Industriarven på Rjukan-Notodden manifesterer en enestående kombinasjon av industrielle kulturminner og temaer knyttet til det naturlige landskapet. Stedene skiller seg ut som et eksempel på en ny global industri i begynnelsen av det 20. århundre.<ref>[http://unesco.no/rjukan-og-notodden-pa-verdensarvlisten/ Rjukan og Notodden på verdensarvlisten] {{Wayback|url=http://unesco.no/rjukan-og-notodden-pa-verdensarvlisten/ |date=20150707205331 }};http://whc.unesco.org/en/list/1486/</ref> || Kultur: {{Skrift|Times New Roman|II, IV}} || [[Tinn kommune|Tinn]], [[Notodden]] || [[Fil:VemorkHydroelectricPlant.jpg|150px|Vemork kraftstasjon i Rjukan]]
|}