Redigerer Vepsere (avsnitt)

== Historie ==
De er først omtalt på 500-tallet av den [[gotisk]]e historikeren [[Jordanes]] som skrev på [[latin]] og kalte dem ''vasina''. Russiske kilder kaller dem ''ves'', senere endret til [[tsjuder|«tsjud»]], kanskje fordi russiske [[krønike]]skrivere ville unngå forveksling med det [[slaviske språk|slaviske ordet]] ''ves'' som betyr «bosetning».<ref>[http://heninen.net/rainio/museo/english.htm M. Ju. Dankov: ''The Vepsa – history, culture and ethnic features]</ref> I [[arabisk]]e kilder kalles de ''wīsū'', og deres opprinnelige hjemsted var trolig landet mellom [[Ladogasjøen]], [[Onegasjøen]] og [[Beloozero]]-regionen. Herfra skal de ha vandret nord- og østover, og bosatt seg i [[Vestre Dvina|Dvinas]] elvedal senest på 1000-tallet. Russerne kalte området Zavoločje, dvs. «på andre siden av [[vannskille]]t».<ref>[https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/31253/article.pdf?sequence=3&isAllowed=y] [[Lars Ivar Hansen]]: «On the view of «the Other» – abroad and at home. The Geography and Peoples of the High North, according to ''Historia Norwegiae''», (s. 22)</ref>

[[Ottar fra Hålogaland]] fortalte at [[bjarmer]]nes språk minnet ham om samisk, og gjennom arbeid av blant andre [[historiker]]en Håkon Stang anses det sannsynliggjort at bjarmerne kan identifiseres som den [[østersjøfinske språk|østersjøfinske]] folkegruppen vepsere.<ref>[https://books.google.no/books?id=9UnAmSso7xkC&pg=PA80&lpg=PA80&dq=h%C3%A5kon+stang+bjarmer&source=bl&ots=Zd4dA288f9&sig=ACfU3U1ufK02FKF7KstJuJCL4rYt5dlWSg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiyg5favJD2AhUVv4sKHdbKD0wQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=h%C3%A5kon%20stang%20bjarmer&f=false Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen, Karen Skovgaard-Petersen: ''Olavslegenden og den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge]</ref> I Norge i moderne tid ble vepsere kalt «russetsjuder».<ref>[http://www.finsk.no/index.php/no/kontakt-nord-norge-nordvest-russland] [[Kvener|Kvenenes]] slektninger i [[Russland]], «russe[[tsjuder]]»</ref> Russerne selv brukte ikke ordet «tsjud» (чудь<ref>[https://context.reverso.net/translation/russian-english/%D1%87%D1%83%D0%B4%D1%8C] [[Oversettelse]] av [[russisk]] чудь</ref>) bare om vepsere, men også om andre baltisk-finske folkeslag de hadde forbindelse med, slik som [[votere]] og [[Estland|estlendere]].<ref>[https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/31253/article.pdf?sequence=3&isAllowed=y Lars Ivar Hansen: «On the view of «the Other» – abroad and at home. The Geography and Peoples of the High North, according to ''Historia Norwegiae''», (s. 22)]</ref> Ordet minner om [[norrønt]] ''þjóð'', («nasjon»),<ref>[https://ordbokene.no/nn/79511/tjod «tjod», ''ordbøkene]</ref> og har gått inn i [[samisk]] som ''čuhti''.<ref>[https://sanit.oahpa.no/sme/nob/?lookup=%C4%8Du%C4%91it Nordsamisk: ''čuhti'' = norsk «tsjude», ''Nordsamisk nettordbok]</ref> I Norge er tsjudene kjent fra [[stedsnavn]] i [[Finnmark]] og fra filmen ''Ofelaš – [[Veiviseren]]''.

På 1000-tallet omtales vepserne av [[Adam av Bremen]] i ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'', og på 1200-tallet av [[Saxo]] i ''[[Gesta Danorum]]''.

Vepserne drev [[jordbruk]] og holdt [[kveg]], slik som hornløse kuer som ga opp til to liter melk for dagen. [[Bark]] av [[bjørk]] ble brukt til [[taktekking]] og til å flette [[korg]]er og kiper.<ref>[http://heninen.net/rainio/museo/english.htm M. Ju. Dankov: ''The Vepsa – history, culture and ethnic features]</ref> Fra 1928 forsøkte noen av de sørlige vepserne å unngå [[kollektivisering]]en ved å utvandre til [[Sibir]], der 85 familier slo seg ned i en landsby i [[Kemerovo oblast]]. I moderne tid har andre utvandret til bystrøk i Estland.<ref>[http://www.eki.ee/books/redbook/veps.shtml «the Veps», ''The red book of the peoples of the Russian empire'', 1993]</ref>

I starten av 1900-tallet så det lyst ut for vepserne. De offisielle føringene i datidens [[Sovjetunionen]] var positive til [[minoritet]]er, med opprettelsen av 24 administrative enheter med status som nasjonale landsby-sovjeter, Vidla (Винницы) i [[Leningrad oblast]] og Shoutjärve (Шелтозеро) i [[Den karelske republikk|den karelske autonome republikk]]. Det ble undervist i vepsisk på skolene deres, og skapt et vepsisk [[skriftspråk]] med utgangspunkt i den sentrale [[dialekt]]en. Den første trykte boken på vepsisk var en [[ABC-bok|ABC]] i 1932. Ialt ble det utgitt mer enn 30 bøker på vepsisk, for det meste lærebøker til bruk i [[barneskole]]n. Under [[andre verdenskrig]] okkuperte [[Finland|finnene]] noe av det vepsiske området. Finske myndigheter iverksatte et finsk utdanningssystem der, og noen vepsere gikk inn i den finske hær som frivillige. Finnenes tilbaketrekning påførte vesperne i området store lidelser, med strenge straffer fra sovjetmyndighetene for dem som hadde samarbeidet med finnene.<ref>[http://www.eki.ee/books/redbook/veps.shtml «the Veps», ''The red book of the peoples of the Russian empire'', 1993]</ref>

I dag holder de fleste vepsere til 70-80 km [[sør]] for [[Petrozavodsk]], hovedstaden i den [[autonom]]e russiske [[republikk]]en [[Karelia]]. Flest bor det i den lille russiske byen Sheltozero, der det finnes et [[museum]] for vepsernes historie, hvor en trestatue av «skogens herre» (en sentral skikkelse i vepsisk [[kosmologi]]) tar imot de besøkende; et [[diorama]] som skildrer vepsiske [[steinhogger]]e som dro rundt i det [[russiske keiserdømme]] og senere i Sovjetunionen, områdets kjente [[bringebær]]røde [[kvarts]],<ref>[https://www.europenowjournal.org/2018/07/01/long-night-at-the-vepsian-museum-the-forest-folk-of-northern-russia-and-the-struggle-for-cultural-survival-by-veronica-davidov/ Veronica Davidov: ''Long Night at the Vepsian Museum]</ref> samt vepsernes ''[[volost]]'' som bare varte i ti år (1994-2004).<ref>https://www.destimap.com/index.php?act=place&p=Sheltozero%2C-Russia</ref>

Også før [[Sovjetunionens fall]] våknet vepsernes nasjonale bevissthet til live. I 1972 ble det utgitt en vepsisk-russisk [[ordbok]] i [[Leningrad]], og i 1991 ble det vepsiske etnografiske museum åpnet.<ref>[https://www.worldhistory.biz/modern-history/79949-chuhonets-chudes-northern-chuds.html ''Chuds]</ref> Håpet er å bevare og utbre kjennskap til vepsisk språk.<ref>[https://web.archive.org/web/20120717051408/http://www.veps.de/Kieli/Kirjakieli/KIRJAKO.HTM ''Vepsian Books in the Literary Language]</ref>