Redigerer Veitunneler i Norge (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[File:Gamle Riksvei 7, Kvam.jpg|thumb|[[Fylkesvei 7]] anlagt før 1907, brukt til 1956 {{Byline|John Erling Blad}}]]
Det norske vegnettet ble frem til tidlig 1800-tall hovedsakelig benyttet for ferdsel til fots. Det kjørbare hovedvegnettet besto i 1750 stort sett av strekningen [[Oslo|Christiania]]–[[Trondheim]] over [[Dovre]], samt forbindelser fra Christiania over [[Halden]] til [[Sverige]], og fra Christiania til [[Kongsberg]].<ref name="Skarra">Skarra, Nils: Vegtransport. I ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800'' redigert av Dag Bjørnland. Oslo: Grøndahl/Transportøkonomisk institutt.</ref> På midten av 1800-tallet revolusjonerte [[Glyserolnitrat|nitroglyserin]] og senere [[dynamitt]] vegbygging i berglendt terreng. På denne tiden ble det bygget flere «chausseer» med slak stigning til erstatning for de bratte kleivene, for eksempel [[Ljabrochausséen (Oslo)|Ljabrochausséen i Oslo]].<ref name="Rogan">Bjarne Rogan: ''Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie.'' Oslo: Novus, 1998</ref> [[Europavei 134|Haukelivegen]] åpnet i 1891, en liten tunnel ved [[Dyrskartunnelen|Dyrskar]] gjorde det lettere å rydde vegen for snø på forsommeren. De første bilene ble innført til Norge på 1890-tallet og [[Hans Hagerup Krag|vegdirektør Krag]] begynte fra 1899 utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk.

I 1991 ga landets til da lengste tunnel, [[Gudvangatunnelen]], fergefri forbindelse mellom Oslo og Bergen. I 1970 var det 250 tunneler på tilsammen 96&nbsp;km på norske riksveier, 60 prosent av disse tunnelene var i [[Vestland]]. [[Vardøtunnelen|Fastlandsforbindelsen til Vardø]] var den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.<ref name="samfunnet" /> Gjennom det bratte [[Tokagjelet]] ble det frem til 1907 sprengt ut korte tunneler og «halvtunneler» i bergveggen.<ref name="verneplan">[http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 |date=20140416052612 }} (avsnitt 168 Tokagjelet)</ref> Ved [[Eidfjordvatnet]] ble det i 1890 sprengt en kort og smal tunnel beregnet for hestetrafikk. De første tunnelen i [[Måbødalen]] fra omkring 1910 var bare 2,5 m bred.<ref name="Froholm" />

Jernbanen ble ført gjennom tunnel fra 1850-årene. [[Gamle Vossebanen|Vossabanen]] ble i 1883 ferdigstilt med en mange tunneler. [[Bergensbanen]] ble anlagt med i alt 183 tunneler, hvorav [[Gravhalstunnelen]] på 5,3&nbsp;km var ferdig i 1908.<ref name="Froholm">Frøholm, Gabriel: ''Med veg skal landet byggjast. Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast.'' Oslo : Frøholm-forlag, 1970</ref>

=== Profiler ===
Statens vegvesens håndbok N500 for vegtunneler (av 2014)<ref name="N500">[http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/964093 Vegtunneler] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/964093 |date=20160327075920 }}, håndbok N500, Vegdirektoratet 2014, innhold oppdater 2010.</ref> angir noen standardiserte tverrsnittsprofiler:
{| class="wikitable"
|-
! Profil!! Totalbredde !! Kjørebane !! Utsprengt tverrsnitt m<sup>2</sup>!! Normalt tverrsnitt m<sup>2</sup> !! Bruk
|-
| '''T4'''|| 4,0 || 3,0 || 22,84|| 13,65 ||minst 3,0 m fri høyde, rette vegger, for gang- og sykkelveger, nødutganger/tverrforbindelser
|-
| '''T5,5'''|| 5,5 || 3,5 || 42,59 || 29,72 || For enfeltsveg
|-
| '''T7,5''' || 7,5 || 5,0 || 55,39 || 40,39 ||3,5 m er selve kjørefeltet og 1,5 m skulder, av- og påkjøringsramper med mulighet for passering av havarert kjøretøy
|-
| '''T8,5''' || 8,5 || 6,5 || 66,08 || 49,65 || Tofeltsveg med lite trafikk, kjørefelt på 3,25 m
|-
| '''T9,5''' || 9,5 || 7,0 || 70,89 || 53,60 || Tofeltsveg eller firefeltsveg med to løp, kjørefelt på 3,5 m. Brukes på riksveier med lite trafikk.
|-
| '''T10,5''' || 10,5 || 8,0 || 78,83 || 60,40 || Skal brukes ved toveistrafikk der det er krav om midtfelt. Kan også brukes på vei med midtrekkverk der det ikke blir bygget to løp. Tunnelen har da ikke midtrekkverk, men 1m bredt midtfelt. Kjørefelt på 3,5 m.
|-
| '''T12,5''' || 12,50 || 10,0 || 96,24 || 75,48 || Der det er behov for havarinisjer og i tunneler med stor trafikk, også rom for to kjørefelt og en gang- og sykkelveg adskilt med betongrekkverk
|}

=== Sikkerhet ===
Vegtunneler i Norge har omkring 26 prosent færre ulykker med personskader enn veg i dagen. Undersøkelser i andre land viser også at tunneler har færre ulykker enn veg i dagen, forskjellen er størst i tettbygde strøk. Sterk stigning øker faren for ulykke og brann, bratte tunneler kan også gi høy fart og store fartsforskjeller mellom kjøretøy. I tunnel er muligheten for unnamanøver begrenset. Store forskjeller i lysforhold ved kjøring inn og ut av tunnel øker ulykkesfaren. Når ulykke eller brann oppstår, er rømning og redning vanskeligere i tunnel. Ingen sideaktivitet, ingen kryss og ikke blandet trafikk reduserer faren for ulykke i tunnel. Statistikken viser at det er relativt flest ulykker nær tunnelåpningen, både innenfor og utenfor tunnelen. Belysning og hvitmalte tunnelvegger reduserer ulykkesfaren blant annet ved å øke førernes oppmerksomhet og styrke fartsfølelsen.<ref>[http://tsh.toi.no/doc635.htm Trafikksikkerhetshåndboken del 1.19] , TØI, revidert 2014.</ref> Evakuering i tilfelle brann er mer krevende for tunneler med ett løp enn tunneler med to løp. For tunneler med to løp kan personer evakueres til motgående løp. Vegdirektoratet krever to løp når tunnelen er over 10&nbsp;km og [[årsdøgntrafikk]] over 12.000. I tunneler med ett løp og trafikk i begge retninger vil evakuering til fots skje med en hastighet opp til 6&nbsp;km/t, langsommere i stigning eller røyk.<ref name="grense">Vegdirektoratet: ''Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense?'' Rapport nr 136. Juni 2011.</ref>

I nye tunneler over 500 meter er det krav om radiodekning med [[DAB]]. Statens vegvesen installerer fra 2018 dessuten DAB i kortere tunneler på europaveier, riksveier og fylkesveier i [[Agder]], [[Telemark]], [[Vestfold]] og [[Buskerud]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygger ut DAB-anlegg i flere tunneler|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/telemark/bygger-ut-dab-anlegg-i-flere-tunneler-1.14182147|besøksdato=2018-08-29|etternavn=Wilhelmsen|fornavn=Ken Willy|dato=29. august 2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

===Kostnader===
Oppgradering av en eldre tunnel koster nesten like mye som en helt ny tunnel. For eksempel anbefalte Statens vegvesen i 2013 å erstatte de 16 tunnelene på E6 gjennom [[Sørfold]] med nye tunneler. Anlegg av en helt ny tunnel parallelt med eksisterende gjør at den gamle kan opprettholdes som omkjøringsveg. Oppgradering av de eldre tunnelene til høyere standard gjør dem ofte trangere, noe som reduserer framkommeligheten.<ref>https://www.tu.no/artikler/det-koster-like-mye-a-bygge-nye-tunneler-som-a-oppgradere-de-gamle/235186</ref>