Redigerer Vatikanstaten (avsnitt)

== Historie ==
Kirkestatens historie går langt tilbake, og var tidligere en stor, verdslig stat som omfattet hele Midt-Italia. Da Italia ble samlet i [[1861]], ble mesteparten av [[Kirkestaten]] en del av den nye statsdannelsen, men ved hjelp av militær støtte fra keiser [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] beholdt paven kontroll over [[Roma]] og nærmeste omegn ([[Latium]]). De franske troppene ble trukket ut under den [[Den fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]], og italienske soldater rykket inn og [[Erobringen av Roma|okkuperte byen]]. [[13. mai]] [[1871]] vedtok den italienske stat den såkalte ''Garantiloven'' som skulle sikre pavens ukrenkelighet innen Vatikanet og gi ham visse rettigheter, blant annet retten til eget [[diplomati]] og livgarde gjennom [[Sveitsergarden]].

Kirken nektet å anerkjenne Garantiloven da den mente at den måtte være uavhengig av enhver politisk og verdslig myndighet i sitt åndelige virke. Pave [[Pius IX]] isolerte seg i Vatikanet og betraktet seg selv som «fangen på Vatikanhøyden». Det italienske herredømmet over Roma ble ikke anerkjent av [[Den hellige stol|pavestolen]] før i [[1929]]. Da undertegnet pave [[Pius XI]] og [[Benito Mussolini|Mussolini]] den såkalte [[Lateranoverenskomsten]]. Samtidig anerkjente Italia Vatikanstaten som en egen stat.

Staten er [[suverenitet|suveren]] og [[pave]]n er [[statssjef|overhode]]. Vatikanstaten er på bare 0,44 kvadratkilometer og har heller ikke innen dette området full jurisdiksjon; italiensk politi har nemlig etter avtale ansvar for lov og orden på Petersplassen, selv om denne altså ikke ligger i Italia. På tross av størrelsen har Vatikanstaten sine egne [[euro]]-[[mynt]]er, eget [[postvesen]], radiokanalen [[Vatikanradioen]], tv-kanalen [[Centro Televisivo Vaticano|CTV]] og avisen ''[[L'Osservatore Romano]]''. Den har også en liten jernbanestasjon like bak [[Peterskirken]], og 862 meter med [[Jernbane i Vatikanstaten|jernbane]]. Den er knyttet til linjen mellom Roma og [[Viterbo]], men brukes i dag stort sett til godstrafikk.<ref>[http://www.sinfin.net/railways/world/vatican/vaticanrail.html#Descrizione «Description of the railway line»]</ref>
	
[[Sveitsergarden]] består av bare ett kompani, som teller noe over 100 gardister. Garden, som er pavens personlige livvakt, oppstod på [[16. århundre|1500-tallet]], da sveitsiske leiesoldater var vanlige. Nå må alle som vil være med i sveitsergarden både være av sveitsisk nasjonalitet og bekjenne seg til den katolske tro. I tillegg er man helst fra syd i Sveits, og sveitsisk førstegangstjeneste bør være fullført. Garden vil om nødvendig fungere som Vatikanstatens forsvar, men er strengt tatt Palassgarde (og altså livvakt) for Paven, som er Vatikanstatens statsoverhode. (Under perioder uten pave (noe som betegnes med uttrykket "[[sede vacante]]", "setet er tomt") er Sveitsergardens oppgave å sikre at kardinalene får anledning til å utføre sin plikt uten ytre påvirkninger eller trusler.)

[[Fil:0_Place_Saint-Pierre_-_Vatican.JPG|thumb|[[Peterskirken]], med [[Petersplassen]] i forgrunnen.]]

Av kjente bygninger i Vatikanstaten er [[Peterskirken]] den mest kjente. Den er den nest største kirkebygningen i verden og er bygget over [[apostelen Peter]]s grav. Andre kjente bygninger er [[Vatikanbiblioteket]] og [[Vatikanmuseene]]. [[Petersplassen]] foran Peterskirken er også svært kjent.

[[Fil:Canonization 2014-The Canonization of Saint John XXIII and Saint John Paul II (14036966125).jpg|thumb|Pave [[Frans (pave)|Frans]], den katolske kirkes overhode fra 2013 og den 266. paven]]

Paven styrer i prinsippet Vatikanstaten eneveldig. Han er også den [[Den katolske kirke|katolske kirkes]] øverste leder. Ifølge katolsk lære er [[pave]]dømmet innstiftet av [[Jesus Kristus]] selv (Matt. 16, 13-19). Kort tid etter hans død stod Peter frem som leder ([[biskop]]) for [[den kristne menigheten i Roma]]. Tradisjonen tro var Romas biskop hele den kristne kirkes øverste leder. Etter hvert ble Romas biskop kalt pave. Ordet pave betyr kort og godt far.
	
Som leder for den katolske kirke må paven klargjøre viktige trosspørsmål. Når kirken gjennom paveembetet definerer viktige lærespørsmål, f.eks dogmer, ''[[ex cathedra]]'' anses avgjørelsen som ufeilbar.
	
Paven har to krevende embeter, han er både statsoverhode i Vatikanstaten og overhode for [[Den katolske kirke]]. Vatikanstaten er verdens minste stat, men langt ifra den minst kjente, og den er blitt et populært turistmål. Som et kuriosum kan nevnes at Italias ambassade i Vatikanstaten ligger i Roma, utenfor Vatikanstaten. Dette er den eneste ambassaden i verden som ligger i samme land som den representerer. 

Ifølge Lateranoverenskomsten kan heller ikke samme ambassadør være akkreditert Italia og [[Den hellige stol]]; Norges diplomatiske representasjon til Vatikanet er følgelig ikke noe som hører under ambassaden i Roma, men ivaretas av Norges ambassade i Bern, Sveits.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*