Redigerer Varme (avsnitt)

==Historie==

Studier av varme kom skikkelig i gang etter at [[Daniel Gabriel Fahrenheit|Fahrenheit]] oppfant et nøyaktig [[termometer]] i [[1714]]. På den tiden trodde man at varme var en substans [[kalorikk]] som det fantes mer av i et materiale ved høy temperatur enn ved lavere temperatur. Denne substansen ble fjernet ved avkjøling og tilført ved oppvarming. Men i [[1798]] kunne [[Benjamin Thompson]] (Grev Rumford) vise at varme kunne oppstå ved mekanisk arbeid. Dette var i motstrid med antagelsen av en egen varmesubstans.

Mer enn førti år senere ble det gjennom arbeidene til legen [[Julius Robert von Mayer|J. R. Mayer]]  og fysikeren [[James Prescott Joule|J. P. Joule]] klart at varme ikke var noe annet enn en form for energi. De beviste dette ved å finne en kvantitativ sammenheng mellom en varmemengde og det ekvivalente, mekaniske arbeidet. Idag er dette formulert ved relasjonen 1 cal = 4,18 [[J]] mellom den gamle enheten [[kalori]] for varme og [[SI-enheten]] [[Joule]] for arbeid. Dette ble så formulert som et generelt prinsipp om [[energiprinsippet|energiens bevarelse]] av den tyske fysiker og fysiolog [[Hermann von Helmholtz]] i [[1847]]. Her tok han med alle former av [[energi]]. I dag omtales denne naturloven som [[termodynamikkens første hovedsetning]].<ref name = Holton> G. Holton and S.G. Brush, ''Physics, the Human Adventure'', Rutgers University Press, New Jersey (2006). ISBN 0-8135-2908-5.</ref>