Redigerer Varemerke (avsnitt)

==Registrert varemerke==
[[Fil:RegisteredTM.svg|thumb|Symbolet for registrert varemerke (®).]]
[[Fil:NintendoLogo.png|thumb|Eksempel på logo med symbolet for registrert varemerke]]
Vern for et varemerke oppnås enten ved registrering hos en myndighet (i Norge [[Patentstyret]]) eller ved innarbeidelse (i noen land, som [[Danmark]], får varemerker vern alt fra de tas i bruk). Så lenge et varemerke holdes i hevd (for registrerte merker ved jevnlig betaling av registreringsavgiften, for innarbeidede ved å holde oppe innarbeidelse) kan varemerkeretten, i motsetning til de fleste andre åndsretter, være evigvarende. En varemerkeregistrering gir enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer og/eller tjenester. Det innebærer at andre ikke kan bruke et varemerke som kan forveksles for varer og/eller tjenester av samme eller lignende slag som merket er registrert for. I Norge er det Varemerkeloven<ref>http://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)</ref> og Varemerkeforskriften<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100625-0937.html Forskrift til varemerkeloven (varemerkeforskriften)</ref> som regulerer området juridisk. 

Eneretten gjelder bare bruk i næringsvirksomhet, for eksempel bruk av merket på selve varen, på innpakningen, i reklame, i forretningsdokumenter, i muntlig omtale eller på annen måte.
[[Fil:Grandiosalogo.png|thumb|I Norge er [[Pizza Grandiosa|Grandiosa]] et registrert varemerke]]
Et varemerke er ofte et resultat av en betydelig innsats i form av tid og ressurser. Det er derfor viktig at den som har utviklet og innarbeidet et merke sikrer seg eneretten til varemerket gjennom registrering.

I motsetning til flere andre åndsrettigheter (men sammen med [[firma|foretaksnavn]]) er varemerker ofte ikke resultatet av noen åndsproduksjon.<ref>[[Birger Stuevold Lassen]]: «Oversikt over immaterialrettighetene» i [[Lov og Rett]] 1994 s. 451 på s. 464.</ref> <!-- http://websir.lovdata.no/lex/lit/jus/lassen-bs-1994-01.html -->

I tillegg er formålet med vern av varemerker annerledes. For [[åndsverk]], [[fotografi|fotografiske bilder]], [[oppfinnelse]]r, [[design]], [[kretsmønster|kretsmønstre]] og [[plantesort]]er vernes grovt sett en verdi som ligger i dem selv, for varemerker er det derimot slik at det som vernes er en bakenforliggende verdi, som [[goodwill]] eller [[renommé]].<ref>Birger Stuevold Lassen i [[Knophs oversikt over Norges rett]] (12. utg., 2004) s. 490 og i Lov og Rett 1994 på s. 463</ref>