Redigerer Varefetisjisme (avsnitt)

== Marx' argument ==
[[Fil:Karl_Marx.jpg|thumb|Karl Marx, foto fra 1875]]
I kapitalistiske samfunn er innbyggernes materielle liv i stor grad organisert på basis av bytteverdien av varer. Deres arbeidstid (som Marx betraktet som en vare) blir byttet mot en annen vare, penger, som så kan byttes mot nye varer.

I Marx' analyse fikk varen metafysiske kvaliteter. Med metafysiske kvaliteter refererte han til ideen om at en verdi kan være innebygget i en gjenstand, i motsetning til ideen om at verdi tilføres en gjenstand gjennom arbeid. I ''Kapitalen'' skrev han:
<blockquote>
''Varen ser ved første blikk ut til å være en selvfølgelig, triviell ting. En analyse av den viser at den er en meget vrien ting, full av metafysiske spissfindigheter og teologiske nykker. I den utstrekning den er bruksverdi, er det ikke noe mystisk ved den, enten jeg betrakter den under den synsvinkel at den gjennom sine egenskaper tilfredsstiller menneskelige behov eller at den først får disse egenskaper som produkt av menneskelig arbeid. Det er innlysende at mennesket gjennom sin virksomhet forandrer naturstoffenes form på en måte som er nyttig for mennesket. Treets form f. eks. blir forandret når man lager et bord av det. Og allikevel er bordet fortsatt tre, en ordinær sansemessig ting. Men så snart det opptrer som vare, forvandler det seg til en [...] oversanselig ting. Det står ikke bare på jorden med sine ben, men stiller seg på hodet overfor alle andre varer og utvikler ut fra sitt trehode nykker som er mye rarere enn om det hadde begynt å danse av egen fri vilje.''<ref>Marx, Karl; ''[[Das Kapital]]'', 1867. Kapittel 1.4. (Oversettelsen er tatt fra {{kilde www |url=http://home.online.no/~oisolsen/kapitalen22.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090706092252/http://home.online.no/~oisolsen/kapitalen22.htm |arkivdato=2009-07-06 }}. Besøkt 18. august 2008).</ref>
</blockquote>
Problematikken ble utkrystallisert i skjæringspunktet mellom [[arbeidsverditeorien]] (en vare har kun den verdi som er tilført den gjennom arbeid), og [[markedsverditeorien]] (en vare har kun den verdi som markedet er villig til å betale for den). Disse har bidratt som modeller for årsakssammenhengene for paradokset Marx beskriver, og også som forklaringsgrunnlag for tilhengere og motstandere av marxistisk teori.