Redigerer Vannets kretsløp (avsnitt)

==Beskrivelse av stadiene i vannets kretsløp==
Vannets kretsløp er den kontinuerlige syklusen til vann over, på og under jordoverflaten. Drivkraften er [[solenergi]], og fordi det er en syklus har kretsløpet ingen begynnelse eller slutt. På veien gjennom kretsløpet veksler vannet mellom å være i [[væske]]form (vann), [[Fast stoff|fast form]] ([[is]]) og [[gass]]form ([[vanndamp]]). Tiden det tar for et vannmolekyl å bevege seg fra et punkt i kretsløpet til et annet kan variere fra sekunder til tusenvis av år. Selv om vannet er i konstant bevegelse regnes den totale mengden vann i kretsløpet for å være så godt som konstant.

Bevegelsen av vannet skjer gjennom flere forskjellige fysiske og biofysiske prosesser. De to prosessene som beveger mest vann er nedbør og fordampning. Disse flytter omtrent 505&nbsp;000&nbsp;km³ vann hvert år. Elver transporterer middels mye vann og [[sublimasjon]] av is direkte til vanndamp står for veldig lite transport relativt sett. Amerikas forente staters geologiske undersøkelse ([[USGS]]) har delt inn vannets kretsløp i disse 16 stadiene<ref name="USGS">[http://ga.water.usgs.gov/edu/watercyclenorwegian.html#springs] {{Wayback|url=http://ga.water.usgs.gov/edu/watercyclenorwegian.html|date=20070305052514}} Amerikas forente staters geologiske undersøkelse ([[USGS]]): ''Vannets kretsløp'' Norsk oversettelse''.''</ref>:
[[Fil:Runoff.jpg|thumb|Avrenning av vann]]

*'''[[Hav]]et''' magasinerer 1&nbsp;337x109 km³ vann, det vil si 97 % av alt vann. Det er altså bare en svært liten del av den totale vannmengden på jorden på et gitt tidspunkt deltar i kretsløpet utenfor havet. Dermed er også oppholdstiden for vannet i havet hele 3&nbsp;200 år. Selv om det foregår fordampning fra landjorden, [[innsjø]]er, elver, etc. så er bidraget til fordampning til vannets kretsløp hele 90 % fra havet<ref name=USGS/>.

:Vannbeholdningen i havet er ikke konstant, men varierer med [[Milanković-syklusene|klimaperioder]] som jorden veksler mellom. I kalde geologiske perioder vil det være større vann lagret i innlandsis, breer og snø. Derimot vil det i varme perioder være mindre vann akkumulert i disse lagrene, og desto mer vann i havet. Under siste istid for 10&nbsp;000 år siden var verdenshavene ca. 122 m lavere enn i dag<ref name=USGS/>. For 3 millioner år siden var det en varm periode og da var havets nivå rundt 50 meter høyere enn i dag<ref name=USGS/>.

:I verdenshavene er det store [[havstrøm|havstrømmer]] som fører varme overflatestrømmer fra ekvator mot polene. Ved polene skjer en nedkjøling av vannet og den såkalte dypvannsdannelsen skjer. Havestrømmene går ned i dypet og strømmer videre mot ekvator under de varme overflatestrømmene. Disse havstrømmene er vesentlige for klimaet på jorden og kan sies å være jordens kjølesystem. Havstrømmene er enorme og bare [[Golfstrømmen]] alene transporterer 100 ganger så mye vann som alle jordens elver til sammen<ref name=USGS/>.

*'''[[Fordampning]]''' skjer fra havet, innsjøer og elver. Bare 10 % av alt vann som fordamper fra verdenshavene transporteres over kontinentene og blir til nedbør<ref name=USGS/>. Dermed er vil det meste av vannet som fordamper fra havet komme tilbake som nedbør. Over havene er fordampningen større enn nedbøren, mens på landjorden er det omvendt. Et vannmolekyl som fordamper tilbringer rundt 10 dager i atmosfæren<ref name=USGS/>. Energikilden til fordampningen er i hovedsak [[solstråling]] og en regner med at 30 % av all strålingsenergien som når jorden brukes til fordampning<ref name="HP">Jakob Otnes og Erik Ræstad: ''Hydrologi i praksis'', Ingeniørforlaget 1978. ISBN 82 524 0036 1.</ref>. Omtrent 90% av vannet i atmosfæren stammer fra fordampning.
*'''[[Evapotranspirasjon]]''' skjer ved av vanndamp går ut i atmosfæren gjennom fordampning fra bakken og fordunsting fra planter. Andre kilder definerer imidlertid evapotranspirasjon som all fordampning fra nedbørfelt, både fra åpne vannflater og vegetasjon<ref>Arne Tollan: ''Vannressurser''. Universitetsforlaget, 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref>. Det er anslått at 10 % av vannet i atmosfæren kommer fra fordunstning fra plantene. Her vil temperatur, vind, luftfuktighet og flere andre faktorer bestemme hvor mye som avgis fra planter.
*'''[[Sublimasjon]]''' er avgivelsen av vann til atmosfæren skjer kun fra snø og is. Det spesielle med denne prosessen er at vann i fast form går over til gass, uten først å være i veskeform.

[[Fil:Bluesky.jpg|thumb|Skyer er kondensert vanndamp]]

*'''[[Atmosfæren]]''' har til en hver tid et volumet av vann på ca. 12 900&nbsp;km<sup>3</sup><ref name=USGS/>. Dette utgjør ikke mer vann enn at om alt skulle regne ned på jorden samtidig ville det gitt 25&nbsp;mm nedbør<ref name=USGS/>. Vannet i atmosfæren er bunnet i [[sky]]ene som svært små vanndråper eller iskrystaller, men er også tilstede i hele atmosfæren i små menger.
*'''[[Kondensering]]''' skjer når vanndamp i atmosfæren omformes til flytende vann. Vanligvis oppstår kondensasjon når vanndamp blir avkjølt, men kan også oppstå under høyt trykk. Dette resulterer i skyer og tåke.
*'''[[Nedbør]]''' dannes først når det kondenserte vannet danner så store dråper og får såpass stor vekt at de faller ned mot jorden. Det skjer en kontinuerlig kondensering til små dråper i skyene, men disse vil oppadgående luftstrømmer holde oppe. Det meste av nedbøren faller ned som regn, men den kan også komme i form av [[snø]], [[hagl]], eller sludd.
*'''[[Is]] og [[snø]]''' kan akkumulere vann i lang tid. Mer enn 90 % av jordens innlandsis finnes i [[Antarktis]], og i underkant av 10 % finnes på [[Grønland]]<ref name=USGS/>. [[Isbre|Breer]] andre steder på jorden akkumulerer bare en svært liten del av den resterende ismassen. Mengden av is i Antarktis og på Grønland er så stor at om alt dette skulle smelte ville verdenshavene stige med ca. 66 m<ref>[http://nsidc.org/cryosphere/quickfacts/icesheets.html] http://nsidc.org ''Quick Facts on Ice Sheets''</ref>.
*'''Smeltevannsavrenning''' skjer hver vår i [[Temperert klima|den tempererte sone]] ved at snø og is smelter og finne veien tilbake til havet. Snøsmelting skaper ofte [[flom]]mer i elver.
*'''[[Overflateavrenning]]''' vann fra nedbør renner på og i bakken som overflatevann og markvann, og noe av dette trenger lenger ned i bakken og blir til [[grunnvann]]. Etter hver som marken mettes vil vannet renne på overflaten og danne pytter. Vannet renner fra pytt til pytt, nedover i [[nedbørfelt]]et og danner etter hvert bekker og elver. For denne delen av kretsløpet menes bare den delen som renner på overflaten av terrenget.
*'''[[Elv|Vannstrøm i elver]]''' danner gjerne den siste transportetappen før vannet igjen renner ut i havet.
*'''[[Ferskvann]]slagring''' omfatter alle deler av magasinert vann på jordoverflaten. I alle verdens innsjøer lagres 102 500&nbsp;km<sup>3</sup> med vann, i tillegg kommer et mindre vannvolum av alle verdens elver<ref name=USGS/>. Innstrømning til innsjøer og elver kommer fra nedbør, overflateavrenning og grunnvann. Utstrømning fra innsjøer og elver omfatter fordampning og infiltrasjon til grunnvann.
*'''[[Infiltrasjon]]''' er vannet som går fra overflaten og ned i jorda. Når vannet er infiltrert kan det enten bli fuktighet i jorda eller grunnvann.
*'''Grunnvannsreservoar''' er grunnvann som blir lagret over tid under jordens overflate. Nedbør som ikke renner på jordoverflaten infiltrerer ned i banne. Bakkens øvre del utgjør den umettede sonen og tilførsel av nytt vann blir ført ytterligere nedover. Under den umettede sonen finnes den mettede sonen der alle porer, hulrom og sprekker er fylt med vann. Denne mettede sonen kalles for [[grunnvann]]et. Grunnvannet beveger seg svært sakte og oppholdstiden for vannet kan være svært lang. Der det er geologiske forhøyninger vil grunnvannet holdes tilbake og denne reservoarer.
*'''Grunnvannsutstrømming''' skjer der grunnvannet er i bevegelse ut av bakken. Grunnvannet beveger seg fra innstrømningsområder, typiske høyt oppe i nedbørsfeltet, og kommer ut i utstrømningsområder. Det vil finne veien ut i innsjøer, elver og bekker, ofte uten at en kan se disse.
*'''[[Kilde]]''' eller oppkomme er et utspringet der grunnvannet kommer ut fra jorden og frem i dagen. Kilder oppstår typisk i bergarter med kalkstein og dolomitt som sprekker lett og som kan løses opp av sur nedbør. Det dannes hulrom og sprekker der vannet kan strømme.