Redigerer
Valdemar den hellige
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== ===Bakgrunn=== Han var uekte sønn av [[Svjatoslav I]] og Malusja. Svjatoslav flyttet i 969 sin hovedstad til [[Perejaslavets]], og utpekte da Valdemar til hersker over [[Novgorod]] men ga Kyiv til sin ektefødte sønn [[Jaropolk av Kyiv|Jaropolk]]. Etter Svjatoslavs død i 972 brøt det ut en brødrekrig i 976 mellom Jaropolk og hans yngre bror [[Oleg av Drelinia|Oleg]], hersker over drevlierne. I 977 flyktet Valdemar til utlandet "bak havet" (sannsynligvis Sverige), reiste der en hærstyrke og rykket frem mot Jaropolk. På sin vei mot Kyiv sendte han budbringere til [[Rogvolod]] (''Ragnvald''), fyrsten av [[Polotsk]], for å be om hans datters hånd - [[Rogneda av Polotsk|Rogneda]] (''Ragnhild''). Prinsessen motsatte seg å knytte seg til sønnen av en tjenestekvinne, så Valdemar angrep Polotsk, drepte Rogvolod, og tok Ragnhild med makt. Polotsk var en viktig befestning på veien mot Kyiv, og erobringen av Polotsk og [[Smolensk]] gjorde det lettere å innta Kyiv i 978, der han drepte Jaropolk og lot seg hylle som [[knjaz]] over [[Kievriket]].<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/vladimi1 «Den hellige Vladimir av Kyiv (~956–1015)»], ''Katolsk.no''</ref> === Kristningen av Rus === [[Fil:Vasnetsov Bapt Vladimir.jpg|miniatyr|[[Viktor Vasnetsov]]: ''Valdemars dåp'' (1890)]] Den viktigste hendelse i Valdemars regjeringstid var kristningen av [[Kievriket]] i 988, etter at han ble forlovet med prinsesse [[Anna Porfyrogenita|Anna av Bysants]], datter av den bysantinske keiser [[Romanos II Porfyrogennetos]]. Det var for denne kristningen at han skulle få tilnavnet ''den hellige'', og etter sin død ble [[Helgen|helgenkåret]] i [[den ortodokse kirke]]. Forut for hans egen dåp var han, ifølge helgenlegenden, et ødeland med syv hovedhustruer og 800 elskerinner. Han lot gudebilder oppstille overalt, og var en ivrig tilhenger av den slaviske hedendom. Ifølge overleveringen var det fornuften som bragte ham til den kristne tro. Angivelig hentet han til seg lærde fra alle de forskjellige religioner, hørte på deres fremstillinger, og så valgte han ut den beste. (Hans innvending mot den muslimske utsending: «Ruserne er glad i drukkenskap, og vi kan ikke klare oss uten den».) Valdemars dåp kan forstås som et veloverveid diplomatisk grep. Gjennom denne handlingen etablerte han en nyttig forbindelse til det bysantinske keiserhuset. Keiser [[Basileios II]] hadde behov for militær støtte i sin kamp mot [[Bulgaria|bulgarerne]], en felles fiende. Valdemar sendte derfor en hær på 6000 rus’-krigere til [[Konstantinopel]]. Samtidig la han et visst press på keiseren ved å angripe den bysantinske byen [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Chersones]] på [[Krim|Krimhalvøya]]. Til slutt gikk keiseren med på en avtale: Dersom Valdemar lot seg døpe, skulle Basileios II gi ham sin søster Anna til ekte som takk for den militære støtten. Slik ble det til at Valdemar I ble den første europeiske hersker som kunne ta en «purpurfødt»<ref>«Porfyrogenita» betyr «født i purpur», det vil si født i det purpurfargete rom i keiserpalasset som bare er forbeholdt ektefødte barn av en regjerende keiser.</ref> kvinne til sin hustru. Knjasernes dåp ble feiret som en storslagen begivenhet i Kyiv: Etter at man hadde revet ned de hedenske gudebilder fant det sted en massedåp i floden [[Dnjepr]]. Det synes ikke å ha vært noen åpen motstand mot kristningen, men ute på landsbygda tok det lenger tid før hedendommen mistet grepet om folk. Kirken begynte raskt med oppbyggingen av et nettverk av klostre og kirkebygninger, og dette bidro vesentlig til rikets nasjonsbygging. Den nye tro skulle også raskt sette et sterkt preg på kulturen. I sammenheng med kristningen overtok man ikke bare den kirkelige kalender og de kristne skikker i hverdagen, men tok seg også det [[gammelbulgarsk]]e eller gammelkirkeslaviske skriftspråk, som med tiden utviklet seg til kirkeslavisk. ===Etterslekt=== '''Barn:''' #[[Jaroslav I av Kyiv]] #Vysjeslav #Vissavald (sannsynligvis samme person som Vysjeslav) #Iziaslav #Mtsislav #Premislava som ble gift med [[Vladislav av Ungarn]]. #Svjatoslav, (?-1015) #Sudislav #Wizeslav Og mange andre. '''Adoptivbarn:''' #[[Svjatopolk I]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon