Redigerer Völkischbevegelsen (avsnitt)

== Kjennetegn ==

Det som forente grupperingene innen völkisch-bevegelsen, var den tysknasjonale, [[Rasisme|rasistiske]] tenkningen preget av jødehat. Völkisch-bevegelsen hadde ingen nasjonal overbygning, men opererte og øvet en viss innflytelse gjennom etablerte partier og informasjonsvirksomhet. Bevegelsen hadde bred folkelig støtte.<ref name="Emberland-Roughthvedt">[[Terje Emberland|Emberland, Terje]] og Roughthvedt, Bernt: ''Det ariske idol'', side 193. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6</ref>

Sentralt i völkisch-tenkningen var å søke åndelig fornyelse av det tyske folk, i og utenfor Det tyske rikets grenser, ved å vende tilbake til de tyske kulturelle og rasemessige røttene. [[Rasehygiene]] ble et viktig virkemiddel utfra rasebiologiske ideer om den germanske rasens overlegenhet, men også fra forestillingen om at rasen hele tiden var truet. Bevegelsen vektla germansk og [[norrøn mytologi]] i den gamle ''[[Edda]]'' og romantiske og kulturelle uttrykksformer som kunsthåndverk, «[[norrøn]]» [[arkitektur]] og annet. Slik framsto bevegelsen både som en «tilbake-til-[[landsbygd]]a» og en anti-[[Urbanitet|urban]] [[Populisme|populistisk]] bevegelse. 

Völkisch-tenkningen forkastet det [[Kristendommen|kristne]] menneskesynet, og henvendte seg til de tidligere, [[Hedenskap|hedenske]] gudene, dog ofte uttrykt som «germansk-kristendom». Dette kom videre til uttrykk gjennom dyrkingen av naturen og et ønske om å leve i nær kontakt med «Det tyske jordmonn».

Bevegelsen utviklet etter hvert et kombinasjon av [[Den esoteriske tradisjon|esoteriske]] aspekter og [[Folkeminne|folkloristiske]] [[Okkultisme|okkulte]] elementer med forestillinger om [[rasisme|rasistisk]] overlegenhet. Begreper som ættetenking og etnisk renhet stod sentralt, og sammenhengen mellom ætt og jord, i betydningen at de naturgitte forutsetningene de ulike folkegruppene har levd under i århundrer har påvirket dem og gitt dem ulike karakteregenskaper. Historien ble sett på som en evig strid mellom [[etnisk]]e grupper og denne kampen måtte vinnes om ikke egen folkegruppe skulle gå til grunne. De så [[jøde]]r, [[frimureri|frimurere]], [[katolikk]]er og [[kommunist]]er som krefter som ødela [[germanere|germaner]]ne og søkte derfor å bekjempe dem.