Redigerer
Væske
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Egenskaper == Væskefasen er knyttet til en større samling av stoff: en kan ikke snakke om at et enkelt atom eller molekyl er væske, gass eller faststoff. Væsker er bygget opp av [[molekyler]] hvor bindingen mellom molekylene er langt sterkere enn for gasser, men ikke så sterk at molekylene sitter i låste posisjoner, som faststoff. De fleste væsker har forholdsvis små molekyler, bestående av én til noen titalls atomer, men noen kan også være større, som [[termoplast]]. [[Fil:TauTropfenGerbera1.JPG|thumb|right|200px|En dråpe holder formen pga. [[overflatespenning]]]] Stoff [[faseovergang|endrer faser]] og typisk blir en væske til faststoff når den kjøles ned, og til gass når det varmes opp. Denne overgangen skjer gjerne ved klart definerte [[temperatur]]er (kalt [[kritisk temperatur|kritiske temperaturer]]) som er spesielt for hvert enkelt stoff. Eksempel på dette er væsken vann, som fryser til is (faststoff) ved 0 °C og fordamper (gass) ved 100 °C ved et trykk på en atmosfære. Tilsvarende går gass ofte over til væske under stort [[trykk]]. På langt nær alle faste stoffer har en væskefase, fordi temperaturøkning fører til en kjemisk reaksjon i stedet for en faseendring. F.eks. vil tre begynne å brenne (kjemisk reaksjon) ved oppvarming i stedet for å gå over i væskeform. De eneste [[grunnstoff]]ene som er væsker ved [[standard trykk og temperatur]] er [[kvikksølv]] og [[brom]]. Når man har stoff som er sammensatt av flere typer molekyler skjer ofte overgang til væskefasen ved ulike temperaturer for de ulike typene. F.eks. ved blanding av fett i vann, vil disse danne en felles væskefase ved 80 °C mens fettet separeres ut og blir fast, mens vannet fortsatt er flytende, når temperaturen reduseres til 15 °C. [[Overflatehinne]]r er vanlige på væsker, og slike hinner gjør at små mengder væsker fanges i [[dråpe]]r istedenfor å renne. Overflatehinner er spesielt viktig ved små mengder væske og strøm gjennom tynne rør. Den kjemiske sammensetningen av væsken avgjør hvor sterk overflatehinnen er. For eksempel vil tilsetning av salt eller oppvaskmiddel svekke overflatehinnen på vann.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon