Redigerer Värmlandstoget (avsnitt)

== Forspillet ==
Gjennom flere tiår hadde värmlandsbygdene likesom de norske grensebygdene vært tilholdssted for krigerflokker som opererte på Østlandet, dels med värmlendingenes velsignelse dels motvilje. Dette ville kongen ramme og tvinge folk til å slutte med å gi noe form for hjelp. Han sendte først brev til den svenske kongen, [[Erik Eriksson (konge)|Erik Eriksson]], og formynderregjeringen i [[Sverige]].

I julen mottok den norske kongen svar fra svenskene om at de ikke ville foreta seg noe med forholdene i de svenske grensetraktene i de urolige tidene. Stormennene var i sterk opposisjon til den umyndige svenskekongen. Kong Håkon stevnet til seg alle sysselmennene på [[Opplandene]], vikværingene på [[Viken (historisk område)|Viken]] samt [[Marker]] og sendte melding til [[Arnbjørn Jonsson]] om å møte opp ved [[Eidskog]] i [[Hedmark]].

9. januar 1225 drog kongen fra [[Tønsberg]] over til [[Drøbak]] med hæren og fortsatte landvegen til [[Oslo]]. Mandag 20. januar drog kongen ut fra Oslo mot Romerike og langs elven [[Glomma]] til [[Nes]] der sysselmennene Fridrek Slafse og Ivar på Skedjuhov ventet med 300 godt rustede hedmarkinger i sitt følge. Den norske hæren rykket inn til grensen der de startet innmarsjen i en imponerende maktdemonstrasjon som er blitt levende skildret i sagnene for ettertiden, en av de meste nøyaktige beskrivelser av et hærtog i norgeshistorien er nedskrevet i ''Håkon Håkonssons saga''.