Redigerer Utgravning (avsnitt)

== Faghistorie ==
Fram til ca 1900 ble utgravning konsentrerte om graver, og hovedformålet var å hente ut oldsaker til museumssamlingene. Man gikk gjerne inn med en sjakt for å finne graven, som ble antatt å ligge sentralt i haugen. Det ble også tidvis samlet opplysninger om sakenes beliggenhet, om gravskikk, gravform etc., noe som ble vanligere i det følgende århundre. Ved utgravning på Hunn i Østfold fra 1950 av, introduserte [[Anders Hagen]] den danske metodikken med kryssende profilbenker og utgravning av hele haugen. Mulighetene til å gjøre observasjoner av haugens oppbygging, sekundærgraver, samt av hendelser forut for anleggelsen av haugen, ble dermed styrket.

1900-tallets utgravning av akkumulerte lokaliteter, som boplasser, økte interessen for å kartlegge kronologi og hendelsesforløp. Etter [[Johannes Bøe]]s (1934) utgravning i Skipshelleren ble faste profilbenker vanligere på boplasser. Utgravning i mekaniske lag (f.eks. 5 cm dype) var lenge enerådende, men [[Asbjørn Herteig]]s utgravning på [[Bryggen i Bergen]] fra 1955 av, og oppstarten i 1970 av store utgravning i andre middelalderbyer med distinkte lag, ga større anledning til å spore den naturlige lagfølgen. Introduksjon av [[single context dokumentasjon]] i Trondheim i 70-årene konsentrerte dokumentasjonen om den enkelte [[Arkeologisk kontekst|kontekst]] (lag, grop, bygningselement etc.) og dens over/under-relasjoner. Faste profilbenker og dokumentasjon av profiler blir mindre viktig med slik metodikk. Introduksjon av digital dokumentasjon har gjort det lettere å overskue de store datamengdene som denne metodikken genererer på komplekse lokaliteter. På boplasser med homogene, tykke kulturlag er utgravning i mekaniske lag fremdeles vanlig.

Foruten de nevnte metoder, er maskinell flateavdekking blant de vanligste. Etter sporadisk bruk tidligere, kom metoden i vanlig bruk i Rogaland i 1980-årene, først ved utgravningene på Forsandmoen, Rogaland. Ved [[Lars Pilø]]s undersøkelser på Hedmarken fra 1991 av, ble metoden for alvor introdusert på Østlandet, og den er i dag vanlig over hele landet. Metoden, som hovedsakelig benyttes i dyrket mark, går ut på å fjerne pløyelaget maskinelt, og grave ut de strukturer som dermed avdekkes. Vanligvis består disse av nedgravninger, som graver, kokegroper, stolpehull og veggriller i den omgivende naturbakken, men kulturlag forekommer også. Det materialet som metoden frambringer, vil med tiden bety et gjennombrudd for utforskningen av boplasspor fra slutten av steinalderen til tidlig middelalder ved at det blir mulig å basere bosetningshistorisk forskning på primære kilder (boplasser), mens den tidligere vesentlig bygde på sekundære (graver, gårdsnavn). Lokale og tematiske studier viser materialets potensial.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*