Redigerer Utdannelse (avsnitt)

== Formell utdannelse ==
Formell utdannelse refererer til retten en utdanning eller eksamen som gir til yrkesutøvelse eller videre utdanning. Den opparbeidede rettigheten vil være basert på de evner, kvalifikasjoner eller kompetanse utdanningen eller eksamen har gitt.

En formell utdannelse skjer oftest på en systematisk måte, oftest emnevis. Den foregår på ulike måter, med så forskjellige modeller som en lærer (underviser) for hver student, eller flere studenter per lærer (elevsystem), på arbeidsplassen ved hjelp av en erfaren person i yrket (mentor), eller en kombinasjon av det praktiske og teoretiske (lærlingeprogram).

I elevmodellen foregår ofte utdannelsen i spesielle lokaler for utdannelse (dog finnes det ulike former for [[fjernundervisning]]). Sammen med lærerne (lærerkollegiet/fakultetet) utgjør disse lokalene en utdannelsesinstitusjon. Disse institusjonene kan bære ulike betegnelser som [[skole]], [[høyskole]], [[lycée]], [[gymnas]], [[institutt]], [[akademi]] og videre.

Alle disse institusjonene har de siste 200 årene benyttet seg av ulike prøver ''(examina)'' for å fastslå hvor mye av emnet studenten har tilegnet seg. Dette gjelder også [[doktorgrad]]en i mange land. Dog har de mer klassiske universitetene krav om en selvstendig avhandling (med forskning) for å oppnå doktorgraden. Det foregår da en såkalt disputas (vurderende diskusjon) med en opponent (som er en anerkjent akademiker innenfor området) til avhandlingen.

Bedrives det forskning ved institusjonen kvalifiserer de ofte til å være [[universitet]]. Både høyskoler og universitet tildeler akademiske grader.

=== Bachelor- og mastergrad ===
Fullført formell utdannelse gir i hovedsak en [[bachelorgrad]] etter tre år og en [[mastergrad]] etter fem år med utdanning. Bachelorprogram tilbys ved de fleste høgskoler og universitet i Norge, mens masterprogrammene er litt færre og mer spesialiserte. I 2018 hadde 33,4 prosent av Norges befolkning utdanning på høyere nivå, der 23,7 av disse hadde kort utdanning, mens 9,7 prosent hadde lang utdanning, inkludert doktorgrad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utniv/|tittel=Befolkningens utdanningsnivå|besøksdato=03.10.2018|forfattere=|dato=8.6.2018|forlag=Statistisk Sentralbyrå|sitat=}}</ref>

[[Profesjonsstudium|Profesjonsutdanninger]] er utdanninger som leder til bestemte yrker, for eksempel medisin, psykologi og jus-studier. 

De fleste studiesteder tilbyr både enkeltemner, årsstudium, bachelorprogram, masterprogram, [[Doktorgrad|doktorgrader]] samt etter- og videreutdanning. Lærestedene kan være offentlige eller private, der universitetene og de fleste høyskolene er offentlige, mens en del [[Fagskole|fagskoler]] er private. Som student er man i Norge støttet av [[Lånekassen]] til utgifter under studentperioden, så lenge studieprogrammet er godkjent av Lånekassen, og så lenge man som student består eksamen. 

=== Opptak til høyere utdanning ===
I Norge må man ha fullført videregående opplæring for å få generell studiekompetanse. Denne kan oppnås på flere måter. Det mest vanlige er studiespesialiserende program, yrkesfaglig opplæring med påbygg til generell studiekompetanse eller opptak gjennom 23/5-regelen. Under denne regelen må man være fylt 23 år, kunne dokumentere fem års praksis og i tillegg ha bestått de seks studiekompetansefagene norsk, engelsk, matte, naturfag, samfunnsfag og historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/index.html|tittel=23/5-regelen|besøksdato=03.10.2018|forfattere=|dato=22.03.2018|forlag=Samordna opptak|sitat=}}</ref> 

Man kan også oppnå generell studiekompetanse av høyere utdanning eller toårig fagskole. Personer uten generell studiekompetanse kan søke via realkompetanse, der kravet er å dokumentere fem års relevant praksis til studiet man søker seg til. Søkeren må også være over 25 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/andre-veier-til-opptak/realkompetanse/|tittel=Samordna opptak|besøksdato=03.10.2018|forfattere=|dato=23.5.2018|forlag=Samordna opptak|sitat=}}</ref>

=== Inflasjon i utdannelse ===

Studier viser at det har gått betydelig inflasjon i krav om universitetsutdannelse for stillinger som før ikke krevde det. Ansatte med universitetsutdannelse produserte heller ikke mer, enn ufaglærte, i samme type stillinger. Derimot kostet de arbeidsgiverne mer, både i høyere lønn og at de oftere skiftet jobb.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/kommentar/anne-britt-gran/hoyskolen-kristiania/utdannelse/studenter-depper-pa-hyblene-men-mange-burde-aldri-studert/2-1-973308|tittel=Studenter depper på hyblene. Men mange burde aldri studert|besøksdato=4. mars 2021|forfattere=Eva Grinde|dato=4. mars 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=En studie fra Harvard Business School fra 2017 viser at det har gått betydelig inflasjon i å kreve en universitetsgrad for jobber som frem til nå har vært utført av ufaglærte. Dette forklares med at mange jobber er blitt delvis automatisert av teknologi, slik at intellektuelle ferdigheter relativt sett er blitt viktigere. Gradskravet fungerer da som en grov sorteringsmekanisme for å være på sikre siden: Ok, hun har en grad, da kan hun snakke og skjønner it-systemer … Studien viser imidlertid at ansatte med fire års universitetsutdannelse ikke produserer mer enn ufaglærte i samme typer jobber. Derimot koster de arbeidsgivere mer både i form av høyere lønn og ved at de slutter fortere i jobben.}}</ref> [[Cathrine Krøger]], med hovedfag i [[idéhistorie]], og utdannelse som sykepleier, har kritisert sykepleierstudiet for å være «keiserens nye klær», og hevder «Den akademiserte delen har null verdi på klinikken,».<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/fortviler-over-akademisering--et-tog-som-bare-turer-fram-uten-hensyn-til-kritikk/578323|tittel=Fortviler over «akademisering». — Et tog som bare turer fram uten hensyn til kritikk|besøksdato=31. mai 2021|forfattere=Amanda Schei|dato=19. mai 2021|forlag=Khrono.no|sitat=Sykepleier og litteraturkritiker Cathrine Krøger kaller sykepleiestudiet for «keiserens nye klær». — Den akademiserte delen har null verdi på klinikken.}}</ref> Journalist Eva Grinde mener Krøgers kritikk er en del i et større mønster, som viser at det i Norge er skepsis til konkrete, praksisnære utdannelser.<ref name="dn-hvorfor-doktorgrad">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/kommentar/helse/cathrine-kroger/kommentar/hvorfor-skal-undervisere-i-sykepleie-pa-dod-og-liv-ha-doktorgrad/2-1-1015204?utm_source=front&utm_campaign=lsrjgr|tittel=Hvorfor skal undervisere i sykepleie på død og liv ha doktorgrad?|besøksdato=31. mai 2021|forfattere=Eva Grinde|dato=27. mai 2021|forlag=Dagens Næringsliv}}</ref>