Redigerer Urgrav (avsnitt)

== Beskrivelse ==
I 1830-årene oppstår interessen for de såkalte ''urgravene'', en type samiske graver i steinur, under berg og store steiner. Disse var i lang tid den viktigste kilden til kunnskap om samenes fortid. Disse gravene oppstod i jern- og middelalder innenfor en stor del av området med samisk tilstedeværelse.<ref name=HogO>{{ Kilde bok | forfattere = [[Lars Ivar Hansen|Hansen, Lars Ivar]] og [[Bjørnar Olsen|Olsen, Bjørnar]] | utgivelsesår = 2004 | tittel = Samenes historie fram til 1750 | isbn = 978-82-02-19672-1 | utgivelsessted =  | forlag = Cappelen Damm Akademisk | url =
 | side = 116–131}}</ref>

Arkeolog Audhild Schanche (1951–) har undersøkt urgravene som består av oppmurte stein uten jord eller andre løsmasser. Likene er svøpt i never og ligger i et luftig rom. Et spesielt trekk er at bein fra fugl og fisk gjerne ble lagt med. En finner disse gravene i Nord-Norge, Trøndelag og Norrland. Det finnes sannsynligvis mange også i Lappland i Finland, men disse har ikke blitt kartlagt. Gravskikken ser ut til å ha vært i bruk opp til 1700-tallet. Felles for alle slike graver er at de er anlagt i steinete landskap der ingen bodde. På slike steder er også offerplasser og bjørnegraver etablert. De første gravene av denne typen er funnet i Varanger, og i vikingtid og tidlig middelalder sprer skikken seg over et stort område.<ref name=HogO/><ref> {{ Kilde bok | forfatter = Hætta, Odd Mathis | utgivelsesår = 1980 | tittel = Eldste skriftkilder om samer | isbn = 8290342020 | forlag = Skoledirektøren/ Høgskolen i Finnmark | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042002005 | side = 35–36}}</ref>

Samtidig som de samiske offerplassene blir viktige, skjer det en endring av gravritualene utover i [[vikingtiden]]. Det ser ut til å være strengere praksis for hva og hvor mye som kan legges i gravene. Schanche forklarer endringene som tegn på både sosiale og religiøse endringer av samfunnet. I eldre jernalder var døds- og jaktkult manifestert på en kjønnsnøytral måte i gravskikkene. Derimot blir jaktkult forbeholdt menn i vikingtiden, samtidig som symbolene for jakt, som jernpiler, ikke blir lagt i gravene. Derimot ble det i denne perioden lagt importerte smykker i kvinnegravene. Schanche tolker dette som at jakten blir viktigere og styrker mennenes rolle i samfunnet, mens kvinnene heller mottar magiske gjenstander. Imidlertid ble kvinnenes status i samfunnet kanskje ikke lavere, men kanskje tvert om styrket. Et argument for en styrket posisjon er at kvinnegravene ble rikere utstyrt.<ref name=HogO/>

Hos [[Sørsamer|sørsamene]] ser det ut til at skikken med urgraver ble tatt opp i [[senmiddelalderen]]. Da var skikken i ferd med å avsluttes langs kysten i nord, der samene da gikk over til kristne gravskikker. Schanche forklarer dette med at samene langs kysten var de som tidligst ble påvirket av misjonering og overgang til kristendom.<ref name=HogO/>