Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

==Lokaliseringsfaktorer==
Lokaliseringsfaktorer for byer, i Norge og ellers i verden, er knyttet til ferdselsveiene. Urbaniseringens handel og spesialisert produksjon innen håndverk og industri var, og er fremdeles, nært knyttet til transport av varer. Alle de eldste byene i Norge er knyttet til [[Skipsleia langs norskekysten|sjøen som ferdselsvei]]. Først midt på 1800-tallet fikk transport over land en viss betydning, i og med at de første [[jernbane]]ne i Norge ble bygd. Alle de store byer i Norge er fremdeles knyttet til sjøen og de fleste norske byene ligger stadig ved kysten. De er i stor grad vokst frem i tilknytning til utenrikshandel og skipsfart, og er  oppstått i forbindelse med fiskeri, fiskehandel og trelasteksport. Eksport av tørrfisk har tusen års historie, mens trelast som stor eksportvare har eksistert i mer enn 500 år. 

Tettbebyggelser har historisk vokst frem ved transportknutepunkter eller nært spesielle naturressurser, og ofte i nærheten av jordbruksområder.<ref name=":20">{{Kilde artikkel|tittel=Om tettsteders vekst og effekt på arealbruk|publikasjon=Kart og Plan|doi=10.18261/kp.115.1.2|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/kp.115.1.2|dato=2022-05-24|fornavn=Linda|etternavn=Aune-Lundberg|etternavn2=E. Dramstad|fornavn2=Wenche|serie=1|bind=115|sider=13–28|issn=0047-3278|besøksdato=2025-04-13}}</ref>

Bergen var opprinnelig en spesialisert havneby og var ikke primært basert på å være sentrum for et stort oppland. I tillegg ble nasjonale institusjoner lagt til Bergen. Trondheim og Oslo vokste til forskjell fra Bergen frem i tilknytning til brede, fruktbare bygder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En vandring gjennom Bergens byplanlegging|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2011-01-11|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2011-01-11|dato=2011-03-14|fornavn=Jens Christian|etternavn=Hansen|serie=1|språk=no|bind=43|sider=44–46|issn=0805-083X|besøksdato=2023-12-31}}</ref>

Et unntak blant middelalderbyene er [[Hamar]] som er en innlandsby. Denne byen ble anlagt som bispesete, og var senter i et stort jordbruksområde rundt Mjøsa, en innsjø som også var en viktig ferdselsvei. Men etter reformasjonen ble byen .<ref name="byhistorie" />{{rp|33–48}} 

Gruver og metallindustri ble utviklet i unionstiden med Danmark og virksomheten skapte byer i forbindelse med gruver, foredling og transport. [[Kongsberg]] og [[Røros]], er lokalisert etter malmressurser langt fra sjøen. Våre viktigste jerngruver, Arendalsfeltet, lå nær sjøen; herfra ble malmen transportert på vannveier til jernverkene, derfra skulle jernproduktene transporteres over Skagerrak til Danmark. Dette skapte og forsterket trafikknutepunkter. Et eksempel er [[Tvedestrand]] som var utskipingshavn for [[Næs Jernverk|Nes jernverk]]. Nyere eksempler er [[Narvik]] som ble anlagt som utskipingshavn for [[jernmalm]] fra Sverige og [[Finneid]] for malm fra [[Sulitjelma]].<ref name="nordisk" />

I fjordstrøkene oppsto [[Strandsted|strandsteder]] i overgang mellom sjø og land,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021008300|tittel=Strandstedet Surnadalsøra (1850-1980) (doktorgradsavhandling)|forfatter=Grytli, Eir|forlag=Institutt for arkitekturhistorie, Universitetet i Trondheim, Norges tekniske høgskole|utgivelsesår=1993|isbn=8271194925|utgivelsessted =Trondheim|side=}}</ref> og noen vokste til byer for eksempel Egersund.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121038029|tittel=Strandsted og ladested|forfatter=Grude, Egil Harald|forlag=Eigersund kommune|utgivelsesår=1996|utgivelsessted=Egersund|side=}}</ref> I innlandet vokste tettsteder frem blant annet i samløp mellom dalfører.<ref name=":21">{{Kilde artikkel|tittel=Transportteknologi og byutvikling|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2013-04-05-10|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2013-04-05-10|dato=2013-10-28|fornavn=Gustav|etternavn=Nielsen|etternavn2=Strand|fornavn2=Arvid|serie=4-5|bind=45|sider=64–71|issn=0805-083X|besøksdato=2025-04-13}}</ref> Etter andre verdenskrig har tettstedsveksten i mindre grad vært knyttet til historiske lokaliseringsfaktorer.<ref name=":20" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032801051|tittel=Forhistorisk tid og vikingtid|forfatter=Hagen, Anders (1921–2005)|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1962|utgivelsessted=Oslo|side=228}}</ref> 

De eldste byenes utstrekning var begrenset av transport til fots, med hest eller - i noen tilfeller - med båt. Jernbane ga grunnlag for [[forstad|forsteder]] utenfor den opprinnelige byen for eksempel [[Nesttun]] langs [[Vossebanen]] og for [[stasjonsby]]er som [[Sem (Tønsberg)|Sem]] og Barkåker i Vestfold. Privatbil og veibygging førte til mer spredt bybebyggelse.<ref name=":21" />