Redigerer Universitetet i Oslo (avsnitt)

== Organisering ==
[[Fil:Universitetsbiblioteket Blindern.jpg|thumb|Universitetet i Oslo, HumSam-biblioteket – [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Georg Sverdrups hus]].]]
[[Fil:Helga Engs hus Blindern.jpg|thumb|[[Helga Eng]]s hus, [[Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO)]]]]
[[Fil:Ragnar Frischs auditorium.JPG|thumb|[[Ragnar Frisch]]s auditorium ved John Colletts plass {{Byline|Kjetil Ree}}]]
=== Universitetsledelsen ===

Universitetets øverste styringsorgan er Universitetsstyret, frem til 2003 [[Det akademiske kollegium (UiO)|Det akademiske kollegium]]. Opprinnelig bestod Det akademiske kollegium av alle professorene, som kollektivt ledet universitetet. I dag er det et representativt organ valgt blant vitenskapelig ansatte, studenter og [[teknisk-administrativt ansatte]]. Alle vitenskapelig ansatte og studentene fikk stemmerett i 1955 og de teknisk-administrativt ansatte i 1975. Universitetets øverste daglige ledelse består av en [[Rektor ved Universitetet i Oslo|valgt rektor]] og dennes valgte stedfortreder, prorektor. De siste rektorene har også utnevnt viserektorer.

I perioden 1814–1844/45 var universitetets to høyeste verv universitetets kansler og prokansler. Prokansleren var også titulær formann for Det akademiske kollegium. Kanslervervet ble innehatt av svenske statsmenn og kongelige, mens prokanslervervet ble innehatt av prominente nordmenn primært med virke utenfor universitetet. I 1845 fikk universitetet fullt selvstyre og Det akademiske kollegium valgte frem til 1907 hvert år en formann i sin midte som øverste leder. I 1907 ble vervet som rektor innført, og rektor var ''ex officio'' også kollegiets formann. Rektoratet fikk administrativ bistand av universitetssekretæren, mens [[kvestor]] hadde ansvar for økonomien. I 1962 ble stillingene som universitetssekretær og kvestor slått sammen til stillingen universitetsdirektør som fikk ansvar for både administrasjon og økonomiforvaltning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Collett, John Peter | utgivelsesår = 1999 | tittel = Historien om Universitetet i Oslo | isbn = 8200129373 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107097 | side = }}</ref>

=== Fakulteter ===

Hoveddelen av universitetets kjernevirksomhet er delt inn i åtte fakulteter som igjen er delt inn i institutter eller avdelinger. Fakultetene er:

<!-- obs! UiOs fakulteter sorteres ikke alfabetisk, men etter stiftelsestidspunkt -->
* [[Det teologiske fakultet (UiO)|Det teologiske fakultet]] (TF)
* [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] (JF)
* [[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] (MED)
* [[Det humanistiske fakultet (UiO)|Det humanistiske fakultet]] (til 2005: Det historisk-filosofiske fakultet) (HF)
* [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]] (Matnat)
* [[Det odontologiske fakultet (UiO)|Det odontologiske fakultet]]
* [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det samfunnsvitenskapelige fakultet]] (SV)
* [[Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det utdanningsvitenskapelige fakultet]] (UV)

=== Andre enheter ===

Universitetet i Oslo består i tillegg til fakultetene av en del andre enheter uten fakultetstilknytning som driver med forskning, undervisning, formidling og annen vitenskapelig virksomhet. Disse består av to museer ([[Kulturhistorisk museum]] og [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo|Naturhistorisk museum]]), [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] og noen tverrfaglige forskningssentre. Universitetet i Oslo eier også [[Baroniet i Rosendal]] og [[Det norske institutt i Roma]] og driver flere forskningssentre i utlandet.

=== Tilknyttede institutter ===
Tilknyttede institutter ved Universitetet i Oslo, internt ved universitetet også omtalt som «universitetets randsone», er formelt selvstendige institutter som universitetet har en formell samarbeidsavtale med og som har nære faglige bånd til universitetet, til tross for at de ikke direkte er en del av eller eid av UiO. Disse defineres derfor også som enheter ved UiO i bred forstand. De fleste av de tilknyttede instituttene er etablert av eller med medvirkning fra UiO, gjerne med utspring i forskningsmiljøer ved UiO. De kan være organisert som selveiende stiftelser eller aksjeselskaper, med eller uten UiO-(med)eierskap; UiO har i hovedsak solgt sine aksjer i de selskapene som er organisert som aksjeselskaper. Enkelte av randsoneinstituttene var tidligere eid av UiO-datterselskapet UniRand AS, men randsonen er ikke identisk med UniRand og de fleste inngikk ikke i dette datterselskapet. Instituttene skiller seg fra klassiske universitetsinstitutter ved at de som regel primært er forskningsinstitutter med begrenset utdanningsvirksomhet, og gjerne i spissede eller tverrfaglige felt. I mange tilfeller er samarbeidet også formalisert ved bruk av professor II-stillinger ved universitetet. De viktigste randsoneinstituttene er<ref>[https://www.uio.no/om/organisasjon/ Enheter ved Universitetet i Oslo]</ref>
*[[CICERO Senter for klimaforskning]]
*[[Frischsenteret]]
*[[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]]
*Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
*[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]
*[[Simula Research Laboratory]]