Redigerer Universitetet i Athen (avsnitt)

== Historie ==
Universitetet i Athen ble grunnlagt den 3. mai 1837 og ble da midlertidig lokalisert i bygninger tegnet av arkitektene Stamatios Kleanthis og Eduard Schaubert. Disse lokalene lå ved foten av den nordlige skråningen av [[Akropolis (Athen)|Akropolis]]. Det var det første universitet ikke bare i den nylig etablerte greske staten, men på hele [[Balkan]] og den østlige delen av [[Middelhavet]].<ref>Helt korrekt ble Det joniske akademi etablert som et universitetlignende institusjon på [[Korfu]] i [[1824]] under britisk overherredømme og som kan utfordre kravet om å være det første gresk universitet</ref>

Før universitetet ble omdøpt for å ære [[Ioannis Kapodistrias]], den første statssjefen i det uavhengige, moderne Hellas, var lærestedet kjent som ''Det ottonianske universitet'' etter kong [[Otto I av Hellas|Otto]] og besto av fire fakulteter: [[teologi]], [[jus]], [[medisin]] og [[filosofi]] (som også omfattet anvendt forskning og matematikk). Det hadde 33 professorer, 52 studenter og 75 ikkematrikulerte «revisorer». I november 1841 begynte undervisningen i en ny bygning designet av den danske arkitekten [[Christian Hansen (arkitekt)|Christian Hansen]]. Bygningen Propylaea ({{Coord|37|58|51|N|23|44|02|E|display=inline|region:GR_type:edu|name=Propylaea}}) var designet av Hansens yngre bror [[Theophilus Hansen]] i 1859, men byggeprosjektet ble ikke fullført før i 1885.<ref>[http://www.isprs.org/commission5/proceedings06/paper/1231_Dresden06.pdf Documentation of the Athens Academy public meeting hall]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF)</ref>

I 1843 byttet universitetet navn til Det nasjonale universitetet, og dagens formelle navn, Det nasjonale og Kapodistrias universitet i Athen, ble vedtatt i 1911 etter at forretningsmannen Ioannis Dombolis, som var en venn av politikeren [[Ioannis Kapodistrias]], skjenket en stor pengesum til etableringen av et universitet til Kapodistrias' ære.

Rundt 1904 ble universitetets struktur vesentlig endret. Da ble det filosofiske fakultetet delt i to adskilte fakulteter: et for filosofi og et for vitenskap, sistnevnte besto av avdelingene for fysikk og matematikk og skolen for [[farmasi]]. I 1919 ble det også opprettet en avdeling for [[kjemi|kjemifaget]], og i 1922 ble skolen for farmasi omgjort til en avdeling. Ytterligere en endring kom da skolen for tannlegevitenskap ble innordnet under det medisinske fakultetet.

Mellom 1895 og 1911 var det et gjennomsnitt på et tusen nye studenter som ble immatrikulert hvert år, et antall som økte til to tusen ved slutten av den første verdenskrig. Det resulterte i beslutningen om å innføre adgangseksaminasjoner for alle fakultetene, noe som begynte ved det akademiske året 1927-28. Siden 1954 Utdannings- og religionsministeriet fastsatt hvor mange som kan tas opp som studenter ved hvert fakultet hvert år; vedtaket fattes årlig og bygger på anbefalinger fra fakultetene selv.

På [[1960-tallet]] begynte byggingen av universitetets [[campus]] i forstaden Ilissia. På 2000-tallet holder skolene for filosofi, teologi og vitenskap til i dette bygningskomplekset.<ref name=":0" />