Redigerer Universitet (avsnitt)

== Historie ==
Fra meget gammel tid eksisterte det mange steder en form for vitenskapelige læreanstalter, for eksempel i [[Egypt]] og [[India]]. I antikken ble læreanstalter organisert som [[akademi]]er, som for eksempel ved [[biblioteket i Alexandria]]. Hos romerne var opplæring i de «[[syv frie kunster]]» en obligatorisk del av utdannelsen, og dette kom til å prege læreanstaltene gjennom [[middelalderen]]. På engelsk kaller man ofte den dag i dag innledningseksamenene ''liberal arts'', og den moderne [[examen philosophicum]] er en rest av denne studieordningen.
[[Fil:MSU Abbot Hall sign.jpg|thumb|[[Michigan State University]] ble i [[1862]] gjennom [[Morrill Act]] det første [[land-grant-universitet]] i USA.]]

Universitet som institusjon, med den betydning ordet har idag, oppstod i tidlig [[middelalder]]. Karl den store grunnla et universitet i [[Noyon]] i Nord-Frankrike i år 798<!-- Kjelde? -->. År 849 ble det grunnlagt et nytt universitet i [[Konstantinopel]] av [[Bardas]], universitetet av Magnaura, og deretter kom universitetet i [[Salerno]] og universitetet i [[Bologna]].
Det ble også grunnlagt større læreanstalter i den arabiske verden, som på flere måter lignet det som noe senere ble kalt universitet. Lærestedene i [[Fez (Marokko)|Fez]] i [[Marokko]] og [[Kairo]] i [[Egypt]] ble grunnlagt allerede på 7-800-tallet. Forskerne i den arabiske verden hadde kunnskap om [[matematikk]], [[geometri]] og [[geografi]], og brakte denne til læresteder i [[Spania]] – ikke minst skolene i [[Salamanca]] og [[Córdoba (Spania)|Córdoba]].

[[Fil:Laurentius de Voltolina 001.jpg|thumb|300px|right|En universitetsklasse i 1350-årene.<br /> Av Laurentius de Voltolina.]]
I høymiddelalderen ble universiteter dannet, som fortsatt eksisterer den dag i dag, først i [[Universitetet i Bologna|Bologna]] (1088), dernest i [[Universitetet i Paris|Paris]] (ca. 1160), og på 1200-tallet i [[University of Oxford|Oxford]], [[Universitetet i Salamanca|Salamanca]] og [[University of Cambridge|Cambridge]]. Det som skilte dem ut fra tilsvarende institusjoner i andre sivilisasjoner var deres indre selvstyre.<ref name=Bagge211/> Universitetene kunne selv avgjøre

* hvem som skulle ha rett og kompetanse til å undervise
* hvilke eksamener som måtte avlegges for å få slik rett
* hva det skulle undervises i og hva [[pensum]] og eksamenskrav skulle være.<ref name=Tranoy244/>

I tillegg hadde universitetene rett til å gi og håndheve egne regelverk i indre saker. De var underlagt [[pave]]n og var derfor i mindre grad styrt av verdslige ledere og makthensyn. De var organisert som [[laug]], og de første universitetene i Bologna og [[Salerno]] tilbød rene yrkesutdannelser knyttet til [[lege]]nes og [[jurist]]enes laug. Dette forklarer betegnelser som «[[amanuensis]]» (= håndlanger) og «[[magister]]» (= mester) som fremdeles er i bruk.<ref>Inge Eidsvåg: «Henders gjerning», ''P2-akademiet, bind XXXVIII'' (s. 135), Oslo 2007, ISBN 978-82-7596-163-9</ref> I Bologna hadde noen menn helt av seg selv, uten befaling eller tillatelse, begynt å arbeide med [[romerrett]]en. Den ene var Irnerius (ca. 1055–1125)<ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/294229/Irnerius</ref>, som snart ble viden kjent som foreleser. Samtidig begynte [[Gratian]] (ca. 1100–1158) å forelese om kirkens rettsregler, som han samlet i en oversiktlig fremstilling. Menn fra hele Europa, ofte med adelig bakgrunn, strømmet nå til Bologna, men måtte av hensyn til rettsvern, pris- og boligforhold organisere seg. Slike sammenslutninger av studenter ble på [[latin]] kalt for ''universitates'', og lederen for ''rector''. Da keiser [[Frederik Barbarossa]] i 1158 ved lov tok dem under sitt rettsvern, var det tatt et viktig skritt frem mot selvstendighet for disse sammenslutningene. I Bologna gjorde de selv avtaler med bystyret og professorene, og styrte de praktiske forholdene.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Kirkehistorie'' (s. 130), forlaget ANIS, Frederiksberg 1997, ISBN 87-7467-202-4</ref>

I Paris lå kristenhetens [[teologi]]ske senter, der berømtheter som [[Peter Abelard]] og [[Thomas Aquinas]] trakk til seg skarer av studenter og lærere. Her sluttet magistrene seg sammen i en organisasjon som omfattet lærere fra de fire ''facultates'' (= fag) teologi, [[juss]], medisin og ''artes'' (= de frie kunster), det vil si det som i dag kalles [[det humanistiske fakultet]]. Studentene var samlet i fire «nasjoner», i store trekk geografisk bestemt. Lederne av begge sammenslutninger ble kalt ''rector'', og selv om de første universitetene nærmest oppstod av seg selv, fikk de en oppbygning som kom til å gjelde alle universiteter nesten til i dag. Myndigheter, fyrster og munkeordener innså raskt de utdanningsmessige og økonomiske fordelene av fenomenet, og i løpet av 1200-tallet ble det opprettet universiteter rundt om i Europa. Både geistlige og verdslige administrasjoner trengte spesielt juridisk og teologisk utdannede menn, og universitetene var derfor en glimrende mulighet for klatring i den sosiale rangstigen. Lærere, studenter og ansatte ved universitetene hadde mange fordeler sammenlignet med resten av samfunnet. De betalte ingen skatt eller avgifter, sorterte ikke under det vanlige rettsvesen, men under universitetets egen domstol, som kunne idømme bøter, samt avstraffelse i sitt eget fengsel. Ansatte sørget for orden på universitetsområdet. [[Pave]]n garanterte for at studier og eksamener lå på riktig nivå. Paven skulle gi tillatelse til opprettelse av universiteter, selv om de ikke var rene kirkelige innretninger. Her var samfunnets sosiale ulikheter opphevet. Menn fra alle samfunnsgrupper møttes som jevnbyrdige studenter. Innenfor den akademiske verden var frihet, likhet og fellesskap gjennomført som ingen andre steder i middelalderens verden. Til overmål var alle universiteter forent i et stort, internasjonalt fellesskap med de samme studieordninger, bøker og leseplaner.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Kirkehistorie'' (s. 131)</ref>

Forskerne og studentene var ofte [[munk]]er, og latin var studiespråket overalt. Universitetene stod tidvis i opposisjon til kongemakten, og kunne rådføres i maktkamper mellom fyrster eller mellom pave og keiser. Universitetene tiltrakk seg studenter fra fjern og nær, og var alternative karriereveger til de tradisjonelle klostrene, som også ofte var svært viktige læresteder.

Etter innledende avdeling kunne man gå videre innen teologi, medisin eller juss. Rettsvitenskapen med studier av kanonisk og romersk rett, og med tolking og harmonisering av tilsynelatende uforenlige oppfatninger i og mellom disse, fikk stor betydning både for senere rettstenkning og for den intellektuelle utviklingen i det hele tatt.<ref name=Bagge218-20/> Bagge skriver at arbeidet med logikk, filosofi, teologi og rettsvitenskap som foregikk ved universitetene i høymiddelalderen, ser ut til å ha vært av avgjørende betydning for de store naturvitenskapelige oppdagelsene som kom senere.<ref name=Bagge318/>

Mens man tidligere i stor grad hadde akseptert autoritetene fra [[antikken]], for eksempel [[Galenos]] og Aristoteles, begynte naturfilosofer som [[Roger Bacon]] (1214–94) å stille spørsmål ved dem. Det gamle aristoteliske tenkesettet der man studerte naturen ved [[Deduksjon (filosofi)|deduksjoner]], ved å utlede ting fra logiske prinsipper, ble gradvis erstattet. I stedet kom en aksept for [[observasjon]]er i og av naturen, og av eksperimenter og [[Induksjon (filosofi)|induksjoner]].
[[Fil:Uni-Leiden-seal.png|thumb|[[Universitetet i Leiden]] ble grunnlagt av [[Vilhelm I av Oranien]], men seglet og det latinske navnet viser innflytelsen av den kirkelige tradisjonen fra høymiddelalderen.]]

Det ble også lagt et teoretisk grunnlag for senere oppdagelser gjort av [[Kopernikus]], [[Johannes Kepler|Kepler]] og [[Galileo Galilei|Galilei]]. Thomas Bradwardine (ca. 1290–1349) forsøkte å beskrive bevegelser matematisk. William Heytesbury (ca. 1313-73) beskrev korrekt bevegelsen til et objekt i konstant akselerasjon. [[Jean Buridan]] satte frem teorien om at et objekt i bevegelse vil fortsette bevegelsen inntil en annen kraft virker på objektet. [[Nicole Oresme]] (ca. 1325-82) videreførte dette, og viste hvordan en pil skutt rett opp allerede følger jordens rotasjon, og at pilen derfor akkurat som bueskytteren vil fortsette å følge jordens rotasjon til den lander.
 
I senmiddelalderen og [[renessansen]] ble universitetene viktigere for statsdannelsen og verdslige ledere grunnla flere universiteter. Universitetene i [[Kraków]], [[Praha]], [[Leiden]], [[Rostock]] og [[København]] er gode eksempler. Universitetene ble også viktige for den gryende betydningen av industri og avansert håndverk – ikke minst som [[gruve]]skoler og [[landbruk]]sskoler.

Det eldste universitetet i Nord-Europa er [[Universität Rostock|universitetet i Rostock]], grunnlagt [[1419]]. De eldste skandinaviske universiteter er [[Uppsala universitet]], grunnlagt [[1477]], [[Københavns Universitet]], grunnlagt [[1479]], og [[Lunds universitet]], grunnlagt [[1666]].

På 1700-tallet ble universitetene utfordret av mer fristilte akademier som ble dannet av forskjellige vitenskapsmenn – eksempelvis [[Sorø Akademi]] i [[Danmark]] og [[Åbo Akademi]] i [[Finland]]. Med den industrielle revolusjon – som på 1800-tallet ble kombinert med en nasjonal oppvåkning med stor vektlegging av historiestudier – økte kravene til forskningsressurser og -bredde, og store, mangefaglige universiteter fikk sin renessanse, ikke minst i [[Tyskland]]. Viktige, nye satsinger ble [[ingeniør]]- og [[landbruk]]sfaglig utdanning. I [[USA]] bidro Kongressen gjennom [[Morrill Act]] i [[1862]] til å opprette ingeniør- og landbruksfaglige læresteder i delstatene – såkalte [[land-grant-universitet]]er.

Universitetene fikk en viktig stats- og nasjonsbyggende funksjon i Europa på 1800-tallet, og i utviklingsland inntok de en sentral rolle for kunnskaps- og ekspertproduksjon i statsbyggingen etter kolonitiden. Først på 1960-tallet ble universitetsutdanning vanlig i brede og store ungdomsgrupper, og i industrialiserte land ble universitetene et kraftsentrum for opprør eller krigsmotstand i for eksempel [[Paris]] og [[USA]] i [[1968]], [[Teheran]] i [[1979]], og [[Beijing]] i [[1989]].