Redigerer Undervannsbåt (avsnitt)

==Historie==
Ubåtens historie som tanke om et krigsfartøy som kunne operere skjult uten å bli oppdaget av fienden, strekker seg minst tilbake til de gamle grekere i oldtidens Hellas. I tiden frem mot sen middelalder dukker ubåten opp i beskrivelser, modell og skisser i ulike sammenhenger.

I 1405 tegnet [[Konrad Keyser]], en stridsmiddelkonstruktør i [[Nürnberg]] i [[Tyskland]] en slags teknisk dykkerdrakt i sitt verk  ''Bellifortis''. [[Leonardo da Vinci]] konstruerte på tegnebrettet en énmannsubåt i 1515. Disse ideene ble videreutviklet, og i 1604 beskrev  [[Magnus Pegel]] i en bok for første gang grunntankene og forutsetningene for en dykkerbåt. Den [[nederland]]ske oppfinneren [[Cornelius Jacobszoon Drebbel]] var den første som tok skrittet fra teori til praksis da han i 1620 bygde den første manøvreringsdyktige undervannsfarkost, en lærovertrukket trerobåt. På oppdrag av landgreven av [[Hessen]] konstruerte i 1691 den [[frankrike|franske]] fysiker [[Denis Papin]] (professor ved [[Philipps-universitetet i Marburg]]) en dykkerbåt, som imidlertid ikke overlevde utprøvingen i 1692. Men ideen ble videreutviklet.

En mulig forløper til den egentlige ubåt er en [[Ukraina|ukrainsk]] elvefarkost som ble benyttet av [[kosakkene]] til speider- og infiltrasjonsoppdrag. Den hadde navnet «chaika» («måken»). Farkosten ble snudd opp-ned og sank så litt ned under vann; mannskapet kunne puste inn luften som var igjen i hulrommet, og de stod fremdriften ved rett og slett å gå på elvebunnen. Spesielle lodd ble brukt for å holde farkosten nede, og rør kunne benyttes for å tilføre mannskapet mer luft.

Den første operative ubåt som man kjenner til er en nederlandsk modell fra 1624. Ubåten hadde tolv roere og kunne operere på 15 fots (5 meter) dybde. Neste konstruksjon er kjent som «Turtle» under den amerikanske uavhengighetskrigen (1776–84). Senere kom [[«H. L. Hunley»]] i [[den amerikanske borgerkrigen]] (1860–65). Den 17. februar 1864 senket «H. L. Hunley» et fiendtlig skip og ble dermed den første ubåt som ødela en annen farkost. Under angrepet gikk også «H. L. Hunley» ned med alle ni besetningsmedlemmer. Den ble funnet og hevet den 4. mai 1995).

Også i Norge ble det konstruert ubåter. På tidlig 1800-tall konstruerte husmannen Mikkel Hallsteinsen Lofthus (1782–1850) fra Kjepso i [[Ullensvang]] en ubåt. Denne ble riktignok aldri bygget, men for denne og flere andre konstruksjoner ble han 29. januar 1813 gjort til [[Dannebrogsmand]] av Kong Fredrik.

Ingen av disse tidlige ubåtkonstruksjonene hadde noen reell operativ nytte, men viste vei frem mot ubåten som krigsmaskin slik [[Tyskland]] klarte å bruke den under den [[første verdenskrig]].