Redigerer Ulriksbanen (avsnitt)

== Historikk ==
I 1938 forelå forslag om en bilvei fra [[Fløyen]] til Ulriken som en «alle tiders turistattraksjon». Samme år ble en «[[svevebane]]» til Ulriken diskutert under den tiende vestlandske turisttrafikk-konferanses festmiddag på hotell Bristol, bare avbrutt av direkteoverføringen av [[Hitler]]s [[radio]]tale om [[annektering]]en av [[Tsjekkoslovakia]]. Reiselivsdirektør Christen Gran Bøgh fremførte sitt forslag om en «svevebane» fra Knatten på Fløyens sørside over [[Svartediket]] til Ulrikens topp. En slik bane ble anslått å koste kr {{formatnum:470000}}.<ref name="høytflyvende">{{Kilde avis |fornavn=Prof. Morten |etternavn=Hammersborg |tittel=Høytflyvende planer da Ulriken ble erobret |avis=Bergensavisen |dato=1921-03-27}}</ref> 

Planene ble ingenting av, men i 1954 var kjøpmann Frithjof Meidell Andersen (1903–1992)<ref>{{Kilde www |url=https://www.findagrave.com/memorial/20975973/frithjof-meidell-andersen |tittel=Frithjof Meidell Andersen (1903–1992) |utgiver=Find a Grave |besøksdato=2021-10-09 |språk=en}}</ref> på båttur i [[Nordfjord]]. Da båten [[havari|havarerte]], måtte de reisende holde seg i [[Sandane]] noen dager, der de oppga å bestige [[Hornelen]]. Senere fortalte [[oberstløytnant]] Johan Møinichen at [[militæret]] hadde ordnet med [[taubane]] til Hornelen, slik at man kunne komme seg opp uten å gå. Dette fikk Meidell Andersen til å relansere Gran Bøghs førkrigsplaner i 1954, men med et annet startpunkt. Et [[aksjeselskap]] ble konstituert i 1959, og banen bygd av det [[sveits]]iske firmaet Von Roll som aldri hadde hatt noen uhell med noen av de 250 kabelbanene de hadde levert. Våren 1960 ble nedre stasjon påbegynt. I august ankom de sveitsiske ingeniørene som stod for selve kabelbanen, og søndag 26. februar 1962 skulle den åpnes. Men [[tørke]] hadde ført til strøm[[rasjonering]], og [[BKK]] avslo å ta spesielle hensyn til den nye banen. Åpningsdagen ble reddet fordi Alfred Martin Bruvik (1886–1978), eier av [[Safa fabrikker]],<ref>{{Kilde www |url=https://tekstilindustri.wordpress.com/2017/12/18/luke-18-neppe-som-fot-i-hose/ |tittel=Safa: neppe som fot i hose |utgiver=Tekstilindustrimuseet |dato=2017-12-18 |besøksdato=2021-10-09}}</ref> donerte fabrikkens strømkvote til Ulriksbanen. Like velvillig var ikke været, det blåste [[stiv kuling]] på åpningsdagen. [[August D. Michelsen|Ordfører Michelsen]] våget først å ta turen etter å ha bevitnet en vellykket prøvetur, og politimester [[Erling Brinchmann]] etterlyste [[spypose]]r.<ref name="høytflyvende" />

Årstrafikken kulminerte med {{formatnum:164000}} reisende i 1962. I 1974 var passasjertallet første halvåret {{formatnum:91000}}, men 9. juli samme år løsnet og styrtet en av gondolene. Fire mennesker omkom i [[ulykken på Ulriksbanen]], og banen var deretter stengt i fem år.

Etter refinansiering ble banen gjenåpnet i 1979. Dårlige værforhold og liten trafikk førte imidlertid til underskudd. I 1983 overtok [[Bergen Turlag]] forretningsførselen, men driften var innstilt i 1988–1989 på grunn av mangel på kommunal støtte. [[Bergen kommune]], som hadde [[kausjonist|kausjonert]] for utleggene, slettet gjelden i 1992. Selskapet A/S Nye Ulriksbanen overtok i 1992 eieransvaret og gjenåpnet banen og kafeen på toppen. Driften av banen har senere svart seg. I januar–mars 2006 var banen midlertidig stengt grunnet en teknisk svikt.<ref>{{Kilde oppslagsverk |url=https://snl.no/Ulriksbanen |tittel=Ulriksbanen |oppslagsverk=Store norske leksikon |besøksdato=2021-10-09}}</ref>

Banen ble stengt i 2008, og det var usikkert om den ville åpnet igjen, men det skjedde 1. mai 2009.<ref>[http://www.ulriken.no/ Ulriken.no]''«Tour begins 1.st of May 2009»'' {{Wayback|url=http://www.ulriken.no/ |date=20071122055132 }}</ref>

I august 2019 ble det kjent at det sveitsiske selskapet Garaventa AG kjøpte seg inn i selskapet som drifter Ulriksbanen.<ref name="sveitsiskeeiere">{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/kJbzOj/ulriksbanen-faar-sveitsiske-eiere |tittel=Ulriksbanen får sveitsiske eiere |avis=Bergens Tidende |fornavn1=Trygve |etternavn1=Opheim |fornavn2=Hanne Ørnhaug |etternavn2=Eskeland |dato=2019-08-29 |besøksdato=2021-10-09 |url-tilgang=abonnement}}</ref>