Redigerer Ullevaal Stadion (avsnitt)

== Historie ==

=== Bygging og tidlige år ===
[[Fil:Aapningen av Ullevaal stadion (Kronprins Olav) - no-nb digifoto 20160118 00004 bldsa pk kgl0023.jpg|thumb|Kronprins Olav åpner Ullevaal Stadion.]]
De første forslagene om å bygge et stadion på Ullevål ble lansert av medlemmene i [[FK Lyn]] i 1917; i 1924 ble det oppnevnt et utvalg for å se på saken.<ref>[[#Lyn (ski- og fotballklubb)|Lyn (ski- og fotballklubb) (1971)]], s. 18.</ref> <ref name="historikk">{{Cite web |url=http://www.ullevaal-stadion.no/index.asp?id=26090 |author=Ullevaal Stadion |title=Historikk |accessdate=2010-07-01 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5qtiMxZhb?url=http://www.ullevaal-stadion.no/index.asp?id=26090 |archivedate=2010-07-01 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.ullevaal-stadion.no/index.asp?id=26090 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-21 |arkiv-dato=2010-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101202004715/http://www.ullevaal-stadion.no/index.asp?id=26090 |url-status=yes }}</ref> Lyn hadde også vurdert å bygge stadion andre steder, blant annet på [[Holmenkollåsen]], [[Hoff]], [[Tåsen]], [[Frogner (strøk)|Frogner]], [[Berg (Oslo)|Berg]] og [[Marienlyst]].<ref>{{Cite news|title=Slik blir nye Ullevaal stadion |work=[[Aftenposten Aften]] |first=Jørgen |last=Svarstad |date=2009-09-16 |page=14}}</ref> Klubben gjorde en avtale med trikkeselskapet [[Akersbanerne]] om å kjøpe grunn som Akersbanerne hadde kjøpt under byggingen av [[Sognsvannsbanen]]. Det ble etablert et aksjeselskap med en aksjekapital på {{Nowrap|100 000 kroner}}. Aker kommune kjøpte 30 % av aksjene. Alle idrettslag i [[Aker]] ble tilbudt å kjøpe inntil 10 % av aksjene hver, mens resten ble kjøpt av Lyn selv. Utgifter som overskred kapitalen, skulle betales gjennom lån og gaver. Samtidig kjøpte Lyn grunn til et treningsfelt som de ville eie selv; dette ble anslått å koste {{Nowrap|20 000 kroner}}. Begge planene ble vedtatt av klubbens årsmøte den 23. mai 1924.<ref name="historikk" />

[[Fil:Ullevaal stadion 1935 1.jpg|thumb|Ullevaal Stadion i 1935 {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
A/S Ullevaal Stadion ble stiftet den 27. januar 1925. Selskapet var eid 73,5 % av Lyn, 24 % av [[Aker kommune]] og 5,1 % av klubbene [[Ullevål Idrettslag|Ullevål]], [[Tåsen Idrettslag|Tåsen]], [[Nydalens Skiklub|Nydalen]] og [[IL Heming|Heming]]. Stadionet ble bygget med en løpebane, slik at det også kunne brukes til [[friidrett]],<ref name="historikk" /> og hadde til å begynne med en kapasitet på rundt {{Nowrap|35 000 tilskuere.}}<ref>{{Cite book|title=Kunnskapsforlagets idrettsleksikon |first=Rolf |last=Bryhn |first2=Knut Are |last2=Tvedt |location=Oslo |publisher=Kunnskapsforlaget |year=1990 |page=313}}</ref> Byggingen kostet 416 000 kroner.<ref name="sagaen">{{Cite news|title = Sagaen om Ullevaal stadion|work = [[Aftenposten]]|first = Knut|last = Nesbø|date = 1996-03-29|page = 39|language = nb}}</ref> Stadion ble åpnet 26. september 1926 av [[kronprins Olav]] med en vennskapskamp mellom Lyn og [[Örgryte IS]] fra Sverige; Lyn vant 5–1.<ref>[[#Lyn (ski- og fotballklubb)|Lyn (ski- og fotballklubb) (1971)]], s. 19.</ref><ref name="historikk" /> Stadionet ble både hjemmebane for Lyn og brukt til friidrettsmesterskap. 17. oktober 1926 ble [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 1926|den første cupfinalen i fotball]] avholdt på Ullevaal, da [[Odds ballklubb|Odd]] vant 3-0 over [[Ørn Horten|Ørn]].<ref name="cupfinale" >''Norske idrettsanlegg'' (1995) s. 121</ref> Den første internasjonale fotballkampen fant sted den 29. mai 1927, da {{F|Norge}} tapte 0–1 mot {{F|Danmark}}.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1997 | tittel = Landslaget: det norske fotballandslagets historie | isbn = 8272012103 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersens forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304107 | side = 29}}</ref> Stadionet ble fra 1934 tilknyttet trikkenettet i Oslo, da [[Sognsvannsbanen]] ble åpnet, <ref name="historikk" /><ref name="west">{{Cite web |url=http://ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ |title=T-banestasjonene i vest |author=[[Ruter]] |date=2008-03-11 |accessdate=2009-03-18 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090220144116/http://ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ |archivedate=2009-02-20 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-18 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080615211240/http://www.ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ |arkivdato=2008-06-15 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-05 |arkiv-dato=2008-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080615211240/http://www.ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ |url-status=yes }}</ref> og i 1938 ble en ny østre tribune (''Klokkesvingen'') åpnet.<ref name="halvmilliard">{{Cite news|title = Ny Ullevaal stadion til en halv milliard|work = [[Dagens Næringsliv]]|first = Gard Uchermann|last = Sandvig|date = 1989-08-25|page = 10}}</ref>

[[Fil:Ullevaal Stadion A-20027 Uc 0001 1438.jpg|thumb|Ullevaal i 1965]]
NFF kjøpte Akers andel av stadion i 1930-årene, og i 1945 også en del av Lyns andel. Inntil 1939 ble kampstedet for cupfinalene bestemt på foregående års fotballting, slik at det bare var i 1926, 1933 og 1935 at cupfinalen har blitt spilt på Ullevaal. Fra 1948 har cupfinalen fast blitt avholdt på Ullevaal.<ref name="cupfinale" /> Under forberedelsene til [[Vinter-OL 1952|Vinter-OL i Oslo i 1952]] ble Ullevaal vurdert som arena for skøyteøvelsene, fordi den hadde betydelig større publikumskapasitet enn [[Bislett stadion]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1952 | tittel = VI Olympiske vinterleker Oslo 1952| isbn = | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Organisasjonskomitéen for [[Vinter-OL 1952]] | url = http://library.la84.org/6oic/OfficialReports/1952/or1952w.pdf#page=166 | side = 137-138 }}</ref> Anleggskomiteen gikk likevel inn for Bislett, siden det var nødvendig med større utbedringer på Ullevaal for å kunne arrangere skøyteløp der. 11. september 1949 ble det satt tilskuerrekord på Ullevaal, da {{F|Norge}} tapte 0–2 mot {{F|Danmark}} foran et publikum på {{Nowrap|37 096.}}<ref name="rekord" >{{Cite news|title = Men fremgang tross alt |work = [[VG]]|first = |last = |date = 1949-09-12 |page = 6 }}</ref> Andre aktiviteter som fant sted i løpet av de første tiårene var [[boksing]] og et vekkelsesmøte arrangert av [[Billy Graham]] foran 34 000 mennesker i 1955.<ref>{{Cite news|title =750 omvendt |work = [[VG]]|first = |last = |date = 1955-07-04|page = 1}}</ref> Ullevaal stadion ble også brukt til start og målgang på femmila under [[Norgesmesterskapet på ski 1958|Norgesmesterskapet på ski 1958]].<ref>''Norske idrettsanlegg'' (1995) s. 126</ref>

I 1960 kjøpte NFF flere aksjer fra Lyn og ble majoritetseier med 50,7 %, mens Lyn satt igjen med en eierandel på 44,2 %.<ref name="historikk" /> NFFs oppkjøp hadde sammenheng med at den planlagte utvidelsen ikke kunne motta offentlig støtte med en så sterk tilknytning til én enkelt klubb, mens staten var villig til å gi tilskudd hvis det ble kontrollert av fotballforbundet.<ref name="sagaen" /> I 1967 ble en ny tribune åpnet på sørsiden, og året etter flyttet NFF inn i kontorene på stadionet.<ref name="historikk" /><ref name="sagaen" /> Den første NM-finalen i [[NM i fotball for kvinner]] ble spilt på Ullevaal Stadion i [[1978]],<ref>{{Kilde www|url= http://www.pvv.org/~steinl/football/wcup78.htm |tittel= Women Cup 1978 |dato= 2011-02-23  |utgiver = pvv.ntnu.no |besøksdato = 2015-12-16}}</ref> men ble spilt andre steder frem til 1995.<ref>{{Kilde www|url= http://www.nrk.no/sport/fotball/kvinnefinalen-likevel-pa-ullevaal-1.11001006 |tittel= Kvinnene får spille cupfinalen på Ullevaal likevel |dato= 2013-04-25 |utgiver = [[NRK]] |besøksdato = 2015-12-16}}</ref> Fra og med 1995 til 2005 ble finalen igjen spilt på Ullevaal, og også i 2013 ble finalen spilt her.<ref>{{Kilde www |url= http://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2013/Cupfinalen-for-kvinner-pa-Ullevaal/ |tittel= Cupfinalen for kvinner på Ullevaal |dato= 2013-04-25 |utgiver= [[Norges fotballforbund]] |besøksdato= 2015-12-16 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20130521010621/http://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2013/Cupfinalen-for-kvinner-pa-Ullevaal/ |arkivdato= 2013-05-21 |url-status = død }}</ref>

=== Oppgradering ===
På begynnelsen av 1980-tallet offentliggjorde eierselskapet planer om et oppgradert stadion. Det ville øke kapasiteten til {{Nowrap|40 000 tilskuere,}} hvorav {{Nowrap|25 000}} var sitteplasser og {{Nowrap|15 000 ståplasser.}} I 1984 ble det lagt nytt banedekke.<ref>{{Cite news|title = Slik blir "nye" Ullevaal|work = [[Aftenposten]]|first = Magne|last = Johansen|date = 1986-05-22|page = 21}}</ref> Det første utvidelsen var en helt ny tribune i vest, som var på én etasje og hadde kapasitet til {{Nowrap|8 800 tilskuere,}} hvorav {{Nowrap|3 800}} under tak. Kostnadene ble anslått til 56 millioner kroner og ble dekket av Sogn Næringsbygg, som oppførte tribunen, men som til gjengjeld fikk {{Nowrap|12 000}} kvadratmeter grunn til å bygge næringseiendom.<ref>{{Cite news|title = Tomme felter på Ullevaal?|work = [[Verdens Gang]]|first = Dag|last = Langholm|date = 1985-04-03|page = 41}}</ref> På grunn av høyden ble den nye tribunen møtt med protester fra naboene. Tribunen ble tegnet av arkitekt Lill Meinich<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/d2/arkitektur/lill-meinich/norsk-arkitektur/arkitektur/lill-meinich-86-jeg-var-jo-ikke-noen-sportsarkitekt-heller/7-1-08rpmnvr5|tittel=DN: Kvinnene som bygget landet: Arkitekt Lill Meinich|besøksdato=2024-01-16|forfattere=Kristiane Larssen|dato=2024-01-11|forlag=Dagens Næringsliv}}</ref> og ble, til tross for protester, bygget i 1985.<ref>{{Cite news|title = Protester mot høyere tribuner på Ullevaal|work = [[Aftenposten]]|first = Ingerjohanne|last = Alstad|date = 1985-12-15|page = 30}}</ref> Den 14. juni 1987 var Ullevaal vertskap for finalen i [[EM i fotball for kvinner 1987]], der [[Norges kvinnelandslag i fotball|Norge]] slo [[Sveriges kvinnelandslag i fotball|Sverige]] 2–0 foran 8 408 tilskuere.<ref>{{Cite news|title=Kampfakta Norge–Sverige |agency=[[NTB]] |date=1987-06-14}}</ref><ref>{{Cite web|url = http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1987/intro.html|title = 1987: Norway victorious in Oslo|publisher = [[UEFA]]|accessdate = 2010-07-01|url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20100818115044/http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1987/intro.html|archivedate = 2010-08-18|tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 2010-07-01|arkivurl = https://web.archive.org/web/20100818115044/http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1987/intro.html|arkivdato = 2010-08-18|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1987/intro.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-05 |arkiv-dato=2010-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100818115044/http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1987/intro.html |url-status=yes }}</ref>

[[Fil:Ullevaal Stadion interior Coca-Cola Stand.jpg|thumb|Coca-Cola-tribunen]]
Planene om en ny to-etasjes tribune mot nord og øst, med 24 500 sitteplasser og 5 500 ståplasser, ble endret i 1989 da [[FIFA]] innførte nye regler om at det bare var lov med sitteplasser i internasjonale kvalifiseringskamper fra 1992. Det ble derfor bestemt at Ullevaal kun skulle få sitteplasser.<ref>{{Cite news|title = Tomme felter på Ullevaal?|work = [[Aftenposten]]|first = Magne|last = Johansen|date = 1989-07-28|page = 8}}</ref> Oppussingen omfattet et nytt banedekke med undervarme i banen, losjer, VIP-plasser, en ny kongetribune, nye garderober og 5 000 kvadratmeter med restaurant- og møtelokaler.<ref name="halvmilliard" /> Oppgraderingen fjernet samtidig løpebanen, noe som gjorde Ullevaal til et rent fotballstadion.<ref name="historikk" />

Byggingen av de to tribunene startet etter cupfinalen i november 1989. Første fase bestod av rivingen av den nordlige tribunen fra 1926 og den østlige ståtribunen fra 1938.<ref>{{Cite news|title = Nytt Ullevaal velkommen|work = [[Aftenposten]]|date = 1989-07-26|page = 4}}</ref> Da de nye tribunene sto ferdige, spilte Lyn sin første hjemmekamp på Ullevaal for sesongen den 13. september 1990, etter å ha spilt det meste av sesongen i daværende andredivisjon på [[Voldsløkka Stadion]].<ref>{{Cite news|title = Endelig hjemme på Ullevaal|work = [[Aftenposten]]|first = Stein Erik|last = Kirkebøen|date = 1990-09-14|page = 4}}</ref> Byggingen omfattet også 32 000 kvadratmeter næringsareal som ble bygget under tribunene. De nye tribunene og næringsområdet kostet 350 millioner kroner,<ref>{{Cite news|title = Stadion til 350 mill. kroner|work = [[Aftenposten]]|first = Paul Einar|last = Vatne|date = 1991-05-27|page = 15}}</ref> hvorav 100 millioner var for tribunene alene. Planene om en 40 millioners underjordisk [[Squash (sport)|squash]]bane ble lagt bort.<ref name="halvmilliard" />

=== Uenighet mellom NFF og Lyn ===
I 1993 kom Lyn i økonomiske problemer etter opprykket til [[Tippeligaen]] i 1991.<ref name="kirkeboen">{{Cite news|title = Lyn-seier over NFF|work = [[Aftenposten]]|first = Stein Erik|last = Kirkebøen|date = 1995-01-19|page = 49}}</ref> Klubben solgte derfor andelen sin på 44 % i Ullevaal til fotballforbundet for 4,4 millioner kroner i januar, for å skaffe flere frie midler.<ref>{{Cite news|title = NFF kjøper Lyns Ullevaal aksjer|work = [[Aftenposten]]|first = Brynjulf|last = Nygaard|date = 1993-01-12|page = 17}}</ref> Samtidig kjøpte NFF de 5,1 % som var eid av andre klubber, noe som gjorde NFF eneeier av stadionet.<ref name="sagaen" /> I oktober ble aksjeselskapet «Lyn Fotball AS» stiftet for å ta over elitesatsingen i Lyn. Samtidig ville klubben kjøpe tilbake aksjene sine i Ullevaal Stadion.<ref>{{Cite news|title = Lyn Oslo Fotballklubb|work = [[Aftenposten]]|date = 1993-10-22|page = 34}}</ref>

[[Fil:Ullevaal Stadion Postbanken 2006-05-12.JPG|thumb|left|Vålerengasupportere på den nordre tribunen som åpnet i 1990 {{Byline|Anne-Sophie Saldana}}]]
I november 1993 ønsket Lyn å kjøpe tilbake aksjene fra NFF, men prisen var nå steget til 10 millioner kroner.<ref>{{Cite news|title = 10 millioner for Ullevaalaksjer|work = [[Aftenposten]]|date = 1993-11-11|page = 49}}</ref> Landslaget var på denne tiden veldig populært, blant annet i forbindelse med [[VM i fotball 1994]]. Dette gjorde at NFF tok høy stadionleie for landskampene, slik at de raskt kunne betale ned stadiongjelden. NFF mente det var urimelig at de subsidierte Lyn ved å ikke ha tilsvarende leieøkning for klubben, og at dette burde gjenspeiles i aksjeprisen. I mars 1994 saksøkte Lyn NFF for retten til å kjøpe aksjene for 4,4 millioner kroner.<ref>{{Cite news|title = Lyn går til rettssak mot NFF|work = [[Aftenposten]]|first = Magne|last = Johansen|date = 1994-03-07|page = 32}}</ref> FIFAs regelverk forbød imidlertid et klubblag å saksøke fotballforbundet sitt, og saken ble derfor behandlet i fotballforbundets tvistenemnd.<ref>{{Cite news|title = Lyn nektes rettssak mot NFF|work = [[Aftenposten]]|first = Magne|last = Johansen|date = 1994-05-24|page = 42}}</ref> Tvistenemnda avgjorde saken i januar 1995 i Lyns favør.<ref name="kirkeboen" /><ref>{{Cite news|title=Lyn kjøpte aksjene tilbake |work=[[Aftenposten]] |first=Kaj T. |last=Pedersen |date=1995-12-20 |page=18}}</ref>

I februar 1996 ble Lyn og NFF enige om at Lyn skulle selge aksjene tilbake til NFF for 5–6 millioner, i tillegg til at NFF skulle støtte Lyns nye treningsanlegg på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]].<ref>{{Cite news|title= Fotballforbundet kjøper aksjene: Lyn selger Ullevaal Stadion|work=[[Aftenposten]] |first=Knut |last=Nesbø |date=1996-02-16 |page=37}}</ref><ref>{{Cite news|title=Lyns million-kupp|work=[[Aftenposten]] |first=Knut |last=Nesbø |date=1996-02-16 |page=37}}</ref> En måned senere trakk NFF seg fra avtalen, fordi andre norske klubber anså den som for gunstig for Lyn.<ref>{{Cite news|title=Helomvending fra NFF Lyn-avtalen i vasken |work=[[Aftenposten Aften]] |first=Knut |last=Nesbø |date=1996-03-25 |page=10}}</ref> 

I juli 1997 var arenaen vertskap for finalen i [[EM i fotball for kvinner]], hvor [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]] slo [[Italias kvinnelandslag i fotball|Italia]] 2–0 foran 2 221 tilskuere.<ref>{{Cite news|title=Fotball-EM: Tyskland – Italia |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=1997-07-12}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1997/intro.html |title=1997: German reign goes on |publisher=[[UEFA]] |accessdate=2010-07-01 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100818114753/http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1997/intro.html |archivedate=2010-08-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100818114753/http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1997/intro.html |arkivdato=2010-08-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1997/intro.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-05 |arkiv-dato=2010-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100818114753/http://en.archive.uefa.com/competitions/woco/history/season=1997/intro.html |url-status=yes }}</ref>

[[Fil:Ullevaal Stadion interior Main Stand.jpg|thumb|Sørtribunen (høyre) ble bygd for å gå i ett med den østre tribunen.]]
I 1997 ble NFF og Lyn enige om å renovere og utvide stadionet med nye tribuner, som skulle øke kapasiteten til 30 000 tilskuere. Tribunen i sør skulle bli revet og en ny to-etasjes seksjon skulle bli bygget i samme stil som de nordlige og østlige tribunene. Dette ville gi tre sider med to etasjer, men med den vestlige tribunen fortsatt på én etasje. Prosjektet omfattet også riving av de fire lysmastene, og lysene ble i stedet installert i taket. Samlet kostnaden ble beregnet til 300 millioner kroner.<ref name="nygaard151097">{{Cite news|title=Prislapp: 300 millioner |work=[[Aftenposten]] |first=Brynjulf |last=Nygaard |date=1997-10-15 |page=43}}</ref> Det skulle også bygges 44 000 kvadratmeter næringsareal bak den søndre tribunen. 

Fordi offentlige tilskudd på om lag 90 millioner kroner bare kunne gis til ideelle virksomheter, ble eierskapet til stadionet delt i to. Tribunene og andre kjerneområder på arenaen forble stadionselskapets (NFF) eiendom, mens et eget selskap ble opprettet for å eie de kommersielle områdene. NFF ønsket at overskuddet fra det kommersielle selskapet skulle gå til stadionselskapet for å betale for driftskostnader, mens Lyn ville at fortjenesten skulle utbetales som utbytte til eierne slik at klubben kunne betale ned på gjeld.<ref>{{Cite news|title=Kangler om Ullevaal |work=[[Verdens Gang]] |first=Arvid |last=Eriksen |date=1997-12-31 |page=42}}</ref> Ombyggingen startet i januar 1998, etter at Lyn hadde tapt en rettssak om utbyttepolitikken.<ref>{{Cite news|title=Bygging av ny tribune kan begynne Lyn tapte Ullevaal-kamp |work=[[Aftenposten]] |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=1998-01-14 |page=43}}</ref>

Under utbyggingen ble banen redusert fra 107 &times; 70 meter til 105 &times; 68 meter for å gjøre stadion mer intim. Gressmatta ble senket 130 centimeter slik at de ble plass til to nye stolrader.<ref>{{Cite news|title=Mindre matte på Ullevaal |work=[[Verdens Gang]] |first=Jostein |last=Overvik |date=1997-09-21 |page=41}}</ref> [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|Norges idrettsforbund]] og andre forbund for mindre idretter flyttet samtidig kontorene til Ullevaal.<ref>{{Cite news|title=Idrettens Hus til Ullevaal |work=[[Aftenposten]] |first=Mette |last=Bugge |first2=Arne |last2=Arne |date=1997-05-02 |page=30}}</ref> Det norske [[Fotballmuseet]] ble også etablert i 1998, med 250 kvadratmeter lokaler i den søndre tribunen.<ref name="nygaard151097" /> Etter at utbyggingen var ferdig var kapasiteten på 25 572.<ref>{{Cite news|title=Ekspert-tips kan gi Ullevaal og Lyn TRIBUNEFEBER |work=[[Aftenposten]] |date=2002-05-23 |page=23}}</ref>

[[Fil:Ullevaal Stadion Hafslund img2 2006-05-12.JPG|thumb|Sørtribunen {{Byline|Anne-Sophie Saldana}}]]
I byggeperioden i 1998 spilte Lyn og landslaget sine kamper på [[Bislett Stadion]], som på det tidspunktet var hjemmebanen til [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]].<ref>{{Cite news|title=Lyn valgte å spille på Ullevaal |work=[[Aftenposten]] |date=1999-03-25 |page=28}}</ref>

=== Vålerenga ===
[[Fil:Green Day in Oslo.jpg|thumb|Konsert med [[Green Day]] i [[2010]] {{Byline|Ivar Abrahamsen}}]]
[[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] vurderte å flytte hjemmekampene sine til Ullevaal fra og med 1999, men valgte likevel å spille sesongen 1999 på Bislett. Oslos andre Tippeliga-lag, [[Skeid Fotball|Skeid]], vurderte også å spille på Ullevaal, men ønsket heller å beholde den mer «intime følelsen» på [[Voldsløkka Stadion]].<ref>{{Cite news|title=VIF og Skeid med nei til Ullevaal |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=1998-11-03 |page=19}}</ref> Før 2000-sesongen inngikk Vålerenga en treårig avtale med Ullevaal.<ref>{{Cite news|title=VIF flytter til Ullevaal |work=[[Aftenposten]] |first=Bertil |last=Valderhaug |date=1999-08-23 |page=20}}</ref>

I 2000 kjøpte Ullevaal Stadion AS vesttribunen, inkludert næringsarealene.<ref name="historikk" /> I mars 2001 ga NFF Lyn et lån på 12,5 millioner kroner, med Lyns eierandel på stadionet som pant. Dette gjorde det mulig for Lyn å betale gjelden til investeringsselskapet sitt.<ref>{{Cite news|title=Ga Lyn lån på 12,5 mill. Fotballforbundet blir ene-eier av Ullevaal stadion hvis lånet ikke innfris innen 2004 |work=[[Dagbladet]] |first=Roy |last=Wahlstrøm |date=2001-03-20 |page=31}}</ref> Den 4. juli 2002 kunngjorde Lyn og NFF at NFF ville gjøre en rettet emisjon på 27 millioner kroner i Ullevaal Stadion AS og samtidig heve Lyns gjeld. I bytte ble Lyns eierandel redusert til 15 %.<ref>{{Cite news|title=Lyn solgte arvesølvet  |work=[[Dagbladet]] |first=Ole Bjørner Loe |last=Welde |date=2002-07-04 |page=30}}</ref>

I 1998 kjøpte [[Vital Forsikring]] eiendommene som ligger mellom østtribunen, [[Riksvei 150|Ring 3]] og [[Sognsvannsbanen]]. Tomten dekket 30 000 kvadratmeter areal, inkludert næringseiendommene under tribunen. En ny reguleringsplan ble avvist av kommunen i 2000, men vedtatt i 2005.<ref>{{Cite web |url=https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |title=Utvikling av Ullevaal Stadion |publisher=[[Vital Forsikring]] |archiveurl=https://www.webcitation.org/5qtcPYh9M?url=https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |archivedate=2010-07-01 |accessdate=2010-07-01 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-01 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5qtcPYh9M?url=https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |arkivdato=2010-07-01 |url-status=død }}</ref> I 2008–09 bygde Vital et hotell, med 144 rom og kongressal for 800 personer. Utbyggingen omfattet også en utvidelse av kjøpesenteret. Totalt kostet dette 550 millioner kroner.<ref name="vitalna">{{Cite news |url=http://www.na24.no/imarkedet/arkiv/article1843868.ece |title=Trondheimsfirma bygger ut Ullevaal |work=[[Nettavisen]] |date=2007-09-05 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5qtbw5eP3?url=http://www.na24.no/imarkedet/arkiv/article1843868.ece |archivedate=2010-07-01 |accessdate=2010-07-01 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.na24.no/imarkedet/arkiv/article1843868.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-05 |arkiv-dato=2011-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110719225306/http://www.na24.no/imarkedet/arkiv/article1843868.ece |url-status=yes }}</ref> Prosjektet omfattet også bandybanen «Bergbanen» og et nytt klubbhus for [[Ullevål IL]].<ref name="bergbanen">{{Cite web |url=http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=446977&CatId=152799 |title=Nye Bergbanen med nytt klubbhus, ferdig 2008? |publisher=[[Ullevål IL]] |first=Bjørn |last=Jensen |archiveurl=https://www.webcitation.org/5qtcPYh9M?url=https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |archivedate=2010-07-01 |accessdate=2010-07-01 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-01 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5qtcPYh9M?url=https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |arkivdato=2010-07-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-05 |arkiv-dato=2011-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110720192259/https://www.vital.no/eiendom/prosjekter/prosjekt_ullevaal.html |url-status=yes }}</ref>

[[Fil:Ball in penalty area, Norway vs England, May 2012.jpg|thumb|{{F|Norge}} mot {{F|England}} i 2012 {{Byline|John Christian Fjellestad}}]]
Den 23. oktober 2005 satte Vålerenga ny tilskuerrekord med {{formatnum:24894}} i en seriekamp mot [[Rosenborg BK|Rosenborg]].<ref name="rbk" >{{Cite news|title=Tilskuerrekord i Eliteserien |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=2005-11-01}}</ref><ref>{{Cite news|title=VIF mot tilskuerrekord |work=[[Aftenposten]] |date=2005-10-12 |page=53}}</ref> Den 23. mars 2007 kjøpte NFF Lyns 13,07 % eierandel for 32,5 millioner kroner, og fikk med det full kontroll på Ullevaal.<ref>{{Cite news|title=Fotballforbundet kjøpte ut Lyn |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=2007-03-23 }}</ref> Etter Lyns nedrykk fra Tippeligaen etter 2009-sesongen, flyttet klubben hjemmekampene fra Ullevaal til Bislett. Det kostet Lyn 150 000 kroner per kamp å spille på Ullevaal, mens de fikk en hel sesong på Bislett for samme pris.<ref>{{Cite news |url=http://www.abcnyheter.no/node/100172 |title=Én Ullevaal-kamp = hel Bislett-sesong |work=ABC Nyheter |first=Atle |last=Jørstad |date=2009-11-26 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5qnTJqfhY?url=http://www.abcnyheter.no/node/100172 |archivedate=2010-06-27 |accessdate=2010-06-27 |url-status=dead }}</ref> 

Mens [[Eurovision Song Contest 2010]] ble arrangert på [[Stabæk Fotball|Stabæk]]s hjemmebane [[Telenor Arena]], måtte Stabæk leie Ullevaal for å spille tre av sine hjemmekamper i april og mai 2010.<ref>{{Cite news |url=http://www.budstikka.no/sport/stab-k/stabek-til-ullevaal-1.3497434 |title=Stabæk til Ullevaal |work=[[Budstikka]] |first=Mette |last=Sjølie |date=2009-11-06 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5qnV3JQ5u?url=http://www.nab.no/sport/trist-farvel-med-ullevaal-1.4958695 |archivedate=2010-06-27 |accessdate=2010-06-27 |url-status=dead }}</ref> 

I en undersøkelse i 2012 gjennomført av [[Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon]] blant kapteinene i Tippeligaen ble Ullevaal kåret til ligaens beste stadion, med en poengsum på 4,47 på en skala fra én til fem.<ref>{{Cite news |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8836297 |title=Lerkendal nest beste fotballbane |publisher=[[NRK]] |date=2012-11-28 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6CYl4tTGG?url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8836297 |archivedate=2012-11-30 |accessdate=2012-11-30 |url-status=dead }}</ref>

I løpet av 2013 og 2014 fikk Ullevaal sin hittil siste utbygging, ved at Tribune vest, også kjent som «Bendit-svingen» ble bygget ut. I tillegg til utvidelse av sitteplasser ble det samtidig også bygget en balkong i glass og 160 nye kontorplasser, og ytterligere 1750 kvadratmeter med næringsarealer.<ref>{{Kilde www|ref =  |url = http://www.vg.no/sport/fotball/landslaget/bygger-for-200-mill-bare-2800-nye-ullevaal-seter/a/10054731/ |tittel = Bygger for 200 mill. - bare 2800 nye Ullevaal-seter |utgiver = [[VG]].no |dato = 2012-10-11 }}</ref><ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2014/NFF-TV-Nye-Ullevaal-stadion-ferdigstilt/ |tittel = NFF TV: Nye Ullevaal stadion ferdigstilt |utgiver = [[Norges Fotballforbund]] |dato = 2014-08-28 |besøksdato = 2015-12-11 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141116203426/http://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2014/NFF-TV-Nye-Ullevaal-stadion-ferdigstilt/ |arkivdato = 2014-11-16 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|ref =  |url = http://www.aftenposten.no/100Sport/fotball/landslaget/Slik-kan-nye-Ullevaal-Stadion-bli-186121_1.snd |tittel = Slik kan nye Ullevaal Stadion bli |besøksdato = 2015-12-11 |utgiver = [[Aftenposten]].no |dato = 2011-11-03 }}</ref>
[[Fil:Ullevaal_Stadion_Norgesmesterskapet_2015_1._runde_Lyn-Vålerenga.jpg|miniatyr|Panorama av Ullevaal Stadion]]