Redigerer Ullandhaug (avsnitt)

== Bondegården ==
[[Fil:Iron age farm Ullandhaug in Stavanger.jpg|right|260px|thumb|Jernaldergårdens langhus]]
Ullandhaug grenser til [[Sola]] kommune i sør, mot [[Tjensvoll]] i nord, [[Madla]] i vest, og [[Hillevåg]] og [[Auglend]] i øst.

De eldste tegnene på folk på Ullandhaug er funnene av en pilespiss av [[skifer]] <ref>Arkeologisk museum i Stavanger. Gjenstand S2328.</ref> og en flintdolk.<ref>Arkeologisk Museum. Dolken var i utstillingen i 2011.</ref>

Den eldte bosetningen er fra [[folkevandringstiden]], ca. år 350 til 550. Gården lå ved toppen Lille Ullandhaug, med praktfull utsyn over [[Nord-Jæren]] og [[Hafrsfjord]]. En har senere forsøkt å rekonstruere gården og laget [[Jernaldergården]]. Jernaldergården er den eneste i sitt slag i Norge, gjenreist på restene etter en bondegård fra folkevandringstiden. De tre husene er innredet med utstyr og husgeråd, og det brenner levende ild på de opprinnelige ildstedene. Jernaldergården som stiftelse er faglig og administrativt underlagt [[Arkeologisk museum i Stavanger]].

Gården brant ned og ble forlatt en gang midt på [[500-tallet]]. Den lå øde i over 1400 år til den ble undersøkt av [[Bjørn Myhre]] i [[1967]] og [[1968]]. Allerede før utgravningene begynte var det en forutsetning at anlegget skulle restaureres på basis av funnene fra undersøkelsen. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i [[1975]]. Siden den tid har man arbeidet med å finne ut hvordan gården fungerte da den var bosatt. Alle husene hadde jordgulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv. Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager. På det ene huset er det et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette minner veldig om tilsvare skuten vi finner på [[Jærhus]]ene i senere tid.

Fra [[middelalderen]] har en et funn av en sølvskje med en [[latin]]sk tekst.<ref>Arkeologisk museum i Stavanger. Gjenstand S3819.</ref><ref>Kielland Thor og Helge Gjessing: Gammelt sølv i Stavanger amt, katalog over Stavanger museums sølvutstilling 1916 og de Stavangerske Guldsmeders historie, Stavanger museum, 1918, side 71.</ref> Den kan være fra andre halvdel av 1400-tallet. Den har en tekst om evig kjærlighet. Det kan ha vært en forlovelsesgave. Det er ikke navn eller initialer på den.

I 1567<ref>Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 4 A : Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567 Inntektbind IV, side 168.</ref> eide biskopen 0,5 [[vett]] korn i Ullandhaug. Omkring 1620 finner vi ikke biskopen som eier.<ref>Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Kristiansand, 1986.</ref> Noen har betalt leien (landskylden) i 1567, men om Ullandhaug var bosatt eller ble brukt som en tilleggsjord til en annen gård det vet vi ikke.

I 1594<ref>Arne Kvitrud: Fra kjerkeregnskapene i Stavanger 1594, 1595 og 1597 - http://www.kvitrud.no/1594-97%20dode%20i%20Stavanger.htm</ref> betalte Endre Ullandhaug tre spann korn i tiende. Han betalte ikke tiende i 1595 eller 1596. I 1595 ble en ikke navngitt kvinne fra Ullandhaug gravlagt i [[Stavanger domkirke]].<ref>Arne Kvitrud: Fra kjerkeregnskapene i Stavanger 1594, 1595 og 1597 http://www.kvitrud.no/1594-97%20dode%20i%20Stavanger.htm</ref> I 1602<ref>Bakkevig Oskar: Manntall – Dalane, Jæren, Ryfylke – 1602, 1603, 1613, udatert. Inneholder korntiendemanntall 1602, ledingsmanntall 1602, skattemanntall 1603 og skattemanntall 1613, side 13 og 14</ref> betalte Mikkel et halvt spann korn og Olav Ullandhaug ett  spann i [[tiende]] til kongen. Ullandhaug var da delt mellom [[Jåtten]] [[skipreide]] og [[Vår Frue sokn]], med en bonde på hver side av skillet. I 1603<ref>Bakkevik, side 36.</ref> betalte Olav Ullandhaug skatt og Mikkel var borte. I 1604-05<ref>Stavanger byarkiv, Privatarkiv Axel Kiellands samlinger, pakke 3.</ref> betalte likevel Mikkel Ullandhaug en [[vett]] korn i [[landskyld]]. I 1613<ref>Bakkevik, side 118.</ref> betalte Osmund Ullandhaug skatt. Da er også Olav borte.

Siden har gården blitt drevet.