Redigerer USAs senat (avsnitt)

== Prosedyre ==
[[USAs visepresident|Den amerikanske visepresidenten]] er ifølge grunnloven den formelle formannen i Senatet, men har kun stemmerett ved stemmelikhet. I tillegg velges en ''president pro tempore'' (dvs. midlertidig leder), normalt den lengst sittende senator fra flertallspartiet. Fra januar 2023 er dette [[Patty Murray]], en demokrat fra Washington.

''President pro tempore'' er mest et representasjonsverv, men i henhold til ''Presidential Succession Act'' av 1947 er innehaveren nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (nest etter visepresidenten og talsmannen i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]), dersom en president faller fra. Normalt styres imidlertid de daglige debattene på rundgang, ofte blant de ferskeste senatorene. Dette gjøres dels fordi disse har færre tyngre daglige oppgaver og dels som et ledd i opplæringen av nye medlemmer i de parlamentariske prosedyrene i Senatet.

En berømt del av Senatets prosedyre er den såkalte [[filibuster]]-taktikken. Dette vil si at en senator nekter å gi fra seg taleretten, i den hensikt å stoppe en avstemning fra å finne sted og dermed hindre en lov fra å bli vedtatt. Ifølge reglementet kreves det 60 stemmer for å avslutte en debatt («cloture»), og taktikken er derfor effektiv i mange saker. Et mindretall på 41 [[senator]]er kan således hindre et lovforslag i å bli vedtatt. Filibustere kan imidlertid ikke anvendes i budsjettsaker.

Rekorden for lengste filibuster innehas av [[Strom Thurmond]]. Han leste blant annet opp valglovene til 47 amerikanske delstater før en sekretær hentet ham ned av helsemessige grunner. Da hadde han snakket i 24 timer og 18 minutter.

Offisielt er Senatet sidestilt med Representantenes hus, men i praksis anses det for å være overordnet. Kun Senatet har jobben med å godkjenne presidentens kandidater til verv som regjeringsmedlemmer og føderale dommere. Ved riksrett er det Representantenes hus som reiser tiltale, mens Senatet dømmer. Det kreves 2/3 flertall for å avsette f.eks. en sittende president eller en føderal dommer.

Historisk sett ble senatorer oppnevnt av delstatsforsamlingene, dette for å sikre delstatenes fortsatte innflytelse over sentralmakten. Direkte valg ble innført ved 17. grunnlovstillegg av 1913.