Redigerer USAs invasjon av Panama (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Siden USA hadde kontroll av Panamakanalen helt fra 1904 fram til 1999 så hadde de en del militærbaser rundt denne sonen for å bevare sine interesser. Panamakanalen var et viktig strategisk området som USA ikke kunne miste.<ref name="Panamas historie – Store norske leksikon" />

Den 7. september 1977 så satte USAs president [[Jimmy Carter]] og leder av Panama, General Omar Torrijos, opp en avtale som ble kalt Torrijos-Carter traktatene, denne avtalen innebærer å overlevere Panamakanalen til Panama innen år 2000. Selv om kanalen ble satt under panamanske administrasjon, forble det militære baser i området, og en annen betingelse for overføringen var at kanalen ville forbli åpen for Amerikansk shipping.

Noriega fungert som en amerikansk etterretning ressurs og betalt informant av [[Central Intelligence Agency  |Central Intelligence Agency (CIA)]] fra 1967, inkludert den perioden da Bush var sjef for CIA (1976-1977).

Noriega fikk oppover på $ 100 000 per år fra 1960-tallet til 1980-tallet, da hans lønn ble økt til $ 200 000 per år. Han jobbet med Narkotika Administrasjonen for å begrense ulovlige narkotikaforsendelser, han var kjent for å samtidig akseptere betydelig økonomisk støtte fra narkotikalangere, fordi han lett kunne [[hvitvasking|hvitvaske]] penger, og gjennom Noriega fikk de beskyttelse fra [[DEA]] undersøkelser på grunn av hans spesielle forhold med CIA.

På midten av 1980-tallet begynte relasjoner mellom Noriega og USA å svekkes. I 1986 åpnet USAs president [[Ronald Reagan]] forhandlinger med generalsekretær Noriega, der ber han om at den panamanske leder skal gå av etter at han ble offentlig eksponert i [[The New York Times]] etter Seymour Hersh, og senere utsatt i Iran-Contras-skandalen. Reagan presset ham med flere narkotikarelaterte tiltaler i amerikanske domstoler; men siden utleveringslover mellom Panama og USA var svake, så ikke Noriega denne trusselen som troverdig, og dermed ikke gi etter til Reagans krav. I 1988 begynte Elliot Abrams og andre i [[Pentagon]] å få støtte for en amerikansk invasjon, men Reagan nektet På grunn av Bush 'bånd til Noriega gjennom sine tidligere stillinger i CIA og Task Force on Drugs, og deres potensielt negativ innvirkning på Bushs presidentkampanje. Senere forhandlinger involvert slippe narkotikahandel tiltale. I mars 1988 ble et kuppforsøk mot regjeringen i Panama motstått av Noriega styrker. amerikanske militære planleggere begynte å forberede beredskapsplaner for aksjon mot Panama.

USA og Noriega sitt forhold forverret seg betydelig da George H. W. Bush vant presidentvalget i USA i 1989. Dette førte til et voldspreget valg i Panama mai samme året. Mye antiamerikanske følelser ble uttrykt voldelig i valget, spesielt mot USA sin hovedmann Guillermo Endara. Da det kom til opptelling av stemmene i valget så ble dette avlyst av [[nasjonalgarden]], og valget ble deretter annulert. Noregia tok dermed makten i Panama etter valget, og innførte unntakstilstand og beskyldte sin motstander Guillmermo Endara for å være USA sin politiske dukke og ikke representere Panama sitt folks interesser.

Ettersom spenningene fortsatte å eskalere, så forsterket USA kanal-sonen militært, og økte tempoet i opplæringsvirksomhet og andre aktiviteter for å legge press på Noriega.

I oktober 1989 ble Noriega utsatt for et annet kuppforsøk av medlemmer fra “Panamans Defense Forces” (PDF), ledet av Major Moisés Giroldi. Bush erklærte at USA ikke ville forhandle med en kjent narkotikaselgeren og nektet å ha noe kjennskap til Noriega engasjement med narkotikahandel før hans tiltale februar 1988. Selv om Bush hadde møtt med Noriega mens han var direktør for CIA og hadde vært styreleder i “Task Force on Drugs” mens han var visepresident.

15. desember, den panamanske generalforsamling vedtok en resolusjon som erklerte at handlingene til USA hadde forårsaket en tilstand av krig til å eksistere mellom Panama og USA.

Følelsen av krisen ble sterkt forsterket av en hendelse neste dag. Fire amerikanske militært personell ble stoppet ved en veisperring rundt klokken 21 utenfor PDF hovedkvarter i El Chorrillo i [[Panama by]]. De fire offiserene var Marine kaptein Richard E. Hadded, Marine løytnant Michael J. Wilson, Hær kaptein Barry L. Rainwater, og Marine premierløytnant Robert Paz. De fire offiserer hadde forlatt Fort Clayton militærbase og var på vei for å spise middag på Marriott Hotel i sentrum av Panama by. Det amerikanske Departementet for forsvar rapportert at tjenestemenn hadde vært ubevæpnet og i en privat bil og at de forsøkte å flykte fra åstedet etter at bilen deres ble omringet av en rasende folkemengde av sivile og PDF-tropper. PDF hevdet senere at amerikanerne var bevæpnet og på et rekognoseringsoppdrag. PDF åpnet ild mot de fire offiserene som de forsøkte å flykte fra en rasende mobb. Løytnant Paz ble dødelig såret av en runde som gikk inn bak på bilen og traff ham i ryggen. Kaptein Hadded, føreren av bilen, ble også såret i foten. Paz ble kjørt til Gorgas Army Hospital, men døde av sine sår.

Ifølge amerikanske militære kilder, en amerikansk marineoffiser og hans kone var vitne til hendelsen, og ble senere pågrepet av panamanske Defense Force soldater. Mens de var i politiets varetekt, ble de overfalt av PDF-soldater. Den amerikanske marineoffiser tilbrakte to uker på sykehuset. Hans kone ble ikke skadet, men ble seksuelt truet av PDF-soldater.