Redigerer UNESCO (avsnitt)

== Historie ==

UNESCO og dens mandat for internasjonalt intellektuelt samarbeid kan spores tilbake til Folkeforbundet resolusjon av 21. september 1921 for å velge en kommisjon som skulle utrede spørsmålet.<ref>League of Nations. Records of the Second Assembly.  Plenary Meetings.  5 September - 5 October 1921. Geneva. P. 313</ref> Den internasjonale komiteen for intellektuelt samarbeid (ICIC) ble offisielt opprettet 4. januar 1922 som et rådgivende organ sammensatt av personer valgt på grunnlag av deres personlige kvalifikasjoner. Det internasjonale instituttet for intellektuelt samarbeid (IIIC) ble deretter opprettet i Paris den 9. august 1925, for å fungere som den utøvende organ for ICIC.<ref name="unesdoc.unesco.org">{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0007/000790/079049eb.pdf |title=UNESCO. (1987). A Chronology of UNESCO: 1947-1987. Paris, December 1987. LAD.85/WS/4 Rev. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> Arbeidet disse organisasjonene utførte ble i all hovedsak avbrutt av utbruddet av [[andre verdenskrig]]. 
{|class="wikitable" style="float:right; width:400px;"
|+De første 20 landene
|
UNESCOs kontitusjon trådte i kraft 4. november 1946 etter at de første 20 landene hadde ratifisert den. 
{{columns-list|colwidth=10em|
*{{flagg|Brasil|lenke}}
*{{flagg|Canada|lenke}}
*{{flagg|Kina|lenke}}
*{{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}}
*{{flagg|Danmark|lenke}}
*{{flagg|Dominikanske republikk|lenke}}
*{{flagg|Egypt|lenke}}
*{{flagg|Frankrike|lenke}}
*{{flagg|Hellas|lenke}}
*{{flagg|India|lenke}}
*{{flagg|Libanon|lenke}}
*{{flagg|Mexico|lenke}}
*{{flagg|New Zealand|lenke}}
*{{flagg|Norge|lenke}}
*{{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}
*{{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
*{{flagg|Tyrkia|lenke}}
*{{flagg|Storbritannia|lenke}}
*{{flagg|USA|lenke}}
*{{flagg|Østerrike|lenke}}
}}
|}

Etter signering av [[Atlanterhavserklæringen]] og [[Erklæringen om De forente nasjoner]] begynte Konferansen av allierte utdanningsministre (CAME) med møter i London som pågikk fra 16. november 1942 til 5. desember 1945. Den 30. oktober 1943 ble behovet for en internasjonal organisasjon uttrykt i Moskva-erklæringen, en avtale signert av Kina, Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Dette ble etterfulgt av ideer framlagt under [[Dumbarton Oaks-konferansen]] 9. oktober 1944. Etter forslag fra CAME og i samsvar med anbefalingene fra [[FN-konferansen om internasjonal organisasjon]] (UNCIO), holdt i San Francisco i april-juni 1945, ble en FN-konferans for etablering av en pedagogisk og kulturell organisasjon (ECO/CONF) sammenkalt i London 1. til 16. november 1945 med 44 regjeringer representert. En markant skikkelse i initiativet for UNESCO var [[Rab Butler]], [[Storbritannia]]s [[utdanningsminister]].<ref>{{Kilde www |url=http://hansard.millbanksystems.com/lords/1949/jan/26/the-work-of-unesco |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-11 |arkiv-dato=2017-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171019103837/http://hansard.millbanksystems.com/lords/1949/jan/26/the-work-of-unesco |url-status=yes }}</ref> På ECO/CONF ble UNESCOs statutter introdusert og signert av 37 land, og en forberedende kommisjon ble etablert.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001176/117626e.pdf |title=United Nations Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Held at the Institute of Civil Engineers, London, from 1 to 16 November 1945. ECO/Conf./29. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> Den forberedende kommisjon opererte mellom 16. november 1945 og 4. november 1946 - datoen da UNESCOs statutter trådte i kraft med deponeringen av den tjuende ratifikasjonen av en medlemsstat.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001176/117626e.pdf |title=Constitution of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. 16 November 1945. United Nations Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Held at the Institute of Civil Engineers, London, from 1 to 16 November 1945. ECO/Conf./29. P. 93. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> 

Den første generalkonferansen fant sted fra 19. november til 10. desember 1946, og valgte [[Julian Huxley]] til stillingen som generaldirektør.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001145/114580e.pdf |title=UNESCO. General Conference, 1st Session. (1947). General Conference, First Session, held at UNESCO House, Paris, from 20 November to 10 December 1946. UNESCO/C/30 &#91;1 C/Resolutions&#93;. (Paris.) Item 14, p. 73. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-07-01}}</ref> Konstitusjonen ble endret i november 1954 da Generalkonferansen besluttet at medlemmer av hovedstyret skulle være representanter for regjeringene i de stater som de var borgere av og ikke skulle, som før, handle som enkeltpersoner.<ref>[http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001145/114586e.pdf UNESCO. General Conference, 8th Session. (1955). Records of the General Conference, Eighth Session], [[Montevideo]], 1954: Resolutions. 8 C/Resolutions. (Paris.) Resolution II.1.2, p.12.  UNESDOC database</ref>
Denne endringen i styresett skilte seg fra UNESCOs forgjenger, CICI, i forhold til hvordan medlemslandene ville fungere sammen innen organisasjonens kompetanseområder. Etter som medlemslandene har jobbet sammen over tid for å realisere UNESCOs mandat har politiske og historiske faktorer formet organisasjonens virksomhet spesielt under den kalde krigen, avkoloniseringsprosessen og oppløsningen av Sovjetunionen.

Blant de store prestasjonene i organisasjonen er arbeidet mot rasisme, for eksempel gjennom innflytelsesrike uttalelser om rase som startet med en erklæring fra antropologer (blant dem var [[Claude Lévi-Strauss]]) og andre forskere i 1950<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001269/126969eb.pdf |title=UNESCO. (1950). Statement by experts on race problems. Paris, 20 July 1950. UNESCO/SS/1. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> og som konkluderte med 1978-erklæringen om rase og rasefordommer.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001140/114032e.pdf |title=UNESCO. General Conference, 20th Session. (1979). Records of the General Conference, Twentieth Session, Paris, 24 October to 28 November 1978. 20 C/Resolutions. (Paris.) Resolution 3/1.1/2, p. 61. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> I 1956 trakk Sør-Afrika seg fra UNESCO da de mente at noen av organisasjonens publikasjoner var en "innblanding" i landets "rasistiske problemer."<ref>UNESCO. Executive Board, 42nd Session. (1955). Report of the Director-General on the Activities of the Organization (March–November 1955). Paris, 9 November 1955. 42 EX/43. Part I Relations with Member States, paragraph 3.</ref> Sør-Afrika sluttet seg til organisasjonen igjen i 1994 under ledelse av [[Nelson Mandela]].

Blant UNESCOs tidlige arbeid innen utdanning var pilotprosjektet på grunnleggende utdanning i Marbial Valley, Haiti, som begynte i 1947.<ref>The Haiti pilot project: phase one, 1947-1949. (1951). Monographs on Fundamental Education IV. UNESCO: Paris.</ref> Dette prosjektet ble fulgt av ekspertoppdrag i andre land, for eksempel et oppdrag i Afghanistan i 1949.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0005/000590/059046eb.pdf |title=Debiesse, J., Benjamin, H. and Abbot, W. (1952). Report of the mission to Afghanistan. Educational Missions IV. ED.51/VIII.A. (Paris.) UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> I 1948 anbefalte UNESCO at medlemsstatene skulle gjøre gratis grunnutdanning obligatorisk og universell.<ref>{{cite web | url = http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001145/114591e.pdf#xml=http://unesdoc.unesco.org/ulis/cgi-bin/ulis.pl?database=&set=4CFE6AEC_1_103&hits_rec=1&hits_lng=eng |title=UNESCO. General Conference, 2nd Session. (1948). Resolutions adopted by the General Conference during its second session, Mexico, November–December 1947. 2 C/Resolutions. (Paris.) Resolution 3.4.1, p. 17. UNESDOC database |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>
I 1990 ble World Conference on Education for All holdt i [[Jomtien]], Thailand, der ble det lansert en global bevegelse for å gi grunnutdanning for alle barn, ungdom og voksne<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0009/000975/097551e.pdf |title=UNDP, UNESCO, UNICEF, and The World Bank. (1990). Final Report. World Conference on Education for All: Meeting Basic Education Needs. 5–9 March 1990, Jomtien, Thailand. (WCEFA Inter-agency Commission: New York). UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> Ti år senere, i 2000, ble World Education Forum holdt i [[Dakar]], Senegal, hvor medlemsregjeringer forpliktet seg til å oppnå grunnutdanning for alle innen 2015.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001211/121147e.pdf |title=UNESCO. (2000). The Dakar Framework for Action. Education for All: meeting our collective commitments (including six regional frameworks for action). World Education Forum, Dakar, Senegal, 26–28 April 2000. ED.2000/WS/27. (Paris). UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>

[[Fil:Abu Simbel relocation by Zureks.jpg|thumb|Modell av tempelet i [[Abu Simbel]] som viser tidligere og nåværende plassering i forhold til vannstanden i [[Nilen]]. ]] 
UNESCOs tidlige virksomhet innen kultur inkluderer blant annet Nubia-kampanjen, som ble lansert i 1960.<ref>{{cite web | url = http://unesdoc.unesco.org/images/0004/000419/041943eb.pdf |title=UNESCO. General Conference, 21st Session. (1980). International Campaign to Save the Monuments of Nubia: Report of the Executive Committee of the Campaign and of the Director-General. 26 August 1980. 21 C/82. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>
Formålet med kampanjen var å flytte det store tempelet i [[Abu Simbel]] for å forhindre at det ble oversvømt av Nilen etter byggingen av [[Aswandammen]]. Arbeidet tok 20 år og 22 monumenter og arkitektoniske komplekser ble flyttet. Dette var den første og største i en rekke kampanjer som inkluderer prosjekter i [[Mohenjo-Daro]] (Pakistan), [[Fez (Marokko)|Fez]] (Marokko), [[Katmandu]] (Nepal), [[Borobudur]] (Indonesia) og på [[Akropolis]] (Hellas). Organisasjonens arbeid med kulturarv førte i 1972 til opprettelsen av Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001140/114044e.pdf |title=Convention concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage. Paris, 16 November 1972. UNESCO. General Conference, 17th Session. Records of the General Conference, Seventeenth Session, Paris, 17 October to 21 November 1972. Volume I: Resolutions, Recommendations. 17 C/Resolution 29. Chapter IX Conventions and Recommendations, p. 135. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> [[Verdensarvkomiteen]] ble etablert i 1976 og de første stadene ble skrevet inn på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] i 1978.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0003/000347/034793eb.pdf |title=UNESCO. Intergovernmental Committee for the Protection of the World Cultural and Natural Heritage, Second Session. Final Report. Washington, DC, 5–8 September 1978. CC-78/CONF.010/10 Rev. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> 

Et mellomstatlig møte i UNESCOs regi i Paris i desember 1951 førte til etableringen av [[CERN|Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning]] (CERN) i 1954.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001137/113790e.pdf |title=UNESCO. Executive Board, 26th Session. Resolutions and decisions adopted by the Executive Board at its twenty-sixth session. (7 June to 9 July 1951). Paris, 27 July 1951. 26 EX/Decisions. Item 7 Programme, Resolution 7.2.2.1, p. 9. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> 

I 2011 ble Palestina medlem i UNESCO etter en avstemning der 107 medlemsland støttet inlemmelsen og 14 var imot.<ref>{{cite web|url=http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/general_conference_admits_palestine_as_unesco_member_state/|title=General Conference admits Palestine as UNESCO Member|date=2011-10-31|accessdate=2011-12-11}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/palestinianauthority/8860951/US-withdraws-Unesco-funding-after-it-accepts-Palestinian-membership.html |title=US withdraws Unesco funding after it accepts Palestinian membership |first=Adrian |last=Blomfield |publisher=''The Telegraph'' |date=31. oktober 2011 |accessdate=31. oktober 2011}}</ref> 
Lover vedtatt i USA i 1990 og 1994 gjør at landet ikke kan bidra økonomisk til noen FN-organisasjon som aksepterer Palestina som fullverdig medlem.
Som et resultat trekker de sin støtte, som står for om lag 22 % av UNESCOs budsjett.<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2011/11/01/world/middleeast/unesco-approves-full-membership-for-palestinians.html |title=Unesco Approves Full Membership for Palestinians |first1=Steven |last1=Erlanger |first2=Scott |last2=Sayare |publisher=''The New York Times ''|date=31. oktober 2011 |accessdate=31. oktober 2011}}</ref> Israel reagerte også på Palestinas adgang til UNESCO ved å fryse Israels innbetalinger til UNESCO og legge sanksjoner på [[Den palestinske selvstyremyndigheten]],<ref>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/after-unesco-vote-israeli-sanctions-on-palestinian-authority-anger-u-s-1.393600|title=After UNESCO vote, Israeli sanctions on Palestinian Authority anger U.S.|publisher=Haaretz|date=2011-11-04|accessdate=2011-12-11}}</ref> med begrunnelsen at Palestinas adgang ville være skadelig "for potensielle fredsforhandlinger".<ref>{{cite news|url=http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST|publisher=CNN|title=Israel freezes UNESCO funds|date=2011-12-03|accessdate=2011-12-11|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111106053150/http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST|archivedate=2011-11-06|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-12-11|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111106053150/http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST|arkivdato=2011-11-06|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-12 |arkiv-dato=2011-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106053150/http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST |url-status=unfit }}</ref> President Donald Trump varslet i 2017 at USA ville melde seg ut av UNESCO. Utmeldelsen gjelder fra 1. januar 2019. Israel meldte seg også ut fra samme dato.<ref name=Utmeldelse>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-rLaLQl.html|tittel=USA og Israel har forlatt UNESCO|besøksdato=2019-01-07|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref>