Redigerer Tysklands historie (1918–1933) (avsnitt)

== Etymologi ==
{{Utdypende|Republikk|Fristat}}
{{Tyskhistorie}}
Samtidige talsmenn og motstandere av [[republikk]] snakket alle om den ''tyske republikk'' (''Deutsche Republik''). I nasjonalforsamlingen av 1919 forsøkte begge sosialdemokratiske partiene &ndash; [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] og [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands|USPD]], å innføre denne benevnelsen som statsnavn, ettersom benevnelsen ''riket'' hadde en såpass dårlig klang i utlandet. De liberale partiene, deriblant forfatningsjuristen [[Hugo Preuss]] i det liberale partiet ''[[Deutsche Demokratische Partei]]'', ønsket å bevare det tradisjonelle navnet ''det tyske riket'', og fikk støtte av representantene fra ''[[Deutsche Zentrumspartei]]'' og ''[[Deutschnationale Volkspartei]]''. Senere kom deler av de borgerlige partiene likevel frem til at republikken ikke fortjente det gamle navnet. Ordlyden i Artikkel 1 i forfatningen &ndash; ''«det tyske rike er en republikk»'', var derfor også et kompromiss.

Interessant nok valgte de ikke benevnelsen [[Fristat]]. Fristat er det tyske navnet på republikk, og ble valgt av [[tysk språkpurisme|tyske språkpurister]] på 1700- og 1800-tallet, som ønsket å rense det tyske språket for fremmedord. I 1918 ble bruken av benevnelsen Fristat aktualisert, ikke bare av rene språkpuristiske grunner, men også fordi det avledede franske ordet ''république'' ble assosiert med Frankrike, som hadde vært Tysklands fiende under første verdenskrig. De fleste tyske delrepublikkene tok i bruk benevnelsen ''Fristat''. Unntakene var Baden (republikk), Hessen (folkestat), Württemberg (fri folkestat), Thüringen (land) og byene Bremen, Hamburg og Lübeck (frie Hansabyer).

Tilknytningen til byen [[Weimar]] ble opprinnelig bare brukt i sammenheng med forfatningen. Først ved republikkens 10-årsjubileum i 1929 snakket de konservative, nasjonalsosialistene og kommunistene om ''Weimarrepublikken''. I 1932 ble denne benevnelsen benyttet av den republikkvennlige avisen ''[[Vossische Zeitung]]'' i Berlin

[[Arthur Rosenberg]]s verk fra 1935 hadde tittelen ''Geschichte der deutschen Republik'',<ref name="Rosenberg-1935" /> mens nyere utgaver og andre bøker benyttet benevnelsen ''Weimarrepublikken'' i tittel eller undertittel. Først etter andre verdenskrig ble det politisk konsensus for å bruke benevnelsen i journalistikk og historisk forskning. Første verk med tittelen «Weimar-republikken» &ndash; skrevet av [[Ferdinand Friedensburg]], utkom i 1946.<ref name="Friedensburg-1946" />

Forbundsrepublikken (1949&ndash;1990) ble ofte referert til som [[Tysklands historie (1945–1990)|Bonnrepublikken]] og «den andre republikken», i motsetning til «den første republikken» fra Weimar. Idag benyttes de tre benevnelsene ''Weimarrepublikken'', ''Bonnrepublikken'' og [[Tysklands historie (etter 1990)|Berlinrepublikken]] for å skille mellom de tre demokratiske periodene av Tysklands historie.<ref name="Ullrich-187–207" />